Bor (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bor (også skrevet Borr eller Burr) er i norrøn mytologi far til gudene Odin, Vilje og Ve. Deres mor er Bestla, en datter av Boltorn. Han var sønnen til Bure, som ble til da kua Audhumbla slikket på en sten.

Bor nevnes i Gylfaginning i Snorre Sturlasons Den yngre Edda.

[Búri] gat son þann er Borr er nefndr. Hann fekk þeirar konu er Bestla er nefnd, dóttir Bölþorns jötuns, ok gátu þau þrjá sonu. Hét einn Óðinn, annarr Vili, þriði Vé.

(Norrøn tekst)
Han ([Bure]) fekk ein son som heitte Bor. Bor fekk til kone ei som heitte Bestla, dotter åt jotunen Boltorn. Dei fekk tre søner. Den eine heitte Odin, den andre Vile (Vilje), den tredje .
(Den yngre Edda, oversatt av Erik Eggen, Det norske samlaget, 1973)

Bor nevnes ikke igjen i Den yngre Edda. I skaldediktning og Den eldre Edda blir Odin av og til referert til som Bors sønn som en fast kjenning, men det blir ikke gitt noen videre informasjon om Bor. Han blir også nevnt som far til Odin i Voluspå vers 4 under navnet Bur:

Før Burs sønner
støtte landene opp,
de som mektige
Midgård skapte;
sol skinte sørfra
på salens steiner,
da grodde grunnen
med grønne vekster[1]

Bors rolle i mytologien er uklar, og fungerte antagelig som et nødvendig mellomledd i slektslisten til Odin, og det finnes ingen indikasjon på at han ble tilbedt i norrøn religion.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steinsland & Sørensen (1999): Voluspå. Oslo: Pax Forlag. ISBN 82-530-2136-4. Side 10