Solveig Riktor
| Solveig Riktor | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juli 1905 Drøbak | ||
| Død | 10. mars 2000 (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, salmedikter | ||
| Ektefelle | Fredrik Toralv Petersen | ||
| Barn | Rolf Riktor Liv R. Lykkenborg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Solveig Riktor (født Wilhelmsen 10. juli 1905 i Drøbak, død 10. mars 2000 i Oslo) var en norsk forfatter.[1] Hun er kjent for å ha skrevet boka Mens far var på Grini som er basert på hennes families opplevelser under andre verdenskrig. Boka ble i 1977 spilt inn som en fjernsynsserie.[2]
Solveig var den nest eldste av tolv søsken,[3] faren Einar Wilhelmsen var tolloppsynsmann i Drøbak.[4] I begynnelsen av 1920-årene kom Solveig i kontakt med trossamfunnet som i dag kalles Brunstad Christian Church.[5] Her traff hun Fredrik Toralv Petersen fra Narvik som hun giftet seg med i 1933.[1] Han hadde utdannelse som cand.theol. og cand.mag.,[6] Petersen holdt også møter i Oslo sammen med den to år yngre Sigurd Bratlie som senere ble trossamfunnets internasjonale leder.[7] I sangboken Herrens Veier har Solveig Riktor forfattet en av sangene.[8]
Fredrik Petersen arbeidet som lektor på flere skoler i Oslo.[9] Etter krigsutbruddet i 1940 var han aktiv i det illegale motstandsarbeidet og ble også en del av læreraksjonen i 1942 der lærere stod opp mot Nasjonal Samlings forsøk på å indoktrinere norske skolebarn med nazistisk tankegods. Han var en av flere hundre lærere som ble arrestert og sendt til Grini fangeleir. Under dette fangeoppholdet klarte ekteparet å utveksle brev illegalt, og disse brevene ble etter krigen grunnlaget for boken «Mens far var på Grini». Til tross for at den profilerte NS-mannen Rolf Meyer var leietaker i etasjen over, ga hun husrom til en ettersøkt jødisk familie i en ukes tid.[10]
Etter krigen ble Fredrik Petersen formann i hovedstyret til Den norske Misjonsallianse, men han forlot vervet etter bare ett år.[11] Han bar i etterkrigsårene sterkt preg av opplevelsene han hadde hatt i fangenskap.[12]
Boken «Mens far var på Grini» ble utgitt under psevdonymet Ulla Riktor.[13] Fornavnet var inspirert av familiens opphold i Sverige, mens etternavnet ble satt sammen av deler av fornavnene til ektemannen. Senere skiftet også familien etternavn til Riktor.
Riktors datter Liv R. Lykkenborg er også forfatter.[12] Solveigs eldste sønn Rolf Riktor var i en årrekke programleder i programmet Falkeklubben som gikk på NRK radio.[14] Det var også han som skrev manuskriptet da det ble laget film av morens bok.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bolling, Reidar: Norges prester og teologiske kandidater, s. 349, Hanche, 1958
- ^ a b Bestemor som TV-forfatter i ny nordisk ungdomsserie, Arbeiderbladet, 31. desember 1976
- ^ Radio, Finnmark Dagblad, 27. april 1979
- ^ Blüchers banemenn Østlandets Blad
- ^ Fred Riktor besøker Bagn, Valdres, 1. oktober 2010
- ^ Misjonsalliansen, Nordlands Framtid, 8. desember 1947
- ^ Skjulte skatter. 10 : 1930-1931 Skjulte skatters forlag, 1999, ISBN 8291305110
- ^ Herrens Veier, s. 137-138, Skjulte skatters forlag, 1993, ISBN 8291305099
- ^ Fredrik Riktor, Aftenposten, 31. januar 1968
- ^ [1]
- ^ Dehlin, Harald Stene: Grotid i øst : en misjonskavalkade : Den norske Misjonsallianse 1901-1976, s. 107, Lutherforlaget, 1976, ISBN 8253171641
- ^ a b Livet etter «da far var på Grini» Akershus Amtstidende
- ^ Med traumer i bagasjen – et møte med Liv Riktor Lykkenborg Arkivert 18. februar 2019 hos Wayback Machine. 55pluss
- ^ Falkesjefen Dagbladet