Nid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nid (norrønt níð) er et sentralt norrønt begrep for en sosial skamplett som indikerte tap av ære og status som en kjeltring i vikingtiden og middelalderen. En person som ble berørt av skampletten ble karakterisert som en niding. En niding er en skurk eller til og med en illgjerningsmann.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Det førkristne Norden var preget av sed og skikk ved at visse samfunnsmessige regler ble opprettholdt. De som brøt disse, store eller små, brakte ikke bare skam på seg selv, men også over ætten. Var det umulig å gjøre opp for seg, eksempelvis ved å betale en bot, sperret det norrøne samfunnet ikke nidinger inne, men sperret dem ute ved å gjøre dem fredløse.

Ære var viktig i det norrøne samfunnet og var knyttet til personlig integritet. Nid var forbundet til ære som det motsatte begrep. Et beslektet begrep er ergi, «umandighet», og viser til den som spilte kvinnens rolle i et homoseksuelt forhold.

Som begrep[rediger | rediger kilde]

Nid betyr «hån», «forhånelse», og har sin opprinnelse fra germansk.[1] Mellomengelsk beholdt et beslektet begrep i nithe i betydning «misunnelse», «hat».[2] Nid har blitt bevart i norsk språk, men benyttes først og fremst i sammenstillinger av begrepet: niding, nidingsverk, nidvise, nidskrift og andre. Egil Skallagrimson rettet nidstang mot sin fiende Eirik Blodøks for å håne og vise forakt for ham, men også på magisk vis påkalle ulykke mot ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske ordbøker: Nid
  2. ^ Det siste dokumenterte bruk nedtegnet av Oxford English Dictionary er datert til tidlig på 1400-tallet. Se også oppslagsord níþ fra Bosworth & Toller (1898/1921). An Anglo-Saxon dictionary, based on the manuscript collections of the late Joseph Bosworth, redigert og utvidet av T. Northcote Toller, Oxford University Press

Se også[rediger | rediger kilde]