Gustav Storm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Storm
Født18. juni 1845[1][2]Rediger på Wikidata
Rendalen
Død23. feb. 1903[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Bygdøy
BeskjeftigelseHistoriker, skribent, filolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[3]
FarOle Johan Storm
SøskenJohan Storm
Oscar Wilhelm Eugen Storm
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
UtmerkelserKommandør av Isabella den katolskes orden
Ridder av Nordstjerneordenen
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltHistorie,[4] middelalderens litteratur,[4] norsk litteraturhistorie[4]

Gustav Storm (født 18. juni 1845 i Rendalen, død 23. februar 1903 i Kristiania) var en norsk historiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Storm tok filologisk embedseksamen i 1868, og debuterte straks deretter som historisk kritiker og polemiker med avhandlingen Om den gamle norrøne literatur (1869), som ble fortsatt med den banebrytende tekstkritiske arbeidet Snorre Sturlassons historieskrivning (1873). I 1874 tok han doktorgraden. Han ble universitetsstipendiat i 1875 og i 1877 professor i historie ved Kristiania universitet. Der kom han til å utøve stor innflytelse ikke bare som lærer, men også på universitetets administrative forhold og dets vitenskapelige virksomhet som generalsekretær i Videnskabsselskabet i Christiania, nå Det Norske Videnskaps-Akademi, i årene 1884–1903.[5] På sitt hovedområde, Norges historie i middelalderen, utførte Storm et veldig nyskapningsarbeide, som tok form av en stor mengde avhandlinger i historiske, filologiske og geografiske fagtidsskrifter. Han oversatte de gamle kongesagaene til norsk for den store folkeutgaven som utkom i 1899.

Storms avhandling fra 1894 om det norske riksvåpenet, er fortsatt den mest grunnleggende og vitenskapelige behandling av dette våpenets oppkomst og tidlige utvikling i middelalderen.[6] Blant annet drøftet han Snorres skildring av kong Magnus Berrføtts bruk av løven, og konkluderte med at skildringen er uhistorisk, og bare beskriver kongevåpenet på den tid Snorre skrev kongesagaen.

Gustav Storm engasjerte seg i den nordiske erobringen av Normandie rundt år 900. Den danske historikeren Johannes Steenstrup (1844-1935)[7] tok i bruk normanniske krøniker - særlig den Dudo av Saint-Quentin rundt 1020, for å motbevise sagatradisjonene. Storm påpekte at verken norsk-islandske sagaer, Saxo fra Danmark eller normanniske skribenter som Dudo kan anses som spesielt troverdige kilder til 800-tallets hendelser, men heller bærer preg av sagnkretser rundt skikkelser som Gange-Rolv og Ragnar Lodbrok.[8] I sin siste avhandling tok Storm for seg kong Sverres herkomst og mente at Sverre faktisk var kongesønn. Til støtte for sin oppfatning brukte Storm engelske skrifter fra 1100-tallet, spesielt Benedict av Peterborough, som i Gesta Henrici secundi[9] («Henrik 2.s gjerninger») fra ca 1180 omtaler tronstridene i Norge uten å dra Sverres kongelige byrd i tvil, selv om Benedict som geistlig var en av Sverres hovedmotstandere.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Stenersens forlags «folkeutgave» av Snorres Heimskringla, «Norges kongesagaer», ble oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. Bildet viser tittelbladet til 1914-utgaven rikt dekorert av Gerhard Munthe.
  • Om den gamle norrøne literatur (1869)
  • Snorre Sturlassons historieskrivning (1873)
  • Sagnkretsene om Karl den Store og Didrik af Bern hos de nordiske folk (1874)
  • Ragnar Lodbrok og Lodbrokssønnerne (1877)
  • Kritiske bidrag til vikingetidens historie (1878)
  • Vikingetidens tidligste udgangspunkter (1879)
  • Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter (1881)
  • Maria Stuart (1891)
  • Christofer Columbus og Amerikas opdagelse (1892)
  • Olav den Hellige (1893)
  • Norges gamle Vaaben, Farver og Flag (1894)
  • Dronning Margretes valg i Norge (1900)

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12904240r[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016932387, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ Dahl, Ottar: «Gustav Storm» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 25. mars 2024 fra [1]
  6. ^ Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Internet Archive
  7. ^ Tiemroth, Jens Henrik: «Johannes Steenstrup» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 25. mars 2024 fra [2]
  8. ^ Ottar Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-01593-9 (s. 209-10)
  9. ^ The chronicle of the reigns of Henry II and Richard I, Internet Archive
  10. ^ Ottar Dahl: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre (s. 226)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Gustav Storm – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden