Eldorado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zipaen pleide å dekke sin kropp i gullstøv, og fra sin flåte tilbød han skatter til gudinnen Guatavita i midten av den hellige innsjø. Denne eldgamle muiscatradisjonen ble opprinnelsen av legenden Eldorado. Denne muisca-flåten av balsa er på utstilling ved Museo del Oro i Bogotá i Colombia.

Eldorado (spansk: El Dorado, som betyr «den forgylte»)[1], opprinnelig El Hombre Dorado («den gylne mann»), El Indio Dorado («den gylne indianer»), eller El Rey Dorado («den gylne konge»), er et begrep brukt av europeere om en stammesjef fra muisca-folket i Colombia, som angivelig dekket seg selv i gullstøv og stupte inn i Guatavita-innsjøen som et innvielsesrite. Da det ble ansett som et sted gikk Eldorado fra å være en by, til et kongerike, til et keiserrike av denne legendariske gylne konge.

En annen beliggenhet for Eldorado ble antatt av rykter, noe som førte til flere mislykkede ekspedisjoner sent på 1500-tallet etter en by kalt Manõa ved innsjøen Parimes bredder. Den mest kjente av disse ekspedisjonene ble leder av sir Walter Raleigh. I jakt etter legenden gjennomsøkte spanske conquistadorer Colombia, Venezuela og deler av Guyana og Nord-Brasil, etter byen og dens praktige konge. Gjennom disse ekspedisjonene ble store deler av Sør-Amerika, blant annet Amazonas-elven, kartlagt. Innen starten av 1800-tallet hadde de fleste begynt å anse byen som en myte.

Eldorado, eller El Dorado, er nå navnet på en rekke steder - særlig gruvebyer - i Sør-Amerika, USA og andre land. Det er navnet på flere filmer, tv-serier, musikkstykker, idrettslag og annet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eldorado i Bokmålsordboka på nett.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.