Torgerd Hølgebrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget i Hjørungavåg, vignett til Heimskringla, Gerhard Munthe, 1899
Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, Halfdan Egedius, 1899

Torgerd Hølgebrud eller Torgerd Holgebrud (norrønt: Þorgerðr Holgabrúðr) er en mytologisk kvinnefigur i norrøn mytologi. Torgerd er framstilt som en guddom, en skytsånd eller en valkyrie, men også i andre skikkelser.[1] Hun forekommer i kilder som spesielt er knyttet til Håløygætten og ladejarlene.

Torgerd skal være datter til den mytiske kong Hølge, som har gitt navn til Hålogaland. Hun knyttes dermed også til håløygjarlene, som ladejarlene nedstammet fra. Torgerd har blitt tolket som en urgammel fruktbarhetsdise, men disene var også forbundet med et krigersk aspekt. Disene kunne opptre som beskyttere av viktige ætter og hører til de eldste lag i den førkristne norrøne religionen. Håkon jarl viste stor hengivenhet for Torgerd og betraktet henne som sin ættegudinne.[2]. Torgerd kan også betraktes som Hølgis brud, ikke datter.[3]

Slaget ved Hjørungavåg[rediger | rediger kilde]

Sagaene beretter at Håkon jarl selv påkalte Torgerd i kampen mot jomsvikingene under slaget ved Hjørungavåg i 986.[4] Da Håkon møtte sterk motstand fra jomsvikingene, ba han sin skytshelgen Torgerd om hjelp. Hun satte som krav at han måtte ofre sin sønn, og Håkon fikk da trellen Tormod Kark til å drepe sønnen Erling. Etter dette kom et voldsomt uvær med haglskurer over kamparenaen. I uværet fikk jomsvikingene se at Torgerd og søsteren Irpa sto i Håkons skip og skjøt piler fra hver finger, og hver pil drepte en jomsviking.

Referanser[rediger | rediger kilde]