George P. Shultz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George P. Shultz
George Pratt Shultz.jpg
Født13. desember 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New YorkRediger på Wikidata
Død6. februar 2021[5]Rediger på Wikidata (100 år)
StanfordRediger på Wikidata
Ektefelle Charlotte Mailliard (1997–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Princeton University[6], Massachusetts Institute of TechnologyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Douglass Vincent BrownRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Samfunnsøkonom, offiser, diplomat, universitetslærer, politiker, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Embede USAs utenriksminister (19821989), USAs finansminister (19721974), Director of the Office of Management and Budget (19701972), USAs arbeidsminister (19691970)Rediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Mont Pelerin SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje, Democracy Service Medal, storbånd av Paulowniablomstenes orden, California Hall of Fame (2010), Rumford-prisen (2008), Sylvanus Thayer Award (1992), Distinguished Fellow of the American Economic Association, æresdoktor ved Keio-universitetet, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2007)[7], Honorary Officer of the Order of Australia (2011)[8]Rediger på Wikidata
USAs arbeidsminister
1969–1970
RegjeringNixon
ForgjengerW. Willard Wirtz
EtterfølgerJames D. Hodgson
USAs finansminister
1972–1974
RegjeringNixon
VaraRichard Nixon
ForgjengerJohn Connally
EtterfølgerWilliam E. Simon
USAs utenriksminister
1982–1989
RegjeringReagan
ForgjengerAlexander Haig
EtterfølgerJames Baker
Signatur
George P. Shultzʼ signatur

George Pratt Shultz (født 13. desember 1920 i New York i USA, død 6. februar 2021 i Stanford i California[9]) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs arbeidsminister 1969–1970, finansminister 1972–1974 og utenriksminister 1982–1989.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

George Shultz var eneste barn av Margaret Lennox (née Pratt) og Birl Earl Shultz. Han vokste opp i Englewood i New Jersey.[10] Oldefaren til George Shultz innvandret fra Tyskland til USA.[11]

George Shultz tok i 1942 bachelorgrad i nasjonaløkonomi ved Universitetet i Princeton og tjenestegjorde fra 1942 til 1945 i United States Marine Corps, der han ble artillerioffiser og fikk graden kaptein. I 1949 tok han doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) innen faget industriell økonomi.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Shultz underviste ved MIT fra 1948 til 1957, med et avbrudd 1955-1956, da han tilhørte president Dwight D. Eisenhowers råd for økonomiske rådgivere som senior stabsøkonom. I 1955 ble han professor ved MIT. I 1957 vekslet han over til University of Chicago Graduate School of Business som professor for industrirelasjoner. Fra 1959 til 1960 var han rådgiver for State Department, det amerikanske utenriksministerium. I 1962 ble han dekan ved University of Chicago. Fra 1961 til 1972 tilhørte Shultz komiteen for yrkesmessig personalpolitikk.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Arbeids- og finansminister under Nixon[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 til 1970 var han arbeidsminister i president Richard Nixons administrasjon, og så ble han direktør for Office of Management and Budget. Fra mai 1972 til mai 1974 var han finansminister.

I 1974 gikk han ut av regjeringen og ble direktør i Bechtel Group. Fra januar var Shultz dens president. President Ronald Reagan gjorde ham til formann for gremiet for uavhengige økonomiske eksperter.

Utenriksminister under Reagan[rediger | rediger kilde]

George Shultz med Eduard Sjevardnadze, 1987

Den 16. juli 1982 ble han kalt av Reagan til etterfølger av Alexander Haig som utenriksminister. Som Dove («due») i uentikspolitikken hadde han i økende hyppighet sammenstøt med Hawks («haukene») i Reagans kabinett. Særlig kjent ble han for sin avstandtagen fra «våpen mot-gisler»-operasjonen som senere ble kjent som Iran-Contras-affæren.

I Midtøsten oppfordret han Israel og dets arabiske naboer om å gå med på Reagan-planen i oktober 1982 auf. Etter selvmordsbombingen mot den amerikanske hovedforlegning i Beirut mot de amerikansk-fransk-italienske fredsstyrker (MNF), med 241 døde amerikanske soldater og 58 døde franske fallskjermjegere i oktober 1983, framla han en Libanon-avtale som inneholdt israels tilbaketrekning fra Libanon. I juni 1985 oppnådde han en ikkemilitær utgang på gisselaffæren i Libanon.

Shultz var en ledende pådriver for en amerikansk invasjon i Nicaragua. I 1983 sa han for den amerikanske kongressen: «Vi må skjære ut den nicaraguanske kreftbyll». Han gjorde det gang på gang klart at USA aktet å hindre Nicaragua i å «eksporterer revolusjonen til sine nabostater». Han avviste enhver forhandling med Daniel Ortegas nicaraguanske regjering.

I mars 1985 bestrebet han seg sammen med sitt sovjetiske motstykke Eduard Sjevardnadze om å begrense våpenopprustningen og å få gjenopptatt nedrustningssamtalene mellom USA og Sovjetunionen; dette førte i 1987 til en nedbygging av de atomare mellomdistanseraketter.

Shultz flankert av senere utenriksministre Pompeo og Rice, 2020.

Etter politikken[rediger | rediger kilde]

Da Reagans presidenttid var omme den 20. januar 1989 forlot Shultz State Departement for å bli professor ved Stanford University i California. Men han forble en av det republikanske partis strateger. Han var rådgiver til George W. Bush under hans valgkamp i 2000. Han støttet derimot ikke Donald Trumps presidentkandidatur i 2016.[12]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1989 fikk Shultz Presidentens frihetsmedalje, og i 1992 ble han tildelt Seouls' fredspris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-P-Shultz, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person ID shultzg
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Pratt Shultz, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id shultz-george-pratt
  5. ^ www.hoover.org
  6. ^ Find a Grave 221425212
  7. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019
  8. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian honours ID 1144952
  9. ^ «Distinguished American Statesman, 60th US Secretary of State George P. Shultz, Dies at 100». Hoover Institution (engelsk). Besøkt 7. februar 2021. 
  10. ^ Katz, Bernard S. (1996). Biographical Dictionary of the United States Secretaries of the Treasury, 1789–1995. Greenwood Publishing Group. s. 320–332. ISBN 978-0313280122. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 25. oktober 2020. 
  11. ^ Robert Vellani. Scribner Encyclopedia of American Lives, Thematic Series: Sports Figures. New York: Charles Scribner's Sons. 
  12. ^ https://www.tagesschau.de/ausland/amerika/usa-shultz-tod-101.html. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]