Grunnstoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et naturlig stoff med bare én type atomer. Det består av atomer med samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av ulike isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i det periodiske system.

Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som består av enkeltatomer. Metall består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.

Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes som grafitt, diamant, og fulleren.

De fleste grunnstoffer før uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være radioaktive. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. Plutonium er et eksempel på et slikt grunnstoff.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men også varme og lys.

I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6.
  • Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok. Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8.