Warren Christopher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Warren Christopher
Warren Christopher.jpg
Født27. oktober 1925
Scranton i Nord-Dakota
Død18. mars 2011 (85 år)
Los Angeles i California
GravlagtForest Lawn Memorial Park
Utdannet ved University of Southern California, Stanford Law School
Yrke Advokat og diplomat
Parti Demokratene
NasjonalitetUSA
LivssynMetodisme
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje
USAs utenriksminister
1993–1997
RegjeringClinton
ForgjengerLawrence Eagleburger
EtterfølgerMadeleine Albright

Warren Minor Christopher (født 27. oktober 1925 i Scranton i Nord-Dakota i USA, død 18. mars 2011 i Los Angeles, California i USA) var en amerikansk diplomat, jurist og politiker. Han tjenestegjorde som USAs viseutenriksminister fra 1977 til 1981 under president Jimmy Carter og som USAs utenriksminister fra 1993 til 1997 under president Bill Clinton. Christopher var medlem av Det demokratiske parti.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christopher gikk ut med magna cum laude fra University of Southern California i februar 1945.[trenger referanse] Han tjenestegjorde i marinereserven fra juli 1943 til september 1946 med aktiv tjeneste i Stillehansområdet som løytnant.[trenger referanse] Fra 1946 til 1949 studerte han ved det juridiske fakultet ved Stanford University.

Christopher var fra oktober 1949 til september 1950 jurisisk assistent for dommeren William O. Douglas ved den amerikanske høyesterett. I oktober 1950 begynte han ved advokatfirmaet O’Melveny & Myers, og ble partner der i 1958. I juni 1967 ble han stedfortredende justisminister (Deputy Attorney General) under president Lyndon B. Johnson, frem til 20. januar 1969. Han gikk så tilbake til O’Melveny & Myers.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Den 26. februar 1977 ble Christopher tatt i ed som stedfortreder for utenriksminister Cyrus Vance, og forble i embedet ut resten av president Carters embedsperiode den 20. januar 1981. Som viseutenriksminister ledet han fra amerikansk side de vanskelige forhandlinger for å få løslatt de 52 amerikanske gisler som satt som gisler i den amerikanske ambassade i den iranske hovedstad Teheran. Han ledet sitt lands normaliserungsbestrebelser overfor Folkerepublikken Kina, hjalp president Carter med å få ratifisert i kongressen avtalen av tilbakeføringen av Panamakanalsonen til Panama, og ledet den første interministerielle menneskrettsgruppen.[trenger referanse] Jimmy Carter gav ham for hans fortjenster den 16. januar 1981 utmerkelsen Presidential Medal of Freedom.

Christopher også med i ledelsen for Stanford University, for Carnegie Corporation, direktør for Council on Foreign Relations, direktør for Los Angeles World Affairs Council, viseordfører for guvernørkommisjonen for belysning av urolighetene i Los Angeles (1965-1966), spesialrådgiver for statssekretær George Ball for utenlandshandelen, president dor koordineringsrådet for høyere utdannelse i staten California og fellow av American Academy of Arts and Sciences (1988).[trenger referanse]

I 1991 ble Christopher formann for den uavhengige kommisjon for Los Angeles Police Department (LAPD) som ble allment kjent som The Christopher Commission. Kommisjonen foreslo betydelige reformer av politiet i Los Angeles etter Rodney King-saken.

I 1992 arbeidet Christopher for Bill Clinton i hans presidentielle overgangsteam. Han ble utenriksminister den 20. januar 1993 og forble i dette embete til 1997.

Etter presidentvalget i 2000 ble han sendt av Al Gore til Florida for å overvåke opptellingen av stemmene.

Verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]