Robert Bacon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Bacon
Født5. juli 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jamaica Plain
Død29. mai 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
New York
BeskjeftigelseDiplomat, American Football-spiller, politiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
EktefelleMartha Waldron Cowdin
FarWilliam Benjamin Bacon
MorEmily Crosby Low
BarnRobert L. Bacon[5]
Gaspar G. Bacon
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtMount Auburn Cemetery
Medlem avAmerican Legion[6]
39. utenriksminister i USA
Januar 1909–mars 1909
PresidentTheodore Roosevelt
ForgjengerElihu Root
EtterfølgerPhilander C. Knox
USAs ambassadør til Frankrike
1909–1912
ForgjengerHenry White
EtterfølgerMyron T. Herrick
Signatur
Robert Bacons signatur

Robert Bacon (født 5. juli 1860 i Boston i Massachusetts, død 29. mai 1919 i New York) var en amerikansk politiker som var USAs utenriksminister i perioden januar 1909 til mars 1909 under president Theodore Roosevelt. Han var også USAs ambassadør til Frankrike i perioden 1909 til 1912.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bacon studerte ved Harvard University, hvor han blant annet var klassekamerat med den fremtidige presidenten Theodore Roosevelt. Etter å ha blitt uteksaminert i 1880 dro han verden rundt før han vendte hjem og startet på en suksessfull forretningskarriere. Han giftet seg i 1883 med Martha Waldron Cowdin som han året etter fikk tre sønner og en datter sammen med. Etter at han var etablert med sin forretningskarriere i Boston begynte han å arbeide for J.P. Morgan & Co., hvor han var med på å grunnlegge både U.S. Steel og Northern Securities Company. Presset som lå i denne jobben slet for øvrig så mye på nervene til Bacon at han forlot selskapet i 1903.

Fra 1905 til 1909 hadde Bacon stillingen som viseutenriksminister og fungerte som utenriksminister ved Elihu Roots besøk til Sør-Amerika. Bacon ble selv den 27. januar 1909 utnevnt til utenriksminister av president Theodore Roosevelt på slutten av hans presidentperiode etter at Root søkte avskjed. Som utenriksminister fikk han til tross for sin begrensede periode kongressens godkjennelse for avtalen til Panamakanalen med Colombia og Panama. Etter å ha sittet i embetet i knappe 38 dager gikk han av sammen med resten av Roosevelt-regjeringen.

Etter sin periode i utenriksdepartementet ble han utnevnt til USAs ambassadør til Frankrike av hans etterfølger Philander C. Knox på grunnlag av hans diplomatiske ferdigheter. Denne stillingen beholdt han til 1912. Under første verdenskrig arbeidet Bacon i staben til John Pershing, hvor han ble forfremmet til oberstløytnant i 1918. Bacon døde den 29. mai 1919 i New York som følge av komplikasjoner etter en operasjon.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • For Better Relations with Our Latin American Neighbors (1915)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID baconr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 16140942, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 72967055, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64n1p3m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Archive, Internet Archive-ID storyofamericanl00whearich[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]