Rubidium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rubidium
Rb-TableImage.png
Basisdata
NavnRubidium
SymbolRb
Atomnummer37
UtseendeGråhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe1
Periode5
Blokks
Kjemisk serieAlkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt85,4678 u
Empirisk atomradius235 pm
Kalkulert atomradius265 pm
Kovalent atomradius211 pm
Elektronkonfigurasjon[Kr] 5s1
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 8, 1
Oksidasjonstilstander1
Krystallstrukturkubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt39,31 °C
Kokepunkt688 °C
Molart volum55,76 · 10-6 /mol
Tetthet1 532 kg/m³
Hardhet0,3 (Mohs skala)
Kritisk temperatur2093 K (beregnet)
Kritisk trykk16 MPa (beregnet)
Fordampningsvarme72,216 kJ/mol
Smeltevarme2,192 kJ/mol
Damptrykk1,56 · 10-4 Pa ved 312,6 K
Lydfart1 300 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen0,82
Spesifikk varmekapasitet363 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne7,79 · 106 S/m
Termisk ledningsevne58,2 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale403,0 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale2 633 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale3 860 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Rubidium er et grunnstoff med kjemisk symbol Rb og atomnummer 37. Atommassen (u) er 85,4678.


Historie[rediger | rediger kilde]

Stoffet ble oppdaget i 1861 av Robert Bunsen og Gustav Kirchhoff ved hjelp av spektroskopisk analyse av lepidolitt (en type glimmer). Rubidium i form av salt opptrer som forurensing av mineralet, og blir vasket ut av regn- og grunnvann. For å felle ut 9 gram rubidiumsalt (RbCl) måtte Bunsen bearbeide 44 200 liter kildevann. Rubidium i ren metallisk form ble fremstilt ved kjemisk reduksjon av rubidiumsalt med kalium.

Navnet kommer fra latin rubidus – dyprød, på grunn stoffets to karakteristiske røde spektrallinjer.

Rubidiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Rubidium er et mykt sølvhvitt alkalimetall som lett oksiderer (og kan selvantenne) i luft, og som har et lavt smeltepunkt på 39,3 °C. Det reagerer voldsomt med vann, og i likhet med kalium og cesium er reaksjonenen kraftig nok til kunne antenne frigjort hydrogen. Rubidium kan danne amalgam med kvikksølv og lar seg legere med gull, cesium, natrium og kalium.

På grunn av dets reaktive egenskaper oppbevares rubidium i tørr mineralolje, vakuum eller i edelgass-atmosfære.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Rubidium har to isotoper som forekommer naturlig. Den ene er stabil: 85Rb (72,17%), mens den andre er ustabil (og dermed radioaktiv): 87Rb (27,83%) med halveringstid 4,9277 × 1010 år. Den henfaller til 87Sr (strontium) under utsendelse av betastråling. Den lange halveringstiden betyr at strålingen er meget svak. I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 83Rb med halveringstid 86,2 døgn, 84Rb med halveringstid 32,77 døgn og 86Rb med halveringstid 18,631 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 8 timer, og de fleste kortere enn en halvtime.[1]

Forholdet mellom rubidium- og strontium-isotoper i stein og mineraler kan brukes til radiometrisk datering.

CAS-nummer: 7440-17-7

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rubidium er det 16. mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen, omtrent like vanlig som sink, og mer vanlig enn kobber. Rubidium finnes naturlig i mineralene leukitt, pollukitt, zinnwalditt og lepidolitt. Lepidolitt inneholder 1,5% rubidium og er det mineralet som blir benyttet til kommersiell utvinning av stoffet. Også enkelte kalium-mineraler og kaliumsalter inneholder rubidium i kommersielt drivverdige mengder.

Siden det ikke foregår noen handel med rubidium, er det vanskelig å fastslå markedsprisen. Et selskap solgte i 2007 1 grams ampuller med 99,75% rent metallisk rubidium til 58,20 USD, og 100 gram for 1 118 USD. Canada har store rubidiumforekomster i form av pollukitt-felt ved Bernic Lake i provinsen Manitoba, og er verdens ledende produsent.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

99,99% rent rubidium i glassampulle

Før 1920-årene hadde ikke rubidium noen kommersiell anvendelse. Selv i dag har rubidium begrenset anvendelse utenfor forskningslaboratoriene, men noen bruksområder finnes:

Referanser[rediger | rediger kilde]