Actinium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Actinium
Ac-TableImage.png
Basisdata
NavnActinium
SymbolAc
Atomnummer89
Utseendesølvfarget
Plass i periodesystemet
Gruppe3
Periode7
Blokkd
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt227,0278 u
Empirisk atomradius195 pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 6d17 s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 18, 9, 2
Oksidasjonstilstander3
Krystallstrukturkubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 050 °C
Kokepunkt3 200 °C
Molart volum22,55 · 10-6 m³/mol
Tetthet10 070 kg/m³
Fordampningsvarme293 kJ/mol
Smeltevarme14,2 kJ/mol
Damptrykk2,2 · 10−5 Pa ved 1 323 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,1
Spesifikk varmekapasitet27,2 J/(kg · K)
Termisk ledningsevne12 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale499 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale1 170 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Actinium er et radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene. Det har atomnummer 89 og kjemisk symbol Ac.

Historie[rediger | rediger kilde]

Actinium ble oppdaget i 1899 av den franske kjemikeren André-Louis Debierne. Friedrich Oskar Giesel oppdaget også stoffet uavhengig av Debierne i 1902 og døpte det «emanium» i 1904. Navnet «emanium» ble senere forkastet, siden Debierne hadde vært den første til å oppdage stoffet.

Navnet actinium kommer fra gresk aktinos, som betyr «stråle».

actiniumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Actinium er et sølvhvitt skinnende metall som tilhører aktinoidene. Det er reaktivt (reaksjonsvillig) og har kjemiske egenskaper som ligner på lantans. Actinium gløder blålig i mørket på grunn av at den intense strålingen eksiter nitrogen i luften. Det er et ekstremt radioaktivt stoff, og kan sammenlignes med plutonium når det gjelder giftighet og helsekadelige effekter.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Actinium har ingen stabile isotoper. Naturlig forekommende actinium består utelukkende av isotopen 227Ac med halveringstid 21,773 år. I tillegg er 30 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 225Ac med halveringstid 10 døgn, 226Ac med halveringstid 29,37 timer, 228Ac med halveringstid 6,15 timer, 224Ac med halveringstid 2,78 timer og 229Ac med halveringstid 62,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-34-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Actinium finnes bare i minimale mengder i uranmalm. Ca. 0,1 gram pr. tonn uranmalm. Det forekommer i milligram-mengder som et resultat av nøytronstråling av 226Ra (radium) i kjernereaktorer. Årlig verdensproduksjon er anslått til mindre enn ett gram.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Siden actinium er omkring 150 ganger mer radioaktivt enn radium er det brukt som nøytron-kilde i forskningssammenheng. Noen få actinium-forbindelser er fremstilt i laboratorier, men actinium har ingen kommersiell anvendelse og er heller ikke kommersielt tilgjengelig.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]