Radioaktivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Internasjonalt faresymbol for radioaktivitet.
Alfastråling kan stoppes av et papirark, Betastråling kan stoppes av en aluminiumsplate og Gammastråling kan stoppes av 4m tykk vegg av massivt bly.

Radioaktivitet kalles det fenomenet at atomkjerner henfaller (omdannes) og sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling under denne prosessen. Ved radioaktiv omdanning sendes ioniserende stråling ut i form av alfastråling, betastråling eller elektromagnetisk stråling som i denne sammenhengen ofte blir kalt gammastråling. På grunn av stråle/partikkel-dualiteten, kan man omtale stråling som spesifikke partikler. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler.

  • Alfastråling består av heliumkjerner (4He2+ med to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2 – 10 centimeter, i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, og stanses av papir, men har høy energi og kan være svært ødeleggende hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen.
  • Betastråling består av elektroner (0e- eller 0β-) eller positroner (0e+ eller 0β+) i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk ½ cm, men energien er lavere enn i alfa- eller gammastråling. Siden positronet er elektronets antipartikkel, vil et positron i den virkelige verden alltid kollidere med et elektron og de to forsvinner, og de sender ut to identiske fotoner i hver sin retning.
  • Gammastråling er høyenergisk elektromagnetisk stråling, fotoner (0γ0), som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer. Gammastråling kan ha høyere energi enn røntgenstråling, som dannes ved endringer i elektroners energinivåer. Gammastrålingen er den mest gjennomtrengende av de vanlige stråletypene, ca. ½ m i vann og vev, men har lavere energi pr. partikkel enn de øvrige. Med partikkel menes i denne sammenheng foton.

SI-enheten for radioaktivitet er becquerel (Bq), der 1 Bq tilsvarer et henfall pr. sekund. Becquerel er en svært liten enhet og aktivitet blir oftest oppgitt i kilobecquerel (1 kBq = 1000 Bq) eller megabecquerel (1 MBq = 1 000 000 Bq). En eldre og nå forlatt måleenhet er curie (Ci), der 1 Ci = 3,7×1010 Bq, eller 1 mCi = 37 MBq.

Som skjerming rundt kraftige strålingskilder brukes bly, stål eller andre tunge materialer. Tidligere kunne også utarmet uran bli brukt i spesielle tilfeller.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]