Surt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med ildsverdet sitt. Britisk bokillustrasjon 1909.

Surt er i norrøn mytologi en ildjotne som vokter Muspelheim med et sverd av ild.

Under ragnarok raser Bifrost sammen idet Surt rir over den. Frøy mangler sitt sverd i kampen, og Surt dreper ham og starter en verdensbrann som legger alt i aske.[1]

I Voluspå står det:

Surt går sørfra med skogs skade (en kjenning for «ild»),
valgud-sol fra sverdet skinner,
grusfjell ramler, gygrer tumler,
menn går henover helveien, himmelen revner.[2]

Surt nevnes ingen andre steder enn i disse linjene i Snorres gjengivelse av Voluspå. Peter Grove (1892-1975) mente at navnet Sort skulle leses som «sort», «svart», tilsvarende Sverting, saksernes konge, som hadde drept faren til den danske skjoldungekongen Ingjald Frodeson, omtalt av Saxo og i Beowulf-kvadet. Etter Groves mening beskriver ikke Voluspå verdens undergang, men et angrep av kong Sverting («Surt») som kom sørfra for også å drepe kong Ingjald.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Næss, Ellen Marie: «Ragnarok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [1]
  2. ^ [2] Thøger Larsens oversettelse av Voluspå
  3. ^ Peter Grove: Danmarks dåp (s. 215), forlaget Branner & Korch, København 1961

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Surtr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.