Hassium
Hassium | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Basisdata | |||||
Navn | Hassium | ||||
Symbol | Hs | ||||
Atomnummer | 108 | ||||
Utseende | ukjent | ||||
Plass i periodesystemet | |||||
Gruppe | VIII(8) | ||||
Periode | 7 | ||||
Blokk | d | ||||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||||
Atomegenskaper | |||||
Atomvekt | 278 u | ||||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d6 7s2 (antatt) | ||||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 14, 2 | ||||
Oksidasjonstilstander | 8 | ||||
Krystallstruktur | heksagonal | ||||
Fysiske egenskaper | |||||
Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||||
Diverse | |||||
Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.
Historie[rediger | rediger kilde]
Hassium ble fremstilt første gang i 1984 av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Tyskland. Gruppen bombarderte en 208Pb (bly) med 58Fe (jern)-kjerner, noe som ga 3 atomer av 265Hs:
Den tyske forskergruppen foreslo selv navnet «hassium» som er avledet av Hassias, det latinske navnet for Hessen, delstaten der forskningsinstitutt GSI ligger. Grunnstoffet fikk i første omgang navnet unniloctum (kvasi-latinisering av tallene en-null-åtte) og kjemisk symbol Uno, inntil IUPAC i 1994 anbefalte at det ble kalt hahnium etter den tyske kjemikeren Otto Hahn. Senere, i 1997, ble navnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidligere er grunnstoffet også blitt kalt eka-osmium.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]
Hassium er et radioaktivt transisjonsmetall og er forventet å ha kjemiske likhetstrekk med osmium. Et internasjonalt forsker-team greide i 2001 å fremstille hassiumoksid, og rakk å undersøke noen av stoffets egenskaper før det ble nedbrutt. Som ventet viste det likhetstrekk med osmiumoksid, men med høyere smeltepunkt.[1]
Siden svært lite er fremstilt av stoffet, er de fleste kjemiske og fysiske egenskapene fortsatt ukjente.
Isotoper[rediger | rediger kilde]
Av de 10 isotopene som hittil er kjent eller beregnet, er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være 276Hs med halveringstid 1 time, 274Hs med halveringstid 1 minutt, 271Hs og 272Hs med halveringstid 40 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]
CAS-nummer 54037-57-9.
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Hassium forekommer ikke naturlig, men blir kunstig fremstilt i laboratorier.
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Hassium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra forskningsformål.