John C. Calhoun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John C. Calhoun
John C. Calhoun.jpeg
Født 18. mars 1782, Abbeville, South Carolina
Død 31. mars 1850 (68 år), Washington, D.C.
Ektefelle Floride Bonneau Calhoun
Yrke Politiker, jurist
Parti demokrat-rep. - demokrat
USAs visepresident
4. mars 1825
28. desember 1832
President John Quincy Adams og
Andrew Jackson
Forgjenger Daniel D. Tompkins
Etterfølger Martin Van Buren
Forgjenger Daniel D. Tompkins
Etterfølger Martin Van Buren

John Caldwell Calhoun (født 18. mars 1782 i Abbeville County i South Carolina i USA, død 31. mars 1850 i Washington, D.C.) var en ledende sørstatspolitiker og politisk filosof fra South Carolina, USA. Han var best kjent som talsmann for slaveri, og hans idéer førte til den amerikanske borgerkrigen et tiår etter hans død.

Calhoun hadde flere toppolitiske verv i USA i løpet av sin karriere. Han satt i Representantenes hus i Kongressen fra 1810 fram til 1817, da han ble landets krigsminister (forløperen til dagens forsvarsminister) under president Monroe.

Denne posisjonen satt han fram til han ble USAs 7. visepresident, først under president John Quincy Adams (18251829), så under president Andrew Jackson (18291832). Han trakk seg fra stillingen som visepresident for å kunne sitte i Senatet, hvor han følte han hadde mer makt. 1. april 1844 ble han USAs utenriksminister i president Tylers regjering, en stilling han beholdt i nesten et år fram til presidentskiftet i 1845.

Calhoun døde av tuberkulose i 1850 og ble gravlagt i hjemstaten South Carolina.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Daniel D. Tompkins 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Martin Van Buren 
Forgjenger:
 Abel Parker Upshur 
Amerikas forente staters utenriksminister
Etterfølger:
 James Buchanan