Ruthenium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruthenium
Ru-TableImage.png
Basisdata
Navn Ruthenium
Symbol Ru
Atomnummer 44
Utseende metallisk sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe 8
Periode 5
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt 101,07 u
Empirisk atomradius 130 pm
Kalkulert atomradius 178 pm
Kovalent atomradius 126 pm
Elektronkonfigurasjon [Kr] 4d7 5s1
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 15, 1
Oksidasjonstilstander 2, 3, 4, 6, 8
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 2 334 °C
Kokepunkt 4 150 °C
Molart volum 8,17 · 10-6 /mol
Tetthet 12 370 kg/m³
Hardhet 6,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 595 kJ/mol
Smeltevarme 24 kJ/mol
Damptrykk 1,4 Pa ved 2 523 K
Lydfart 5 970 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,2
Spesifikk varmekapasitet 238 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 13,7 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 117 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale    710,2 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1 620 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 2 747 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Ruthenium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Atommassen (u) er 101,1.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Ruthenium kommer fra Ruthenia som er latin for Russland. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-platina som ikke lot seg løse opp av kongevann.

Rutheniumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Ruthenium er et hardt, sprøtt, hvitt transisjonsmetall som ikke oksiderer ved normal romtemperatur. Det løses opp av baser men blir ikke angrepet av syrer ved temperaturer under 100 °C. Ved høye temperaturer blir det angrepet av halogener. Ruthenium har fire krystall-modifikasjoner. Ruthenium blir superledende ved temperaturer under 0,49 K (-272,66 °C).

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile isotoper: 96Ru (5,54%), 98Ru (1,87%), 99Ru (12,76%), 100Ru (12,6%), 101Ru (17,06%), 102Ru (31,55%) og 104Ru (18,62%). I tillegg er 27 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 106Ru med halveringstid 1,02353 år, 103Ru med halveringstid 39,26 døgn og 97Ru med halveringstid 2,9 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 5 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-18-8

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved nikkel-utvinning i Sudbury-regionen i Ontario, Canada. Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca. 15 tonn.

Gjennomsnittsprisen på ruthenium i 2007 var 610 USD per troy ounce, noe som tilsvarer 19,60 USD per gram. Dette var mer enn en tredobling av gjennomsnittsprisen i 2006.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Rent ruthenium

Ruthenium brukes i legeringer med platina og palladium, noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1% ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til titan betraktelig.

Ruthenium blir også brukt i såkalte superlegeringer som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.

Referanser[rediger | rediger kilde]