Den internasjonale arbeidsorganisasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
ILO-Russian-logo.png
Stiftet1919
LandSveits
HovedkontorGenève
IdeologiTripartisme, sosial dialog, sosial rettferdighet, anstendig arbeid
Nettstedhttp://www.ilo.org/ (engelsk, fransk, spansk)

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1969

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (engelsk: International Labour Organization) er et byrå i De forente nasjoner som jobber med arbeidssaker. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève, Sveits. Den ble grunnlagt i 1919 gjennom Versaillestraktaten og var fram til slutten av andre verdenskrig del av Folkeforbundet. Den arbeider i dag etter Philadelphia-erklæringen, som ble vedtatt i 1944. I desember 1946 ble ILO den første av FNs særorganisasjoner.[1]

Organisasjonen har 187 medlemsland. Målet er å «fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidsmarkedsrettigheter»..

Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969.

Generaldirektør[rediger | rediger kilde]

ILO har sekretariat i Genève, og ledes av en generaldirektør som velges for fem år av gangen. Den 25. mars 2022 ble Togos tidligere statsminister Gilbert Fossoun Houngbo valgt til ny generaldirektør i ILO.[2][3] Hans forgjenger Guy Ryder ble valgt til ILOs øverste leder i oktober 2012, og gjenvalgt for en ny femårsperiode i november 2016.[4][5] Ryder har blant annet bakgrunn fra internasjonalt fagforeningsarbeid.[6][7]

Listen over ILOs generaldirektører siden etableringen i 1919 er som følger:[8]

Navn Statsborgerskap Periode
Albert Thomas  Frankrike 1919–1932
Harold Butler  Storbritannia 1932–1938
John G. Winant  USA 1939–1941
Edward J. Phelan  Irland 1941–1948
David A. Morse  USA 1948–1970
Clarence Wilfred Jenks  Storbritannia 1970–1973
Francis Blanchard  Frankrike 1974–1989
Michel Hansenne  Belgia 1989–1999
Juan Somavía  Chile 1999–2012
Guy Ryder  Storbritannia 2012–2022
Gilbert Houngbo  Togo 2022–

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The agreement whereby ILO became the first United Nations specialized agency being signed, December 1946. From left to right: Edward Phelan, ILO Director, and Trygve Lie, United Nations Secretary-General.ILO Photo Gallery - Department of Communication». web.archive.org. 30. juni 2017. Besøkt 25. oktober 2021. 
  2. ^ «Gilbert Houngbo will be the first African to lead the ILO». republicoftogo.com. 25 March 2022.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Lindahl, Björn (9. mars 2022). «Will the ILO elect its first female Director-General? — Nordic Labour Journal». Nordiclabourjournal.org. Besøkt 14. mars 2022. 
  4. ^ «History of the ILO». www.ilo.org (engelsk). Besøkt 25. oktober 2021. «In May 2012, Guy Ryder (UK) was elected as the tenth Director-General of the ILO. He was re-elected to his second five-year term in November 2016. Ryder has emphasised that the future of work is not predetermined: Decent work for all is possible but societies have to make it happen. It is precisely with this imperative that the ILO established its Global Commission on the Future of Work as part of its initiative to mark its centenary in 2019.» 
  5. ^ «Guy Ryder re-elected as ILO Director-General for a second term». ilo.org. 7. november 2016. 
  6. ^ Berit Kvam, Arbeidsliv i Norden (14. april 2013). «ILO: Europas unge må få jobb og tilliten må bygges opp» (norsk). Besøkt 25. oktober 2021. «ILO har sekretariat i Genève. I oktober 2012 tiltrådte britiske Guy Ryder som ny generaldirektør. Han har blant annet bakgrunn fra internasjonalt fagforeningsarbeid.» 
  7. ^ [1]Arbeidsliv i Norden, 15 april. 2013, ILO: Europas unge må få jobb og tilliten må bygges opp
  8. ^ ILO official site: Former Directors-General

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Organization template.gifDenne organisasjonrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.