Gyger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Fenja og Menja ved kverna Grotte» viser de to jotunmøyene i «Grottesangen» som blir tvunget til å kverne gull for den griske kong Frode.

Gyger (flertall gygre(r), fra norrønt gýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest jotun/jotne, derav den mer akademiske termen jotunkvinne. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i norrøn mytologi være både meget vakker og kløktig.

Navngitte gygrer i norrøn mytologi[rediger | rediger kilde]

Navngitte gygrer i mytologien er Alta, Angerboda, Angeya, Aurboda, Bestla, Eistla, Eyrgjfa, Fenja, Gjalp, Gerd, Greip, Grid, Gunnlod, Hrimgerd, Hrod, Hyndla, Hyrrokin, Imdr, Jernsaksa, Menja, Nal, Natt, Ragnhild, Skade og Ulfrun. Underverdenens herskerinne Hel, bør vel også nevnes i sammenhengen siden mora er gyger og faren er halvt jotne. For øvrig omtales en rekke ikke navngitte gygrer.

Gyger i folkeminne[rediger | rediger kilde]

Den norrøne «gygra» er i slekt med «trollkjerringa» i seinere tiders folketro og eventyr. Omslagsillustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyrsamling utgitt 1914.

Gygra er sentral også i flere middelalderballader, eventyr og sagn. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 alen fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i folkeminne er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjærn. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke så dum som trollet.

Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen (trollet), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være erotisk tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. Den bergtatte jomfru eller ungsvein kommer seg alltid unna i siste lita.

Gyger, risegyger eller trollkjerring[rediger | rediger kilde]

Gygra i folkekulturen dukker opp under ulike dialektiske termer som for eksempel «gyvr», «gjøger», «gjørg», «jure», «risegyger», «risejure». Men allermest kjent er nok likevel gygra under benevnelsen «trollkjerring».

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Margyger, norrønt havmonster; en blanding av sjøtroll og havfrue
  • Jotner, kjempestore skapninger i norrøn mytologi