John C. Calhoun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John C. Calhoun
John C. Calhoun.jpeg
FødtJohn Caldwell Calhoun
18. mars 1782[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
AbbevilleRediger på Wikidata
Død31. mars 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Old Brick CapitolRediger på Wikidata
Gravlagt St. Philip's Episcopal Church CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Floride CalhounRediger på Wikidata
Far Patrick CalhounRediger på Wikidata
Barn Anna Maria Calhoun ClemsonRediger på Wikidata
Utdannet ved Yale College, Litchfield Law SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[5], jurist, diplomat, slaveeierRediger på Wikidata
Embete
13 oppføringer
Medlem av Representantenes hus i USA (18111817), USAs visepresident (18251832), USAs utenriksminister (18441845), USAs krigsminister (18171825), senator i USA (18321833), senator i USA (18331835), senator i USA (18351837), senator i USA (18371839), senator i USA (18391841), senator i USA (18411843), senator i USA (18451847), senator i USA (18471849), senator i USA (18491850)Rediger på Wikidata
Parti Det demokratiske parti, Det demokratisk-republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
USAs visepresident
4. mars 1825–28. desember 1832
PresidentJohn Quincy Adams og
Andrew Jackson
ForgjengerDaniel D. Tompkins
EtterfølgerMartin Van Buren
Signatur
John C. Calhouns signatur
Våpenskjold
John C. Calhouns våpenskjold

John Caldwell Calhoun (født 18. mars 1782 i Abbeville County i Sør-Carolina i USA, død 31. mars 1850 i Washington, D.C.) var en ledende sørstatspolitiker og politisk filosof fra Sør-Carolina, USA. Han var kjent som talsmann for slaveri og mente at det å eie sorte mennesker var en «garanti for sivilisasjon».[6] Hans idéer førte til den amerikanske borgerkrigen et tiår etter hans død.[omstridt ] Han etablerte Nullifier Party i 1828 som en utbryter fra Det demokratisk-republikanske parti.

Calhoun hadde flere toppolitiske verv i USA i løpet av sin karriere. Han satt i Representantenes hus i Kongressen fra 1810 fram til 1817, da han ble landets krigsminister (forløperen til dagens forsvarsminister) under president Monroe. Han var senator fra Sør-Carolina 1832–1843 og 1845–1850.

Han var krigsminister fram til han ble USAs 7. visepresident, først under president John Quincy Adams (1825–1829), så under president Andrew Jackson (1829–1832). Han trakk seg fra stillingen som visepresident for å kunne sitte i Senatet, hvor han følte han hadde mer makt. 1. april 1844 ble han USAs utenriksminister i president Tylers regjering, en stilling han beholdt i nesten et år fram til presidentskiftet i 1845.

Calhoun døde av tuberkulose i 1850 og ble gravlagt i hjemstaten South Carolina.

Calhoun College (etablert 1933) ved Yale University har navn etter Calhoun som var utdannet ved Yale. Da Yale fikk flere svarte studenter på 1960-tallet ble navnet et tema for offentlig debatt. Et glassmaleri som viste Calhoun med en knelende slave i lenker ble kritisert på 1990-tallet, og da ble slaven fjernet fra bildet. Det har også vært foreslått å endre navn på colleget,[6][7] Edward Bouchet er et alternativ til nytt navn.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som John Caldwell Calhoun, Proleksis enciklopedija ID 14303
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person ID calhounj
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som John Caldwell Calhoun, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013572
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som John Caldwell Calhoun, BNF-ID 12028615g
  5. ^ A New Nation Votes: American Electoral Returns, 1788-1825, elections.lib.tufts.edu, besøkt 23. desember 2020
  6. ^ a b Hagtvet, Bernt (30. desember 2016). «Den lange vegen til fridom». Dag og Tid. s. 10. 
  7. ^ Remnick, Noah (11. september 2015). «Yale Grapples With Ties to Slavery in Debate Over a College’s Name». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 7. januar 2017. 
  8. ^ Williams, R. Owen (7. oktober 2015). «The Danger of Erasing Yale's Confederate Ties». The Atlantic (engelsk). Besøkt 7. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Daniel D. Tompkins 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Martin Van Buren 
Forgjenger:
 Abel Parker Upshur 
Amerikas forente staters utenriksminister
Etterfølger:
 James Buchanan