Helmut Kohl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helmut Kohl
Bundesarchiv B 145 Bild-F074398-0021, Bonn, Pressekonferenz Bundestagswahlkampf, Kohl.jpg
Helmut Kohl på en pressekonferanse i Bonn ved avslutningen av valgkampen i 1987
Født3. april 1930
Friesenheim
Død16. juni 2017 (87 år)
Oggersheim
GravlagtOld Cemetery
Ektefelle Maike Kohl-Richter
Far Hans Kohl
Mor Cäcilie Kohl
Barn Walter Kohl, Peter Kohl
Utdannet ved Johann Wolfgang Goethe-Universität, Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder Walther Peter Fuchs
Yrke Historiker
Parti Christlich Demokratische Union
NasjonalitetWeimarrepublikken, Nazi-Tyskland, Vest-Tyskland, Tyskland
Språktysk
LivssynKatolisisme
Utmerkelser
21 oppføringer
Storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Leo-Baeck-prisen, Jawaharlal Nehrus pris, Ærestegnet for fortjenester, Republikken Italias fortjenstorden, Karlsprisen, Æresborger av Berlin, Baden-Württembergs fortjenstorden, Den hvite ørns orden, Eric-M.-Warburg-Award, Den hvite løves orden, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Presidentens frihetsmedalje, Europäischer Handwerkspreis, Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid, Hanns Martin Schleyer-prisen, Robert Schuman-medaljen, Æresborger av Frankfurt am Main, Ordenen for enestående tjenester, Æresborger av Europa, Dronning Jelenas stororden
Tysklands forbundskansler
19821998
RegjeringKohl I, II, III, IV, V
ForgjengerHelmut Schmidt
EtterfølgerGerhard Schröder
Signatur
s signatur

Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein, død 16. juni 2017[1] i Oggersheim ved Ludwigshafen[2]) var en tysk politiker (CDU). Han var Tysklands kansler fra 1982 til 1998 og formann for CDU fra 1973 til 1998.

Hans 16 år lange regjeringstid var den lengste for noen tysk kansler siden Otto von Bismarck. I sin regjeringstid var han arkitekten bak Tysklands gjenforening og da tidligere DDR gikk inn i forbundsrepublikken 3. oktober 1990 ble han kansler for hele Tyskland. Sammen med den franske presidenten François Mitterrand fikk han i stand Maastricht-traktaten som opprettet Den europeiske union.

Kohl og Mitterrand mottok Karlsprisen i 1988.[3] I 1998 ble Kohl, som den første siden Jean Monnet, utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kohl ble født i en katolsk familie i Ludwigshafen i det sydvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike, og deltok som tenåringssoldat i den sene fasen av annen verdenskrig. Han ble medlem av CDU i 1947, og studerte deretter jus og historie i Frankfurt og Heidelberg. Han avsluttet studiene med å ta doktorgraden i historie. Fra 1969 til 1976 var han statsminister i delstaten Rheinland-Pfalz, og ble deretter medlem av det føderale parlamentet. Samtidig ble han leder av den konservative opposisjonen der mot den daværende SPD-regjeringen til Helmut Schmidt.

Den 1. oktober 1982 etterfulgte han Schmidt som kansler etter et såkalt konstruktivt mistillitsforslag i parlamentet. Han var den lengst regjerende kansler siden Otto von Bismarck da han ble etterfulgt av Gerhard Schröder den 27. oktober 1998, etter at SPD vant de føderale valgene. I likhet med Bismarck har også Kohl samlet Tyskland, dette skjedde etter slutten på den kalde krigen da kommunismen og Sovjetunionen brøt sammen, og DDRs territorium kunne gjenforenes med Vest-Tyskland.

Helmut Kohl var leder av CDU fra 1973 til 1998.

Tidlig i sin regjeringstid ble han skyteskive for venstresidens intellektuelle. Han hadde ikke store talegaver, og behersket ikke fremmedspråk. Av venstreradikale ble han ofte referert til som «pæra» (die Birne), noe som henspilte på både kroppsform og intellekt. Mot slutten av hans styre forekom dette imidlertid sjeldnere. I 1999 ble det avslørt at det var uregelmessigheter i CDUs finnanser, og Kohl ble blandet inn i skandalen. Han trakk seg som parlamantesmedlem i 2002, men i dag er hans politiske kløkt og fortjenester anerkjent av mange.

Han var gift med Hannelore Kohl og har to sønner.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kohl på valkampplakatfra 1967 da han var partiformann i Rheinland-Pfalz.

Kohl har mottatt tallrike utmerkelser.

I 1988 mottok han sammen med François Mitterrand Karlsprisen for sine fortjenester for fransk-tysk vennskap og Europas fremtid. I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia.

Kohl mottok i 1998 Den hvite ørns orden fra Polens president.[4]

11. desember 1998 ble Kohl utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene, som anerkjennelse for hans arbeid for europeisk samling. Denne utmerkelsen var tidligere bare tildelt Jean Monnet.

20. april 1999 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton.

Han mottok i 2004 Adalbertprisen fra den polske presidenten. Ved siden av Konrad Adenauer er han den eneste innehaveren av storkors i særlig utførelse av Tysklands fortjenstorden.

Helmut Kohl er også æresborger av Frankfurt am Main og Berlin, og ble i september 2005 utnevnt til æresborger av hjembyen Ludwigshafen. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker var laudator. Kohl er æresdoktor ved tallrike universiteter i inn- og utland.

I 2005 mottok Kohl også prisen Quadriga, laudator var Mikhail Gorbatsjov.

20. juni 2006 mottok Helmut Kohl den spanske Europaprisen i Yuste-klosteret ved Cáceres. Laudator Felipe González betegnet Kohl som en stor arkitekt for et forent Europa.

Fredspris-forslag[rediger | rediger kilde]

I 2007 foreslo Den europeiske union i et brev til Nobelkomiteen at Helmut Kohl skal få Nobels fredspris. På en pressekonferanse i anledning av det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum fremhevet kommisjonspresident Barroso Kohls store innsats for freden i Europa. Forslaget ble også støttet av Polens første demokratiske regjeringssjef Tadeusz Mazowiecki og to tidligere polske utenriksministre, og av Østerrikes sosialdemokratiske forbundskansler Alfred Gusenbauer. Også tidligere fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov kunngjorde at han har skrevet til Nobelkomiteen og foreslått Kohl. Ifølge Gorbatsjov har Kohl «spilt en nøkkelrolle ved den fredelige løsningen» av begivenhetene knyttet til overgangen til demokrati i Øst-Europa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bild: Helmut Kohl er død». ABC Nyheter. 16. juni 2017. Besøkt 16. juni 2017. 
  2. ^ «Former German Chancellor Helmut Kohl dies, aged 87». Deutsche Welle (engelsk). 16.06.2017. Besøkt 19. juni 2017. 
  3. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  4. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Peter Altmeier 
Statsminister i Rheinland-Pfalz
Etterfølger:
 Bernhard Vogel