Den yngre Edda
Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammelt skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220.
Snorre skrev også Heimskringla og muligens Egils saga.
Innhold
[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen Edda var opprinnelig navn på Snorres lærebok i skaldskap. Etter at et eldre manuskript med dikt om norrøn mytologi ble oppdaget i 1643, ble det nyfunne bokverket kalt Den eldre Edda for å skille det fra Snorres verk, som ble hetende Den yngre Edda.
Hva selve ordet edda betyr, vet man ikke, men det antas enten å ha sammenheng med ordet oldemor (jf. Rigstula), altså «historier fra oldemors tid», være en avledning av óðr («diktning») eller en form av det latinsk edo («jeg gir ut, framstiller»).
Innhold[rediger | rediger kilde]
Den yngre Edda er sannsynligvis et forsøk på å redde skaldekvad (diktning av profesjonelle poeter eller skalder) og norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av kristendommen. De gamle mytene blir flettet inn i en historie om en svensk konge som reiser til Åsgard for å treffe den «hedenske treenighet» som alle var Odin i ulike skikkelser. Boka begynner med en prolog, der skapelsen av verden og røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene, blir beskrevet. Etter prologen blir boka så delt inn i tre deler.
Gylvaginning - første del[rediger | rediger kilde]
Gylvaginning er ment som en introduksjon for unge skalder om de gamle mytene. Det handler om den svenske kongen Gylves møte med æsene. Svenskekongen Gylve omskaper seg til en olding og kaller seg Ganglere, som betyr den «gangtrette», og besøker Åsgard i håp om å finne ut alt om de hedenske gudene og deres visdom.
I Åsgard treffer Gylve Odin, i skikkelsen til de tre gudene Høye (Hár), Jevnhøyde (Jafnhár) og Tredje (Þriði). Gjennom en samtale får vi vite alt om den norrøne gudelæren. De tre gudene forteller oss hele deres historie, helt fra urtiden via Ragnarok og inn i den nye tid, og om livet i Åsgard. Men de tre gudene er bare et bedrag, og Gylvaginning betyr da også «bedraget av Gylve.» Gylvaginning er i grove trekk basert på kvad fra Den eldre Edda, men noen steder kan man oppdage at Snorre har diktet til litt selv også.
Skaldskaparmål - andre del[rediger | rediger kilde]
I Skaldskaparmål forteller Snorre om bruken og betydningen av skaldediktningen. Han gir en grundig innføring i diktspråket, og vi hører om enkelte myter og sagn. Det gis også en forklaring med eksempler på bildebruken (metaforikken) i skaldekvad. Snorre forklarer bruken av heiti som er bruk av høytidsord med poetisk språk som «Gangar» istedenfor «hest» og kjenning som er et mer komplisert bilde i flere ledd som oftest med en sammenligning, eksempelvis «Hvalens vei» for havet.
Háttatal - tredje del[rediger | rediger kilde]
Denne delen består av diktet «Háttatal» og en rekke forklaringer. Det er en videreføring av kvad Snorre diktet til ære for kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson første gang han var i Norge. Ved hjelp av dette diktet demonstrerer også Snorre skaldediktningens spennvidde; versemålet skifter fra strofe til strofe. Snorre bruker over 100 ulike typer med bokstavrim. Dette indikeres da også av tittelen på diktet, «Háttatal» betyr versemålenes rekke.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
