Odin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For mannsnavnet Odin, se Odin (navn).
Odin
Odin
Odin
Trossystem Norrøn mytologi
Religionssenter Skandinavia
Originalt navn Òðinn
Foreldre Bor og Bestla
Søsken Vilje og Ve
Make Frigg
Barn Balder, Hod og Hermod (Frigg) - Tor (Fjorgyn) - Våle (guddom) (Rind) - Vidar (Grid)
Aspekt Krig, visdom, trolldom, diktning
Bosted Valaskjalv
Symboler Gugne, Draupne
Tekster Ynglingesaga
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland.
Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet.
Odin som vandringsman av Georg von Rosen 1886

Odin (norr. Óðinn) er den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.

En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen teori går ut på at han er en videreføring av en gammel indo-europeisk fars- eller dødsgud, men klare sjamanistiske trekk.[trenger referanse] Han er senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.

Odins bolig heter Valaskjalv[1], der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.

Ynglingeætten, som de tidligste norske rikskongene (blant annet Harald Hårfagre) tilhørte, skal ha hatt Odin som stamfar. Snorre tar opp denne myten i sin Ynglingesaga, og skildrer Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i Gamle Sigtuna. Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidssommes saga, som ble skrevet rundt 1300, innledes med disse ordene: «Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at Tyrkere og Asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.»[2]

Valhall[rediger | rediger kilde]

Odin styrer i Valhall. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem.[3] Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre.

Maten får de fra galten Særimne. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen.[4] Kokken her heter Andrimne, og kjelen Eldrimne. Geita Heidrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle.[5] Odin selv drikker bare vin, det er både mat og drikke for ham. Det er valkyriene Hrist og Mist som bringer Odin hans drikkehorn.

Geiten Heidrun og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet Yggdrasil.

Odins kunnskap[rediger | rediger kilde]

Odin er bl. a. kunnskapens og visdommens gud. Sin kunnskap fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn (Mimes brønn).[6] Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Mime ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med.

Men en dag var han fortvilet over alt han ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da viste verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.

Odins dyr[rediger | rediger kilde]

Han har en hest, Sleipner, som navigerte verden med sine åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner, og den løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta.

På hver skulder har han en svart ravn, henholdsvis Hugin og Munin («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.

Han har to ulver, Gere og Freke. Begge navnene betyr grisk/grådig.

Han eier også grisen Særimne som gir mat til alle i Vallhal. Det er han som slaktes og spises hver dag, for å gjenoppstå til neste dags servering.

Odins tilnavn[rediger | rediger kilde]

Odin hadde mange navn. Mange av dem kommer av at folk har måttet oversette hans navn til sitt eget språk, mens andre gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han kunne omskape seg til hva det skulle være.

Allfader (han er far til alle guder), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Båløyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Gaut, Herjan, Hrosshårsgråne (hross = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Roptaty (Hroptatýr), Rosterus (hos Saxo, truleg = Hroptr), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader (han er fosterfar til alle som faller i val), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grimnesmål, vers 6 i Den eldre Edda
  2. ^ Sturlaug den arbeidssommes saga, oversatt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson (fra Heimskringla.no)
  3. ^ Grimnesmål, vers 23
  4. ^ Grimnesmål, vers 18
  5. ^ Grimnesmål, vers 25
  6. ^ Voluspå, vers 29
  7. ^ Grimnesmål, vers 46-50

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ola Svein Stugu: Historie i bruk (s. 55), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0
  • Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]