Satan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustave Dorés fremstilling av Satan fra John Miltons Det tapte paradis.

Satan (שָׂטָן, på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk שִׂטְנָא, som betyr «motstander») er en engel, demon eller en undergud i mange religioner. Satan spiller flere roller i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og i Det nye testamente. I Det hebraiske Bibelen kan man lese at Satan tviler på menneskers ulastelighet mot Gud, og utsetter dem derfor for prøver, for eksempel prøven i Jobs bok. I Det nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende.

I moderne religioner og andre mytologier blir Satan også sett på som en enhet som er årsaken til alt ondt i verden, det ondes innerste vesen.

Satans mange navn[rediger | rediger kilde]

Satan omtales i Bibelen som en frafallen engel. Hans egentlige navn omtales ikke, men han omtales ved titler som:

Lucifer er et navn som er knyttet til djevelen gjennom populærkulturen i nyere tid, under påvirkning fra John Milton. I noen skrifter i Talmud og Kabbalah er Satan noen ganger kalt Sammael. I noen jødiske verker står det at Sammael er en slags separat engel. Forskere innenfor angelologi og demonologi mener imidlertid at disse forskjellige navnene henviser til en rekke forskjellige engler.

I tillegg brukes følgende navn, som ikke er hentet fra Bibelen, men er folkelige betegnelser som særlig fremhever oppfatningen av Satan som en arketype eller personifikasjon av «det onde»:

  • Mørkets prins
  • Guds fiende
  • Mefistofeles, den onde i tysk folketro, knyttet til Faust-myten
  • Fanden (faen), folkelig, skandinavisk navn på «den onde» eller djevelen i kristendommen [10][11]
  • Rakkeren (middelaldersk tittel for drengene til bøddelen)
  • Styggen (Styggen sjøl, Styggemannen)
  • Gammelerik (Gamle-Sjur, Rødesimon)
  • (han) Tykje
  • Puke (fra norrønt púki), «en liten djevel» eller «ond ånd» i gammel folketro eller «Fanden» i noen dialekter
  • Svarten
  • Vondemannen
  • Hinnmannen
  • Hin Håle

Satan i islam[rediger | rediger kilde]

I islam er Iblīs (arabisk إبليس) «det onde». Det onde nevnes ofte i Koranen ved navnet Shaitan, eller al-Shaitaan. Iblis er nevnt elleve ganger, mens Shaitan er nevnt 87 ganger. Han er det ondes leder og hans personlighet har visse likhetstrekk med Lucifer i kristendommen. Han skal ha avslått å bøye seg for Adam på Guds (Allahs) befaling, og gjorde opprør mot Gud og ble derfor kastet ut av Himmelen og var fra da av kjent som Shaitan. Iblis kan etymologisk stamme fra Diabolos.

Bibelens beskrivelse av Satan[rediger | rediger kilde]

Bibelen beskriver Satan som en åndeskapning (Jobs bok 1 og 2). Siden han kalles «herskeren over de onde ånder» så er det tydeligvis mange andre onde åndeskapninger som følger ham.

Bibelen gir ikke inntrykk av at Satan ble skapt som en ond person, da Femte Mosebok 32:4 sier om Skaperen: «Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» Satan ble sannsynligvis skapt som en god åndeskapning med en fri vilje, men at han senere utviklet et sterkt ønske om å bli tilbedt, i stedet for Gud. Jakobs brev 1:13-15 sier: «Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.»

Siden Satan betyr «motstander» og Djevelen betyr «baktaleren», så er det sannsynlig at dette ikke er Satans opprinnelige navn, men at det er noe han har fått i ettertid. Bibelen sier ikke noe om Satans opprinnelige navn.

I Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) oppfattes Satan bedre som en ond åndeskapning, enn det ondes personifikasjon. Han beskrives som en engel som jobber med å finne feil hos menneskene, og som har som hovedmål å motarbeide Gud og hans representanter på jorden.

  • Første Krønikebok 21:1 – «Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet.»
  • Evangeliet etter Lukas 4:13 – «Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.»

Siden ordet Satan betyr «motstander» blir dette ordet også brukt i generell betydning om noen som står imot en annen:

  • Andre Krønikebok 19:22 – «Men David svarte: ‘Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner, siden dere står meg imot i dag?’»

I Esekiels bok 28:12-19 blir det beskrevet en klagesang over kongen av Tyrus. Mange mener at denne sangen har en parallell til Satan Djevelen:

«[...] Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og skjønnhet. Du bodde i Eden, Guds hage, og var dekket av alle slags edelstener: rubin, topas og diamant, krysolitt, karneol og jade, safir, turkis og smaragd. Dine håndtrommer og smykker var innlagt med det fineste gull; de ble gjort i stand den dagen du ble skapt. Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub. Du var på det hellige gudefjell og vandret mellom funklende steiner. Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg. Din store handel førte med seg at du ble fylt av vold og begynte å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende stjerner. Din skjønnhet gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende, forspilte du din visdom. Da kastet jeg deg til jorden og overgav deg til konger, så de kunne se på deg med skadefryd. Med all din skyld og din urett i handel vanhelliget du dine helligdommer. Så sendte jeg ild imot deg, og den gjorde ende på deg. Jeg lot deg bli til aske på jorden for øynene på alle som så deg. Alle blant folkene som kjente deg, grøsset ved synet av deg. Du er blitt til skrekk og gru, og borte er du for alltid.»

Det var Satan som talte gjennom en slange til Eva, og som overtalte henne til å gjøre opprør mot Gud. Bibelen kaller derfor Satan for «den gamle slangen» (Johannes' åpenbaring 12:9). For å nå sitt mål i å få folk til å vende seg bort fra Gud, benytter han ofte smarte metoder for å lure menneskene til å tro at de gjør det som er riktig, når de egentlig gjør det som er galt, noe Bibelen forklarer i Paulus' andre brev til korinterne 11:14,15 – «Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.»

Evangeliet etter Matteus 25:41 viser at Gud har til hensikt å tilintetgjøre Satan og hans engler, når Guds tid er inne til det: «Så skal han si til dem på venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.»

Satan i kunsten[rediger | rediger kilde]

I kristen tradisjon finnes ingen avbildninger av Djevelen, Satan eller Lucifer fra før 500-tallet, og først på 800-tallet ble fremstillinger av Satan vanlige. Senere forekom han nesten like ofte i kunsten som jomfru Maria eller Kristuskorset. Særlig ble Satan fremstilt i ferd med å bortvises av Kristus eller Sankt Mikael. Frem til 1000-tallet blev Satan avbildet i menneskeskikkelse. Først i 1100-tallet utviklet han dyriske trekk som hale og horn. Ofte hadde han også vinger, først av fjær slik som englene. Fra 1100-tallet fikk han flaggermusvinger i stedet. De glødende øynene, den krumme nesen og lansen eller gaffelen han bærer på, ble de faste attributtene hans. På slutten av 1200-tallet begynte man å latterliggjøre ham i prekensamlinger og på bilder. Spesielt innvirket den irske munken Tundals visjon på oppfatningen av djevleskikkelsen. Hos Dante i Den Guddommelige Komedie har Lucifer tre hoder, som en parodiTreenigheten. Den isnende vinden fra vingene hans står i motsetning til Den Hellige Ånd, som bringer varme og fellesskap. Det flyter blod, vann og tårer fra de forræderne som Lucifer tygger mellom kjevene sine, slik det fløt blod, vand og tårer fra Kristus på korset. Lucifer står til livet i is, slik Jesus stod til livet i Jordanelven da han ble døpt. Som Kristus bar all verdens synder, knuges Lucifer av vekten av den samme verden.[12]

Satan i fantasien[rediger | rediger kilde]

Satan har dukket opp i filmer og tegneserier med ulike personligheter og skikkelser, ofte portrettert som en rød mann med horn og trefork, andre ganger med menneskelig skikkelse. I noen av filmene om Satan høres kun hans stemme, i andre ser vi ham som en skikkelse.

Satan framstilt i filmer[rediger | rediger kilde]

Satan er framstilt eller blir nevnt i en mengde filmer, ikke minst i amerikanske underholdningsfilmer. Lista viser et utvalg.

  • I den britiske TV-serien Doctor Who ble djevelen portrettert som en gigantisk, rød og vingeløs mann med horn som hadde eksistert siden før tid oppsto.
  • Richard Donners spenningsfilm The Omen (1976) forteller om Damien, Satans sønn.
  • I Walter Hills Crossroads (1986) er Satan en svart mann som kommer i bil og kan gjøre avtaler med menneskene.
  • I Taylor Hackfords spenningsfilm Djevelens Advokat ('Devil's Advocat, 1997) spiller Al Pacino Djevelen i form av en framgangsrik advokat.
  • I Peter Hyams skrekkaction End of Days (1999) med Arnold Schwarzenegger, framstiller Gabriel Byrne Satan.
  • I Joel Coens O Brother, Where Art Thou? (2000) er Satan fremstilt som en gammel hvit mann med solbriller og dyp stemme, som går tur med en stor kjøter.
  • I Steven Brills komedie Little Nicky (2000) framstiller Rodney Dangerfield som en eldre mann som lever for at Helvetes makt skal gå i arv fra far til sønn.
  • I komedien Bedazzled – Fanden er løs! (2000) framstiller Elizabeth Hurley Satan som en sexy fristerinne som ingen kan motstå. Filmen er en nyinnspilling av en humoristisk Faust-versjon fra 1967 der Peter Cook spiller djevelen.
  • I den satiriske tegnefilmen South Park dukker Satan opp som en rød, tykk skikkelse med røde horn – som for øvrig har innledet et forhold til Saddam Hussein.
  • I Mel Gibsons omstridte The Passion of the Christ (2004) framstiller Rosalinda Celentano Satan som både mannlig og kvinnelig.
  • I Francis Lawrences tegneseriebaserte actionfantasi Constantine (2005) blir Lucifer portrettert av den svenske skuespilleren Peter Stormare som en aldrende mann kledt i hvitt, som etterlater seg svarte fotspor.
  • I filmen Tenacious D in The Pick of Destiny (2006) spiller Dave Grohl Beelzebub, eller Satan, i The final rockoff-scenen i filmen, der Jack Black og Kyle Gass utfordrer ham til en duell i rock.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ [3]
  4. ^ [4]
  5. ^ [5]
  6. ^ [6]
  7. ^ [7]
  8. ^ [8]
  9. ^ Lucifer er satt sammen av de to latinske ordene lux (lys, genitiv lucis) og ferre (bære, å bringe)
  10. ^ Oppslagsdordet «fanden» i Ordbog over det danske sprog (dansk etymologi og bruk 17700-1950)
  11. ^ Oppslagsordet «fan» i Svenska Akademins ordbok (svensk etymologi og bruk)
  12. ^ Trond Berg Eriksen: Reisen gjennom helvete (s. vi-vii), Universitetsforlaget, Oslo 1993, ISBN 82-00-21851-1