Augsburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Augsburg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Bayern Bayern
Status Kreis
Befolkning 263 477 (2007)
Politikk
Ordfører Kurt Gribl (CSU)
Nettside Nettside

Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, ved elven Lech. Byen har et areal på 147 km², og har 263 477 innbyggere (2007). Herav er om lag 46 000 innvandrere fra andre EU-land, Balkan, Tyrkia og Midtøsten, mens ca. 50 000 er tilbakevendte tyskere fra det tidligere Sovjetunionen. Majoriteten av befolkningen er katolikker. Universität Augsburg er blant de beste universiteter i Tyskland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt av keiser Augustus i år 15 f.Kr. under navnet Augusta Vindelicorum, men fikk byrettigheter først i år 121 under keiser Hadrian. I Romerriket var dette hovedstad i provinsen Raetia og den nest største byen nord for Alpene – med om lag 12 000 mennesker – bare overgått av Trier. Byen ble inntatt av alemannerne i 450, men ble spart for ødeleggelse fordi den i århundrer forble en viktig katolsk valfartsby og bispesete, til minne om martyren Sta. Afra (død i år 304).

Den ble en riksstad i det tysk-romerske rike i 1276. Handelen blomstret på grunn av byens strategiske posisjon som bindeledd mellom Tyskland og Italia. Det var her den rike bankierfamilien Fugger hadde sitt stamsete. En håndverkeroppstand i 1368 førte til innføring av en stenderforfatning. Fra 1469 regjerte overborgermester Ulrich Schwarz i praksis som diktator i spissen for et lavstender-regime, inntil han selv ble henrettet i 1478.

Augsburg var svært viktig i reformasjonen, og her formulerte Philipp Melanchthon den såkalte Augsburgske konfesjon som er det teologiske grunnlag for den lutherske (protestantiske) kirke. Byen ble i tredveårskrigen inntatt av svenske styrker i 1632.

Rådhuset i Augsburg

Augsburg var åsted for et veveropprør i 1794, da innslag av mekanisert tekstilindustri begynte å true lønnsomheten til de mange veverne i byen. Schüleschen Kattunfabrik fra 1771 regnes som en av Europas aller første fabrikker. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 mistet Augsburg sin status som fristad og ble lagt under kongedømmet Bayern.

Tekstilindustrien forble viktig på 1800-tallet, mens neste århundre ble preget av mer avansert industri. Byen fikk elektrisk trikk fra 1898, og flyfabrikanten Messerschmitt hadde sitt hovedkvarter i Augsburg fra 1927. Ved riksdagsvalget i 1933 oppnådde nazistpartiet NSDPA knappe 33% av stemmene, og i 1938 ble byens synagoge brent og den sosialdemokratiske motstandsmannen Bebo Wager ble drept i Augsburg. Byen led store tap ved bombing med mer enn 300 000 brannbomber under Andre verdenskrig. USAs 7. Armé befridde byen 28. april 1945, uten motstand.

Se også[rediger | rediger kilde]