Radon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Radon
Rn-TableImage.png
Basisdata
Navn Radon
Symbol Rn
Atomnummer 86
Utseende fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe 8
Periode 16
Blokk p
Kjemisk serie edelgasser
Atomegenskaper
Atomvekt 222 u
Empirisk atomradius 120 pm
Kovalent atomradius 145 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p6
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 8
Oksidasjonstilstander 0
Krystallstruktur kubisk flatsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand gass
Smeltepunkt -71,15 °C
Kokepunkt -61,85 °C
Molart volum 22,4 · 10-3 /mol
Tetthet 9,73 kg/m³
Kritisk temperatur 377 K
Kritisk trykk 6,28 MPa
Fordampningsvarme 16,4 kJ/mol
Smeltevarme 2,89 kJ/mol
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 2,1
Spesifikk varmekapasitet 94 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne MV
Termisk ledningsevne 0,00364 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 1 037 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale MV
Tredje ionisasjonspotensiale MV

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Radon er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atomnummer 86. Atommassen (u) er 222.


Historie[rediger | rediger kilde]

Radon ble oppdaget i 1898 og dokumentert i 1900 av Friedrich Ernst Dorn. I 1908 ble radon for første gang isolert av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder til å kunne fastslå gassens tetthet. De døpte stoffet niton (Ni) fra latin nitens – lysende. Siden 1923 er navnet «radon» det vitenskapelige anerkjente navnet.

Radon har – i likhet med radium – fått navnet sitt fra latinsk radius som betyr «stråle».

Radonatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Radon er en radioaktiv edelgass, som har åtte elektroner i sitt ytterste skall, P-skallet. I likhet med de andre edelgassene er radon svært lite reaktiv, og den reagerer kun med fluor. Ved standard trykk og temperatur er radon fargeløs, luktfri og smaksløs, men under smeltepunktet blir den lysegul til orange i farge. Radon er diamagnetisk, noe som betyr at den frastøtes av et eksternt magnetfelt. Radon er med sine 9,73 kg/ den tyngste gassen av grunnstoffene, og er den eneste edelgassen som er radioaktiv. Den er også den sjeldneste gassen i atmosfæren. Radon er en giftig og kreftfremkallende (lungekreft) gass. Isotopen 222Rn er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av IARC.[1]

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Alle radon-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radon er datterprodukter av uran, radium og thorium og består av 5 isotoper: 218Rn med halveringstid 35 millisekund, 219Rn med halveringstid 3,96 sekunder, 220Rn med halveringstid 55,6 sekunder, 222Rn med halveringstid 3,8235 døgn og 223Rn med halveringstid 23,2 minutter. 223Rn avgir betastråling, mens de fire andre avgir alfastråling. I tillegg finnes 30 kjente isotoper hvorav de mest stabile er 211Rn med halveringstid 14,6 timer, 210Rn med halveringstid 2,4 timer og 224Rn med halveringstid 107 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[2]

CAS-nummer: 10043-92-2

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Radongass er et datterprodukt av uran som det forekommer mye av der det er granitt. Radon finnes naturlig i jordluft mange steder, også i Norge. Den utgjør et problem når det blir høye konsentrasjoner i inneluften på grunn av lekkasjer fra grunnen. Statens strålevern anbefaler at radonkonsentrasjonen måles i alle norske hus. Dette gjøres med sporfilmmetoden. Statens strålevern har laget risikokart for om lag halvparten av norske kommuner.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Radon brukes til strålebehandling av kreft og til kontroll av sveiseskjøter. I hydrologi kan vannets radoninnhold indikere andelen av grunnvann, siden overflatevann ikke inneholder radon.

Helserisiko[rediger | rediger kilde]

I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til lungekreft i USA, nest etter røyking.[3][4] Hvor risikabelt radon er for den enkelte, har stor sammenheng med røykevaner. I en omfattende undersøkelse utført av det engelske Health Protection Agency i 2009[5], beregner man den sammenlagte individuelle risikoen for å dø av lungekreft i løpet av livet (frem til 75 års alder) for en person som aldri har røket og som har bodd i et helt radonfritt hus, til å være 0,41%. Dersom denne personen har bodd i lang tid (30 år) i et et hus med 200Bq/m3, øker risikoen til 0,53%. Ved 800Bq/m3 øker den til 0,92%. For en som har røket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for å dø av lungekreft vil være omkring 15% dersom han bor radonfritt. Dersom denne personen har bodd lenge i et hus med 200Bq/m3, øker risikoen til 19% i den engelske rapporten. Ved 800Bq/m3, er risikoen for røkeren hele 30%.

Radon i norske boliger[rediger | rediger kilde]

Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har størst konsentrasjon av gassen. Det er gjort målinger og anslått at en av ti, eller 170 000 boliger, har for høye radonverdier i Norge.[6]

Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m3 i bygg for varig opphold. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. strålevernforskriften § 6, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldene byggeforskrift TEK10 § 13-5 setter krav om radonsikring av nybygg. I samarbeid med Statens strålevern har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man på sidene til strålevernet. Her finner man informasjon om måling, tiltak og sikring.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Om Radon, fra nettsidene til Statens strålevern