Nivlheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl = tåke, fra protogermansk *nibila- (latin: nebula), fra protoindoeuropeisk rot *nebh- = sky[1]) er i norrøn mytologi dødsrikets nederste del.[2]

Ifølge Snorre oppstod Nivlheim lenge før menneskenes verden ble til.[3] Mellom det kalde tåkelandet Nivlheim i nord og ildlandet Muspelheim i sør lå det gapende tomrommet Ginnungagap, der kjempen Yme ble skapt.[4]

I Nivlheim ligger brønnen Kvergjelme. Fra den renner en rekke giftige elver, Elivåger, som fryser til is når de nærmer seg Ginnungagap. Elven Gjåll er den som renner nærmest «helgjerdet» (grensen mot Helheimen). I Kvergjelme «er det så mange slanger at ingen tunge kan telle dem», blant andre Nidhogg som holder til i brønnen, under den ene av røttene til verdenstreet, asken Yggdrasil.[5]

Navnet Nivlheim er også lånt til et datasystem tatt i bruk ved universitetet i Oslo.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Etymologi
  2. ^ «Nivlheim» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [1]
  3. ^ Næss, Ellen Marie: «Elivåger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [2]
  4. ^ Snorre Sturlason: Gylvaginning (Den yngre Edda), Det norske samlaget (1973), s 22-23
  5. ^ Gylvaginning, kap. 3
  6. ^ Nivlheim ved UiO

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. R. Ellis Davidson: Nordisk mytologi, Den norske bokklubben (1984), s. 113
  • Anders Bæksted: Nordiske gude og helte, København (1984), s. 38