John Marshall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Marshall
JohnMarshall.jpg
Født24. september 1755
Germantown i Virginia
Død6. juli 1835 (79 år)
Philadelphia i Pennsylvania
Utdannet ved College of William and Mary
Yrke Advokat, dommer og politiker
Parti Føderalistpartiet
NasjonalitetUSA
LivssynDen anglikanske kirke
Medlem avAmerican Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, American Antiquarian Society
4. utenriksminister i USA
1800–1801
PresidentJohn Adams
ForgjengerTimothy Pickering
EtterfølgerJames Madison
4. høyesterettsjustitiarius i USA
1801–1835
PresidentJohn Adams
ForgjengerOliver Ellsworth
EtterfølgerRoger B. Taney
Signatur
John Marshalls signatur

John Marshall (født 24. september 1755, død 6. juli 1835) var en amerikansk politiker og jurist.

Han var en av lederne for føderalistpartiet, som ville ha en sterk føderal regjering for å regulere det økonomiske livet i den nye nasjonen. Han var medlem av Representantenes hus 1799–1800. 1800–1801 var han USAs utenriksminister (Secretary of State). Han ble nominert av president John Adams til posten som justitiarius ved USAs høyesterett i 1801 etter Oliver Ellsworths avgang. Han innehadde posten til sin død og ble den lengstsittende justitiarius i amerikansk høyesteretts historie.

En av de viktigste domslutningene Marshall forfattet var Marbury vs Madison (1803), som avslo en paragraf i Domstolsloven fra 1789 (Judiciary Act of 1789) på grunnlag av at den i strid med konstitusjonen utvidet Høyesteretts jurisdiksjon for mye. Denne dommen anses som den viktigste i amerikansk rett da den slår fast at domstolene kan sette til side en lov som er i strid med konstitusjonen.

Hans tid som justitiarius varte under seks presidenter (John Adams, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, John Quincy Adams og Andrew Jackson).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]