Rind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rind (norrønt Rindr, latin Rinda)[1] er gudinne i norrøn mytologi som er ulikt karakterisert: hun nevnes som åsynje, som jotne, og i et tilfelle som menneskelig prinsesse fra det som i dag er Russland eller Ukraina. Det vesentlige i myten om Rind er at hun ble gravid med Odin og fødte sønnen Våle. I en tolkning er hun en datter av Billing (norrønt Billingr, «tvilling», kan tolkes som hermafroditt). Rind nevnes i flere kilder; Balders drømmer, Grogalder, Gylvaginning og hos danske Saxo.

En redegjørelsen om Rind er i bok III av Gesta Danorum, skrevet av Saxo Grammaticus på latin tidlig på 1200-tallet. Her blir hun kalt for Rinda og er datteren til kongen av rutenere (senere ukrainere). Etter at Balderus (Balder) er død konsulterte Odin synske for å få vite hvordan han skulle få hevn. På deres råd reiste Odin øst i forkledning som en kriger kalt Roster. Der ble han to ganger avvist av Rinda. Han forvandlet seg da til en legekvinne ved navn Wecha, og da Rinda ble syk kom Odin i form av Wecha og sa at han hadde medisin som lege henne, men som ville føre til en voldsom reaksjon. På råd fra Odin lot kongen Rinda ble tjoret fast til sengen. I sin hjelpeløs tilstand voldtok Odin henne, og fra denne hendelsen fødte Rinda senere Bous (Våle) som hevnet den døde Balderus.

Odins forførelse av Rind er beskrevet utenfor Gesta Danorum i en linje i vers 3 av Sigurdkvadet (norrønt Sigurðarkviða), et dikt av Kormak Odmundsson (fra Kormaks saga) hvor han priser Sigurd Håkonsson Ladejarl som hersket i Trøndelag og Midt-Norge på midten av 900-tallet. Som andre hyldningskvad er det antatt å være ekte framfor være en senere pseudohistorisk komposisjon. Kormaks vers nevner at Óðinn seið til Rindar, «Odin seidet Rind», hans forførelse eller forhekselse av Rind, noe som er en ytterligere et bevis på Odin som seidmann og tilknytning til magi.[2]

I norrøn mytologi er Rind ikke en russisk prinsesse, det er den kristne Saxos forsøk på forklare de hedenske norrøne guddommene som vanlige mennesker med et opphav «langt borte i øst» slik også Snorre Sturlason gjør det i innledningen av Ynglingesagaen. Tvert om i Balders drømmer står det i vers 11: «Rind føder Våle / i vestersaler». Vestersaler er en henvisning til Jotunheimen.

Odin hadde flere forbindelser med jotunkvinner, blant annet Skade som førte til sønnen Sæming som ble stamfar til jarleslekten på Lade i Trøndelag. Hans egen mor Bestla er jotne, og med jotnekvinnen Grid har han sønnen Vidar som skal hevne hans egen død etter Ragnarok.[3] Seksuelle forbindelser med andre makter var nødvendig for å få økt kraft til avkommet. Og Våle er eksepsjonell: en dag etter fødselen er han i stand til å drepe Hod, Balders drapsmann.

Hensikten med Rind er ikke voldtekten, men sønnen Våle som var forutsagt til å hevne Balder. I følge Gro Steinsland krevde æreskrenkelsen av Balders død hevn. Drapet var komplisert. Balders blind bror Hod var den som skjøt pilen som felte Balder, men det var den svikefulle Loke som sto bak. Loke er Odins fosterbror, Hod er Odins sønn. Odin måtte hevne drapet, men Hod kunne ikke straffes av sin egne. Odin måtte ut av ætten og til jotnene for å skaffe en hevner. Å krenke en kvinne med voldtekt var en grov ugjerning i det norrøne samfunnet, og at Odin trådde over denne etiske grensen viser hvor presset situasjonen var. Friggs sorg er tung, for hun ser Ragnarok komme fra disse hendelser.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi frå A til Å. Side 165)
  2. ^ Finnur Jónsson (red., 1912–15): Den norsk-islandske skjaldedigtning, 4 bind (København: Gyldendal), BI 69
  3. ^ Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Side 176
  4. ^ Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Side 213

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Grógaldr, oversatt av G. A. Gjessing (1899), Heimskringla.no