Claus Helberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claus Helberg
Claus Urbye Helberg
Født31. jan. 1919Rediger på Wikidata
Rjukan
Død6. mars 2003 (84 år)
Rjukan
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
MorAslaug Urbye
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
EnhetKompani Linge
Deltok iVemork-aksjonen
IMDbIMDb

Claus Urbye Helberg (født 31. januar 1919Rjukan, død 6. mars 2003 samme sted) var en norsk fjellfører og under andre verdenskrig sersjant i Kompani Linge. Han var mest kjent for å ha vært med på tungtvannssabotasjen på Vemork og sitt livslange engasjement i Den Norske Turistforening.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Helberg var utdannet ved Bergen Handelsgymnasium. Han ble ansatt i Den Norske Turistforening i 1938, og arbeidet for denne organisasjonen resten av livet. Etter at han ble pensjonert fortsatte han som spesialmedarbeider.

Motstand under invasjonen av Norge[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Helberg i kampene i Haugsbygd før han ble tatt som krigsfange. Han rømte i 1940 til Sverige, hvor han kom i kontakt med britiske SOE. I 1940–41 utførte han flere etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. Han ble to ganger fengslet av svenskene for sin aktivitet. Etter det siste fengselsoppholdet ble han i januar 1942 sendt til Storbritannia, hvor han ble innrullert i Kompani Linge.

Vemork-aksjonen[rediger | rediger kilde]

19. oktober 1942 ble Helberg sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonenOperasjon Grouse»). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved VemorkRjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, «Operasjon Freshman», ble iverksatt en måned senere men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne. «Grouse» måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge («Operasjon Gunnerside»). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å trenge inn i Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.

«Operasjon Sunshine»[rediger | rediger kilde]

Helberg tok seg tilbake til Storbritannia, men ble i oktober 1944 igjen sluppet over Telemark som deltaker i «Operasjon Sunshine». Denne operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg som blant annet skulle beskytte norske industrianlegg og kraftverk i tilfelle tyskerne i krigens siste fase besluttet å bruke den brente jords taktikk også i Sør-Norge.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Helberg sentral i oppbyggingen av DNT. Han var også en mye brukt produsent av årbøker, håndbøker og annet materiale for foreningen, og skrev historiebøker om fotturismens historie i Norge. Han ble en ettertraktet foredragsholder, og var også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark.

I 1948 spilte han seg selv en film om tungtvannsaksjonen (Kampen om tungtvannet).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Helberg mottok mange dekorasjoner for sin krigsinnsats, deriblant St. Olavsmedaljen med ekegren [1], Deltagermedaljen med rosett, amerikanske Medal of Freedom med bronsepalme, britiske Military Medal, franske Croix de Guerre og den sovjetiske Minnemedaljen for oktoberrevolusjonens 80-årsjubileum (den siste i 2000). Han ble i 1986 for sin innsats for norsk friluftsliv utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, ridder av Dannebrogordenen, innehaver av Kong Haakon VIIs minnemedalje og innehaver av Den franske æreslegionen.

Minnepris[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble det opprettet en egen utmerkelse som har fått navn etter Helberg, Claus Helbergs minnepris. Prisen, som deles ut årlig, er opprettet for å gjøre ære på mennesker eller organisasjoner som på en særlig beundringsverdig måte har bidratt til bevaring og synliggjøring av kulturminner i skog og fjell.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 197. ISBN 8250421906. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]