Augsburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Augsburg
Augsburg

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Bayern Bayern
Status Kreis
Befolkning 263 477 (2007)
Høyde over havet 489 meter  498 meter  482 meter
Politikk
Ordfører Kurt Gribl (CSU)
Nettside Nettside

Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, ved elven Lech. Byen har et areal på 147 km², og har 263 477 innbyggere (2007). Herav er om lag 46 000 innvandrere fra andre EU-land, Balkan, Tyrkia og Midtøsten, mens ca. 50 000 er tilbakevendte tyskere fra det tidligere Sovjetunionen. Majoriteten av befolkningen er katolikker. Universität Augsburg er blant de beste universiteter i Tyskland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt av keiser Augustus i 15 f.Kr. under navnet Augusta Vindelicorum, men fikk byrettigheter først i år 121 under keiser Hadrian. I Romerriket var dette hovedstad i provinsen Raetia og den nest største byen nord for Alpene – med om lag 12 000 mennesker – bare overgått av Trier. Byen ble inntatt av alemannerne i 450, men ble spart for ødeleggelse fordi den i århundrer forble en viktig katolsk valfartsby og bispesete, til minne om martyren Sta. Afra (død i 304).

Den ble en riksstad i det tysk-romerske rike i 1276. Handelen blomstret på grunn av byens strategiske posisjon som bindeledd mellom Tyskland og Italia. Det var her den rike bankierfamilien Fugger hadde sitt stamsete. En håndverkeroppstand i 1368 førte til innføring av en stenderforfatning. Fra 1469 regjerte overborgermester Ulrich Schwarz i praksis som diktator i spissen for et lavstender-regime, inntil han ble henrettet i 1478.

Augsburg var svært viktig i reformasjonen, og her formulerte Philipp Melanchthon den såkalte augsburgske konfesjon som er det teologiske grunnlag for den lutherske (protestantiske) kirke. Byen ble i tredveårskrigen inntatt av svenske styrker i 1632.

Rådhuset i Augsburg

Augsburg var åsted for et veveropprør i 1794, da innslag av mekanisert tekstilindustri begynte å true lønnsomheten til de mange veverne i byen. Schüleschen Kattunfabrik fra 1771 regnes som en av Europas aller første fabrikker. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 mistet Augsburg sin status som fristad og ble lagt under kongedømmet Bayern.

Tekstilindustrien forble viktig på 1800-tallet, mens neste århundre ble preget av mer avansert industri. Byen fikk elektrisk trikk fra 1898, og flyfabrikanten Messerschmitt hadde sitt hovedkvarter i Augsburg fra 1927. Ved riksdagsvalget i 1933 oppnådde nazistpartiet NSDPA knappe 33% av stemmene, og i 1938 ble byens synagoge brent og den sosialdemokratiske motstandsmannen Bebo Wager ble drept i Augsburg. Byen led store tap ved bombing med mer enn 300 000 brannbomber under Andre verdenskrig. USAs 7. Armé befridde byen 28. april 1945, uten motstand.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]