Hassium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hassium
Basisdata
NavnHassium
SymbolHs
Atomnummer108
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
GruppeVIII(8)
Periode7
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt278 u
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 6d6 7s2 (antatt)
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 14, 2
Oksidasjonstilstander8
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff (antatt)
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hassium ble fremstilt første gang i 1984 av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Tyskland. Gruppen bombarderte en 208Pb (bly) med 58Fe (jern)-kjerner, noe som ga 3 atomer av 265Hs:

Den tyske forskergruppen foreslo selv navnet «hassium» som er avledet av Hassias, det latinske navnet for Hessen, delstaten der forskningsinstitutt GSI ligger. Grunnstoffet fikk i første omgang navnet unniloctum (kvasi-latinisering av tallene en-null-åtte) og kjemisk symbol Uno, inntil IUPAC i 1994 anbefalte at det ble kalt hahnium etter den tyske kjemikeren Otto Hahn. Senere, i 1997, ble navnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidligere er grunnstoffet også blitt kalt eka-osmium.

Hassiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Hassium er et radioaktivt transisjonsmetall og er forventet å ha kjemiske likhetstrekk med osmium. Et internasjonalt forsker-team greide i 2001 å fremstille hassiumoksid, og rakk å undersøke noen av stoffets egenskaper før det ble nedbrutt. Som ventet viste det likhetstrekk med osmiumoksid, men med høyere smeltepunkt.[1]

Siden svært lite er fremstilt av stoffet, er de fleste kjemiske og fysiske egenskapene fortsatt ukjente.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Av de 10 isotopene som hittil er kjent eller beregnet, er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være 276Hs med halveringstid 1 time, 274Hs med halveringstid 1 minutt, 271Hs og 272Hs med halveringstid 40 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]

CAS-nummer 54037-57-9.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Hassium forekommer ikke naturlig, men blir kunstig fremstilt i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Hassium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra forskningsformål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]