Americium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Americium
Am-TableImage.png
Basisdata
NavnAmericium
SymbolAm
Atomnummer95
Utseendesølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode7
Blokkf
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt243 u
Empirisk atomradius184 pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f7 7s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 25, 8, 2
Oksidasjonstilstander6, 5, 4, 3
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 176 °C
Kokepunkt2 607 °C
Molart volum1,778 · 10-5 /mol
Tetthet13 670 kg/m³
Fordampningsvarme238,5 kJ/mol
Smeltevarme14,4 kJ/mol
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,3
Spesifikk varmekapasitet0,11 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne147,1 · 106 S/m
Termisk ledningsevne10 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale578 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Americium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Am og atomnummer 95.

Historie[rediger | rediger kilde]

Americium ble oppdaget i 1944 av Glenn T. Seaborg, Leon O. Morgan, Ralph A. James, og Albert Ghiorso ved University of Chicago, USA. De fremstilte isotopen 241Am ved å utsette 239Pu (plutonium) for nøytron-bombardement i en kjernereaktor. Dette skapte 240Pu og 241Pu som ble nedbrutt til 241Am:

Americium er oppkalt etter kontinentet Amerika og var det fjerde transurane grunnstoffet som ble oppdaget.

Americiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Americium er et radioaktivt sølvhvitt skinnende metall som tilhører aktinoidene. Det oksiderer langsomt i tørr luft og er mer formbart enn uran og plutonium. Alfastrålingen er omkring 3 ganger sterkere enn fra radium, og i gram-mengder avgir det også sterk gammastråling. Med en kritisk masse på 60 kg er det teoretisk mulig å bruke stoffet i fisjonsreaktorer eller kjernefysiske våpen, men andre stoffer med lavere kritisk masse er lettere tilgjengelig (plutonium og uranisotoper). Styret i Det internasjonale atomenergibyrået vedtok i 1999 at americium skulle omfattes av ikke-spredningsavtalen.[1]

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Americium har ingen stabile isotoper. Hittil er 19 isotoper kjent, og de mest stabile av disse er 243Am med halveringstid 7 370 år, 241Am med halveringstid 432,2 år, og 242m1Am med halveringstid 141 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 3 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. Kjernene til isotopene 241Am, 243Am og 242m1Am kan spaltes spontant (uten ytre påvirkning).[2]

CAS-nummer: 7440-35-9

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Americium finnes ikke i naturen, men fremstilles kunstig ved nøytron-bombardement av plutonium. Årsproduksjonen på verdensbasis er ukjent.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Den radioaktive isotopen 241Am brukes for å måle glassruters tykkelse, og som strålekilde i røykvarslere. En ionisk røykvarsler består av en radioaktiv kilde som ligger inne i et ionekammer. Siden strålingen ioniserer luften i kammeret, blir det generert elektrisk strøm. Hvis røykpartikler kommer inn i kammeret, reduseres strømmen og alarmen går. Til røykvarslere brukes strålekilder som sender ut alfapartikler (som regel 40 kBq 241Am), og det er derfor knapt noen målbar stråling på utsiden av varsleren.

Helsefare[rediger | rediger kilde]

Americium i røykvarslere sender ut både alfa- og gammastråling, men utgjør en svært liten helserisiko. Alfastråling har kort rekkevidde, mens gammastrålingen er i dette tilfellet ubetydelig og relativt energisvak.

Referanser[rediger | rediger kilde]