Per Krohg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Krohg
Per Larsson Krohg IKL.jpg
Født18. juni 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ÅsgårdstrandRediger på Wikidata
Død3. mars 1965[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Ektefelle Lucy Krohg (19151934)Rediger på Wikidata
Far Christian KrohgRediger på Wikidata
Mor Oda KrohgRediger på Wikidata
Søsken Nana Krohg SchweigaardRediger på Wikidata
Barn Guy Krohg, Morten KrohgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Illustratør, kunstmaler,[7] tegner
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Kongens fortjenstmedalje i gull, Prins Eugen-medaljenRediger på Wikidata
FeltMaler, tegnekunst, illustrasjon
UtdannelseStatens håndverks- og kunstindustriskole
PriserPrins Eugen-medaljen

Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen

Per Lasson Krohg (født 18. juni 1889 i Åsgårdstrand, død 3. mars 1965 i Oslo) var en norsk maler og tegner.

Liv[rediger | rediger kilde]

Per Krohg var sønn av malerne Oda og Christian Krohg. Familien bodde i Paris da Per Krohg vokste opp.

Han viste tidlig store kunstneriske talenter, og var elev først hos faren fra 1903 til 1907, og så hos Henri Matisse fra 1909 til 1910. Han ble påvirket av kunststrømningene i Paris, og særlig kubismen ble viktig i utviklingen av uttrykksformen hans. I unge år arbeidet han som avistegner og lærte tango i Paris. I 1913 innførte Krohg og hans første kone, Lucy Vidil, tangoen i Norge. Oppvisningen foregikk på revyscenen Chat Noir. Imidlertid danset Per Krohg aldri tango offentlig etter første verdenskrig. Under oppholdet i Paris laget den franske billedhuggeren Chana Orloff i 1924 en skulptur av Per Krohg, sittende med et trekkspill. Den står nå utenfor lokalene til Kunstnerforbundet i Kjeld Stubs gate 3 i Oslo.

Han var far til Even Krohg og billedkunstnerne Guy Krohg, Morten Krohg og Veronica Krohg. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i familiens grav, sammen med blant annet sin oldefar, politikeren Christian Krohg. Hans foreldre hviler i æreslunden på samme gravlund.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Et av Krohgs viktigste bilder er «Les Remailleuses», utstilt i elitedivisjonen på Salon de Tuileries i Paris 1924. I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[8]

Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store freskomalerier, blant annet Sjømannsskolen, Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, Kunstnernes Hus i Oslo, Fysikkbygningens vestibyle ved Universitetet i Oslo og Rådhuset i Oslo. Han er representert med 6 verker på Statens Museum for Kunst i København.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 6. mai 2014
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00101422, Per Lasson Krohg, B00101422
  3. ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/46523, Per Lasson Krohg, 46523
  4. ^ a b Autorités BnF, Per Lasson Krohg, 14960222c
  5. ^ Store norske leksikon, Per Krohg, Per_Krohg
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Per Lasson Krohg, krohg-per-lasson
  7. ^ Union List of Artist Names, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ Wikidata Q2494649
  8. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)