Surt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler ildjetten. For kommunen i Libya, se Surt (Libya).
Surt er i norrøn mytologi en ildjotne som vokter Muspelheim med et sverd av ild.
Under ragnarok raser Bifrost sammen idet Surt rir over den. Frøy mangler sitt sverd i kampen, og Surt dreper ham og starter en verdensbrann som legger alt i aske.[1]
I Voluspå står det:
- Surt går sørfra med skogs skade (en kjenning for «ild»),
- valgud-sol fra sverdet skinner,
- grusfjell ramler, gygrer tumler,
- menn går henover helveien, himmelen revner.[2]
Surt nevnes ingen andre steder enn i disse linjene i Snorres gjengivelse av Voluspå. Peter Grove (1892-1975) mente at navnet Sort skulle leses som «sort», «svart», tilsvarende Sverting, saksernes konge, som hadde drept faren til den danske skjoldungekongen Ingjald Frodeson, omtalt av Saxo og i Beowulf-kvadet. Etter Groves mening beskriver ikke Voluspå verdens undergang, men et angrep av kong Sverting («Surt») som kom sørfra for også å drepe kong Ingjald.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Næss, Ellen Marie: «Ragnarok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [1]
- ^ [2] Thøger Larsens oversettelse av Voluspå
- ^ Peter Grove: Danmarks dåp (s. 215), forlaget Branner & Korch, København 1961
