Gesta Danorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gesta Danorum (Angers-fragment), fronten av førstesiden.

Gesta Danorum eller Danenes bedrifter er et verk av den danske skriver og historiker fra middelalderen Saxo Grammaticus (Saxo den lærde) som handler om Danmarks historie. Verket kjennes derfor også som Saxos Danmarkshistorie, Saxos Danmarkskrønike, Danmarks Riges Krønike eller Saxos Krønike. Verket ble skrevet på klosteret i Sorø i Danmark. Gesta Danorum er det mest ambisiøse litterære verket i dansk middelalder om dansk historie og er den viktigste kilde til Danmarks eldste historie og bidro til å definere nasjonens identitet. Den er også et av de eldste kjente skriftlige dokumenter som omtaler historien til Estland og Latvia.[1][2]

Verket består av seksten håndskrevne bøker på latin, framstilt på anmodning av Absalon, erkebiskop i Lund. Gesta Danorum beskriver dansk historie, og til viss grad også skandinavisk historie, fra en legendarisk forhistorie, begynnende med sagnkongen Dan og fram til 1185 som avsluttes med at Danmark beseirer venderne, et slavisk folk i sør. I tillegg gir Gesta Danorum enkelte refleksjoner på europeisk affærer i middelalderen fra et unikt skandinavisk perspektiv, som kommer som et tillegg til hva som er overlevert fra samtidshistorikere i vestlige og sørlige Europa. Hensikten med verket var den skulle være moralsk oppbyggende og ære Danmarks heroiske fortid og nåtid. Verkets litterære verdi er således større enn dets historiske verdi.

Beskrivelse av verket[rediger | rediger kilde]

Omslaget til Christiern Pedersens utgave, Paris 1514

Verket, som ble skrevet på oppfordring av erkebiskop Absalon, beskriver i 16 bøker på latin tiden som strekker seg fra sagnkongen Dan til Knut VI, og avsluttes med at venderne blir beseiret i 1185. Verket er skrevet i et sprudlende og underholdende språk, stort sett i prosa, men med innslag av poesi, og er like lettlest i dag som den gang det ble skrevet.

Saxos historie om danene er sammensatt fra kilder av tvilsom historisk verdi. Han har lyttet til muntlige fortellinger fra islendere, lånt fra gamle verker, tekster inngravert på stein, og utsagn fra sin beskytter, erkebiskop Absalon, om den del av historien som erkebiskopen selv hadde vært en del av. Saxos verk var ikke et rent historieverk eller en enkel nedtegnelse av gamle fortellinger, men heller var «et produkt av Saxos eget sinn og tid»,[3] han kombinerer historie og mytologi om Danmarks forhistoriske tid og omarbeidet det til sin egen, personlige fortelling om danenes fortid.[4]

De 16 bøkene kan deles i to deler. De første 9 bøkene handler om sagntiden og forteller om rundt 60 sagnkonger. Disse bøkene er antagelig basert på skriftlige kilder. Blant annet må Saxo ha hatt tilgang til en latinsk utgave av Skjöldunga saga og en utgave av Den angelsaksiske krønike. I slutten av bok 8 må han ha støttet seg på skriftlige kilder som Adam av Bremen, Roskilde-krøniken samt Sven Aggesens Danmarkshistorie. Bok 9 slutter med Gorm den gamle og representerer således det første faktiske dokumenterte konge av Danmark. Bøkene 10 til 13 handler om tiden fra Harald Blåtann og opp til midten av 1100-tallet. Den lange bok 14 og den korte bok 15 beskriver borgerkrigenes tid og regimet til Valdemar den store.

De fire første bøkene strekker seg fra grunnleggelsen av det danske folk ved kong Dan og omhandler Danmarks historie fra tiden før Jesus Kristus. Faktisk var det andre samtidige kilder som hevdet at Skjold var Danmarks første konge, fremmet av blant annet Sven Aggesen, ikke kong Dan som Saxo bevisst favoriserte. [5] De neste fire handler om historien til danene etter Kristus. Bøkene 9 til 12 om det kristne Danmark, og 13-16 fremmer Lund (som den gang var en del av Danmark, ikke Sverige) og handlingene tidlig før og under Saxos egen levetid.[6] Det er antatt at de siste åtte bøkene ble skrevet først da Saxo støttet seg tungt på Absolons utsagn om tidsalderen til Knut den hellige og Valdemar den store da erkebiskop Absalon døde i 1202 før verket var fullført.[5]

De fire første bøkene deler en viss likhet med tekstene til den samtidige islenderen Snorre Sturlason. De handler begge om mytiske elementer slik som tidligere tiders kjemper og den norrøne gudeverden.[7] Saxo framhever på alle områder verdien av nordisk kultur og de folkelige oppfatninger som han forsvarer ved retorisk å spørre hvem som skal ha bygget de «jættestuer» (ganggraver) og dyssekamre som det danske landskap har mange av om de ikke var nettopp de kjemper som den folkloristiske overlevering har fortalt om.[8] Saxo forteller at kong Dan, den første konge i Danmark, hadde en bror ved navn Angul som ga sitt navn til folket anglerne (som ga sitt navn til England).[9] Han forteller også om ulike danske helter hvor mange av dem har samhandling med de gamle norrøne gudene. Saxos «hedenske» guder er ikke alltid gode figurer. De var tidvis forræderske slik som i fortellingen om Harald Hildetann, danenes legendariske konge, som lærte krigføring av Odin, men ble deretter forrådt og drept av guden som da kunne føre ham til Valhalla.[10]

Formålet med verket[rediger | rediger kilde]

Saxo forteller i forordet til sitt verk Gesta Danorum ved å slå fast formålet med det:

Sitat Cum ceterae nationes rerum suarum titulis gloriari voluptatemque ex majorum recordatione percipere soleant, Danorum maximus pontifex Absalon patriam nostram, cuius illustrandae maxima semper cupiditate flagrabat, eo claritatis et monumenti genere fraudari non passus ... [5] Sitat

Erkebiskop Absalon kunne ikke lenger akseptere fraværet av en skriftlig dansk historie og la derfor oppgaven på sin skriver Saxo, «hans mest uverdige tjener». Sammenlignet med andre nasjoner framsto de danske bedriftene dårlig så lenge nasjonen ikke hadde et litterært monument.[5]

Årsaken til at kirken ville betale for å fremskaffe et verk som Gesta Danorum var at man ville understreke Danmarks uavhengighet, og dermed understøtte den danske kirkes uavhengighet til spesielt Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og de mange motpaver. Det var en klar reaksjon mot forholdene under den danske borgerkrigen, som den tysk-romerske keiser hadde grepet inn i ved skiftvis å støtte den ene av ulike kongsemner, hvilket førte til Danmark ble splittet i to deler, og i 1157 i hele tre deler.

Under borgerkrigen ble den danske kirke en lydkirke under den tyske keiseren som var i opposisjon til paven i Roma. Verket kan oppfattes som et mottrekk mot Adam av Bremen som forfektet den hamburgske erkebispesetes interesser (framfor erkebispedømmet i Lund), skjønt Adam av Bremen viste seg å være svært danskvennlig i sin tekst og uttrykte en hard dom over sin avdøde arbeidsgiver erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen. I en kulturell sammenheng var det viktig å vise at danskene var et gammelt kulturfolk som til tross for dets sene overgang fra hedenskap til kristendom var en naturlig og viktig del av den vesteuropeiske romersk-katolske kulturkrets.[11]

Verkets har en også en pedagogisk og oppdragende hensikt: fortidens idealer stilles i kontrast til samtidens bløthet. Saxo argumenterer for bruken av tvekamp framfor eder som bevis, idet eder kan være falske, men tvekamp kan aldri skade den udødelige sjel, men kun det jordiske legeme.[12]

Verkets betydning[rediger | rediger kilde]

Saxo, kunstnerisk framstilling av den norske illustratøren Louis Moe.

Bestemte aspekter av Gesta Danorum dannet grunnlaget for William Shakespeares skuespill Hamlet. Antagelig leste Shakespeare aldri selv verket, men hadde isteden tilgang til gjenfortalt eller muntlig utgave[13] av fortellingen Amletus (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) som beskrev undergangen til prinsen av Danmark.[14] Shakespeare benyttet navnet Amleth som et anagram for Hamlet. Saxos versjon, fortalt i bok 3 og 4, er svært lik Shakespeares skuespill. I Saxos versjon blir to brødre, Orvendil og Fengi gitt styringen over Jylland av danskenes konge Rorik. Kort tid etter gifter Orvendil seg med kong Roriks datter Geruth (Gertrude i Hamlet). Amleth er deres første og eneste barn. Fengi blir harm over brorens ekteskap og ønsker også eneherredømme over Jylland. Av den grunn myrder han Orvendil. Etter en kort tid med sorg gifter Fengi seg med Geruth, og erklærer seg som enehersker over Jylland. Til slutt hevner Amleth mordet på sin far og planlegger mordet på sin onkel for å bli den nye og rettmessige konge over Jylland. Saxo fullførte denne fortellingen med forordet som hans skrev helt til sist, en gang rundt 1216[15] da hans beskytter var Anders Sunesen som erstattet Absalon som erkebiskop i Lund. Saxo inkluderte i forordet en varm takk til begge erkebiskopene og av den regjerende kong Valdemar Seier.[16]

Den historiske verdien av verkets eldste del står og faller med verdien av de kilder som Saxo har basert sin fortelling på. Han gjør historiske personer fra disse kildene identiske, selv om tidsforskjellen alene utelukker at de kan ha hatt noe med hverandre å gjøre. Forklaringen er sannsynligvis at Saxo følte at han måtte levere en sammenhengende skildring av Danmarks historie fra de eldste tider. Det mest opplagte eksempelet her er dronning Thyras angivelige far kong (H)athelradus eller Ethelred av England, som man vet var samtidig med Thyras barnebarn og oldebarn. Så sant Saxo ikke mener Ethelred av Wessex, kan navnet ha oppstått ved kanskje bevisst feillesning av (Cl)acharaldus som svarte til Skjoldungesagaens Klakharald. Det kan ikke være tvil om at Frode Fredegod (egentlig navnet på en rekke danske sagnkonger som brakte fred) i Saxos litterære framstilling er basert på og utformet etter mønster av Augustus. De er begge universelle herskere som skaper fred og samtidige med den bebudede Kristus. Frodes rike er en parallell til det til Augustus, den første hersket over Østersjøen og Nordsjøen mens Augustus var hersker over landene rundt Middelhavet.[5]

Det er store forskjeller mellom Saxos verk og de islandske og norske kildene, og de til den samtidige danske Sven Aggesen. Forskjellen er ofte resultatet av Saxos diktning og hans egen agenda.[17] Hans framstilling av fortellingen om Tyra er eksempel langt mer fantastisk enn hva Sven Aggesen presenterer, og for disse bearbeidelsene og diktning har Saxos historie ofte blitt kritisert.[18]

Gesta Danorum henvendte seg til høymiddelalderens elite som kunne lese latin, men selv innenfor dette begrensede publikum er det usikkert hvor utbredt verket ble i samtiden. Derimot ble verket en viktig kilde for påfølgende dansk historiske litteratur. Det ble gjenoppdaget i 1514 og den første utgaven oversatt til dansk kom i 1575. Deretter fikk den stor oppmerksomhet og flere oversettelser.[11] N.F.S. Grundtvig gjorde sin egen originale gjendiktning, og en rekke av Danmarks nasjonaldiktere har latt seg inspirere av de forhistoriske mytene og sagnene. Kun et mindretall av framstillingene av den danske historie har klart å ignorere sagnkonger som Uffe hin Spage, Rolf Krake og Ragnar Lodbrok som hovedsakelig er kjent fra Saxos tekst.

Kilder og forbilder[rediger | rediger kilde]

Verket er forfattet på et lærd, ordrikt og meget velskrevet latin. Han skrev på sølvalderlatin, en type latin som romerne benyttet rundt år 0 eller på Augustus’ tid. Denne formen for latin var markant annerledes enn det latinske skriftspråk som ellers var benyttet i middelalderen. Inspirasjon fra antikken var en generell tendens i samtiden og hvor de antikke forfatterne fungerte som stilistiske forbilder.[11]

Som språkkilde og forbilde har Saxo hatt de romerske forfatterne Quintus Curtius, Valerius Maximus samt Junianus Justinus og Martianus Capella, og han har kjent til Vergil, Horats og Ovid. Av middelalderhistorikere har han kjent til den angelsaksiske Beda som skrev om Englands kirkehistorie, Paulus Diaconus, Johannes av Salisbury og den normanniske kronikør Dudo av Saint-Quentin som skrev Normandies historie, men hans Gesta Danorum minner først og fremst om Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie).

Spørsmålet om hva som har vært Saxos kilder har vært omdiskutert. Det er bevart et eksemplar av et kompendium (sammendrag) av historien til det vestromerske riket som man vet at Saxo hadde lånt av domkirken, men skulle levere tilbake til Sorø kloster.

Verkets kronologi[rediger | rediger kilde]

Ettersom Gesta Danorum ikke inneholder en eneste dato i noen form, heller ikke for hendelser, er verket egentlig ikke en krønike. Det gjør det samtidig problematisk å datere både personer og hendelser i den første delen. Den eneste tidsrammen som nevnes er Jesus Kristus’ fødsel i bok 5, og i denne konteksten daterer Kristus’ fødsel den gode og lykkelige tiden under kong Frode Fredegod.[5] Dennes eneste faste dato har etablert dateringen av de øvrige personene og hendelsene for de første 9 bøkene. Ved å telle bakover i antallet generasjoner fortalt av Saxo, kommer man grovt regnet ved verkets begynnelse til år 600 f.Kr.

Når Gesta Danorum ble skrevet og i hvilken rekkefølge bøkene ble forfattet er et spørsmål om historisk fortolkning. Vanligvis har man blitt stående på at verket ikke var ferdig før 1208. Den siste hendelse som er beskrevet i den siste og 16. boken er kong Knut VI av Danmark som erobrer Vendland i Pommern under hertug Bogislaw I i 1186. Imidlertid nevner verkets forord, dedikert til erkebiskop Anders Sunesen, den danske erobringen av områdene nord for elven Elben i 1208.

Bok 14, som inneholder nær 1/4 av hele teksten i verket, ender med at Absalon blir utpekt som erkebiskop i 1178. Denne store boken og det faktum at Absalon har en mer dominerende del av boken enn kong Valdemar den store gjør det sannsynlig at denne boken ble skrevet først og var opprinnelig et selvstendig verk. Saxo ville deretter senere øke den med bok 15 og 16 hvor han fortalte om Valdemars siste år og kong Knut VI av Danmarks første år.

Antagelig skrev Saxo deretter bok 11, 12 og 13. Vi kjenner fra Sven Aggesens Danmarks historie, Brevis Historia Regum Dacie, fra ca. 1186, hvor det blir slått fast at Saxo hadde besluttet å skrive om «Kongefaren og sønnene hans», hvilket betyr Svein Estridsson, noe som dekker bøkene 11, 12 og 13. Han ville deretter skrive de 10 første bøkene. Det forklarer også de 22 årene mellom den siste hendelsen beskrevet i den siste boken og hendelsen av 1208 i forordet.

Manuskriptet[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige manuskriptet er tapt, unntatt fire fragmenter som er kjent som Angers-fragmentet,[19] Lassen-fragmentet,[20] Kall-Rasmussen-fragmentet[21] og Plesner-fragmentet.[22] Det førstnevnte er den største fragmentet og det eneste som beviselig er Saxos egen håndskrift. De andre er kopier fra ca. 1275. De blir alle oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København.

Hele teksten er likevel bevart. I 15101512 søkte Christiern Pedersen, en danske oversetter som arbeidet i Paris, over hele Danmark i det vide og det brede etter en eksisterende kopi av Saxos arbeid som på den tid var nær fullstendig gått tapt.[23][24]

På denne tiden var det man visste om innholdet basert på et sammendrag i Chronica Jutensis fra 1342, kalt for Compendium Saxonis. Det er også dette sammendraget som har gitt navn til Saxos tekst; Gesta DanorumDanenes bedrifter. Hva Saxo eventuelt selv kalte sitt verk er ikke kjent.[25]

Christiern Pedersen fant til slutt en kopi hos erkebiskop Birger Gunnersen i Lund som behjelpelig ble utlånt til ham. Med hjelp av Josse Bades fikk de avskrevet og trykket verket. Den første trykte utgaven og den eldste kjente utgaven av Saxos verk er derfor Christiern Pedersens latinske utgave, trykt og utgitt av Jodocus Badius Ascensius i Paris den «15. mars» 1512. Kolofonsiden sier: ... impressit in inclyta Parrhisorum academia Iodocus Badius Ascensius Idibus Martiis. MDXIIII. Supputatione Romana. Ides av mars.[26]

Det er fra den trykte utgaven av 1514 som tilnavnet Grammaticus, det vil si «den språkkyndige», «stilisten», eller bare «skriveren», vant hevd. Birger Gunnersens kopi er dermed gått tapt og den trykte utgaven er den primære kilde.

Utgaven ble fordansket av Anders Sørensen Vedel i 1575. Foruten Grundtvigs versjon, opptrykt i 1963 og 1985, skal det fremheves Det Danske Sprog- og Litteraturselskabs utgaver (19311957, latin) og Peter Zeebergs oversettelse i 2000. I 1985 ble verket gjenfortalt på moderne dansk av Mogens Boisen.

Verket har blitt oversatt til tysk, fransk, spansk, italiensk og japansk. Under er en liste på oversettelser til dansk og engelsk.

Oversettelser til dansk[rediger | rediger kilde]

Utgave på latin[rediger | rediger kilde]

  • Saxo Grammaticus, Gesta Danorum, fra Det Kongelige Bibliotek i København, latinsk utgave.

Oversettelser til engelsk[rediger | rediger kilde]

  • Oliver Elton, utgitt 1894, tittel: The First Nine Books of the Danish History of Saxo Grammaticus
  • Peter Fisher, published 1979-1980, tittel: Saxo Grammaticus: The History of the Danes
  • Eric Christiansen, utgitt 1980-1981, tittel: Saxo Grammaticus: Danorum regum heroumque historia, books X-XVI
  • William F. Hansen, utgitt 1983, tittel: Saxo Grammaticus and the life of Hamlet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Crusaders on the Baltic Shore – The Livonian & Estonian Crusades (c. 1198 – 1290)», The Postgrad Chronicles
  2. ^ Muceniecks, Andre (2017): Saxo Grammaticus: Hierocratical Conceptions and Danish Hegemony in the Thirteenth Century, SD LLC, s. xii
  3. ^ Friis-Jensen (2006), s. 198
  4. ^ Westergaard (1952), s. 168
  5. ^ a b c d e f Mortensen, Lars Boje (1987): «Saxo Grammaticus' View of the Origin of the Danes and his Historiographical Models» (PDF) i: Cahiers De L'institut Du Moyen-age Grec Et Latin, 55, s. 169-183
  6. ^ Christiansen (1981), s. 383
  7. ^ Dumézil (1973), s. 78-79
  8. ^ Warring, Ellen: «Tilsyn med fredede fortidsminder» (PDF), Odense Bys Museer
  9. ^ Jones (1968), s. 44
  10. ^ Jones (1968), s. 53
  11. ^ a b c Andersen, Kasper Holdgaard (2011): «Saxo Grammaticus og Gesta Danorum», Danmarkshistorien.dk
  12. ^ Brandt, Troels (2004): Danernes Sagnhistorie. Saxos sagn i sagaernes kronologi (PDF), København: Gedevasens Forlag, ISBN 87-990289-0-5, s. 77, 86, 103, 113, 122, 133 etc på «tvekamp»
  13. ^ Muir (1984), s. 370
  14. ^ Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i Århus Stiftstidende
  15. ^ Davidson (1980), s. 12
  16. ^ Fisher (1979 ), bind 1, s. 1
  17. ^ Muceniecks (2017), s. 175
  18. ^ Sawyer (1982), s. 14-16
  19. ^ Digital faksimile af NKS 869 g 4° på Det Kongelige Bibliotek, Angers-fragmentet av Gesta Danorum, med introduksjon og innholdsfortegnelse
  20. ^ Digital faksimile af NKS 570 2° på Det Kongelige Bibliotek, de yngre fragmenter til Gesta Danorum, med introduksjon og innholdsfortegnelse
  21. ^ Digital faksimile af NKS 570 2° på Det Kongelige Bibliotek, de yngre fragmenter til Gesta Danorum, med introduksjon og innholdsfortegnelse
  22. ^ Digital faksimile af NKS 570 2° på Det Kongelige Bibliotek, de yngre fragmenter til Gesta Danorum, med introduksjon og innholdsfortegnelse
  23. ^ Hvidt, Agnete Holm (18. april 2001): «Christiern Pedersen - den første Saxoudgiver....», Kristeligt Dagblad
  24. ^ Jensen, Janus Møller (2007): «Denmark and the Crusades, 1400-1650», BRILL, s. 213
  25. ^ Knudsen, Anders Leegaard: «Compendium Saxonis & Chronica Jutensis», Universitetet i Bergen
  26. ^ Friis-Jensen, Karsten (1981): Saxo Grammaticus: A Medieval Author Between Norse and Latin Culture, Museum Tusculanum Press, s. 11

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christiansen, Eric (April 1981): «Review work: Saxo Grammaticus, The History of the Danes, Vol. I by Peter Fisher; Hilda Ellis Davidson» i: The English Historical Review, 96.379, s. 382-385.
  • Dumézil, Georges (1973): From Myth to Fiction: The Saga of Hadingus. Oversatt av Derek Coltman. Chicago: University of Chicago Press.
  • Jones, Gwyn (1968): A History of the Vikings. London: Oxford University Press.
  • Davidson, Hilda Ellis (1980): Introduction to Saxo Grammaticus The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1979): The History of the Danes, Book I-IX. Volume I: Text. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Fisher, Peter, overs.; Saxo Grammaticus (1980): The History of the Danes, Book I-IX. Volume II: Commentary. Redigert av Hilda Ellis Davidson. Cambridge: D. S. Brewer.
  • Friis-Jensen, Karsten (2006): «In the Presence of the Dead. Saint Canute the Duke in Saxo Grammaticus's Gesta Danorum» i: Mortensen, Lars Boje, red.: The Making of Christian Myths in the Periphery of Latin Christendom (c. 1000-1300), København: Museum Tusculanum Press, s. 195-216
  • Muir, Kenneth (Høsten 1984): «Review work: Saxo Grammaticus and the Life of Hamlet: A Translation, History and Commentary. By William F. Hansen» i: Shakespeare Quarterly 35 (3), s. 370-372
  • Muceniecks, Andre (2017): Saxo Grammaticus: Hierocratical Conceptions and Danish Hegemony in the Thirteenth Century. Kalamazoo & Bradford: ARC Humanities Press.
  • Sawyer, P.H. (1982): Kings and Vikings: Scandinavia and Europe AD 700-1100. New York: Methuen & Co.
  • Stangerup, Helle (2004): Saxo Hans værk – Hans verden, Høst & Søn forlag, ISBN 87-14-29949-6.
  • Westergaard, Waldemar (June 1952): «Danish History and Danish Historians» i: The Journal of Modern History 24 (2), s. 167-180

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]