Elektronskall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et elektronskall er en gruppe elektronbaner (orbitaler) med samme avstand fra atomkjernen. Det er et elektron i hver bane og det er et maksimalt antall baner i hvert skall.

I et atom finnes det en positivt ladet kjerne av protoner, uladde nøytroner og negativt ladde elektroner i et skall rundt. I nøytral tilstand har et atom like mange protoner og elektroner, dvs. at atomnummeret også viser hvor mange elektroner den har i nøytral tilstand. Elektronene kretser rundt kjernen i syv baner, med forskjellige antall elektroner i banene. Hvor mange elektroner atomet har i hver av banene, kalles elektronkonfigurasjon. Elektronskallene heter K, L, M, N, O, P, Q. Disse er satt etter rekkefølgen de kommer i med K som det innerste skallet.

Et hydrogenatom har ett elektron som er bundet til et proton som kretser i den innerste banen (elektronskall K).

Jern (Fe) har atomnummer 26, og har derfor 26 elektroner. Disse er arrangert i en elektronkonfigurasjon med to i første bane, åtte i andre bane, fjorten i tredje bane og to i fjerde bane. Konfigurasjonen kan også skrives på formen 2,8,14,2.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.