Hopp til innhold

World Wide Fund for Nature

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «WWF-Norge»)
World Wide Fund for Nature
Offisielt navnWorld Wide Fund for Nature (1986–2001)
Org.formIkke-statlig organisasjon
Stiftet29. april 1961[1] (New York)
LandSveits
HovedkontorGland (1979–)[2][3]
Morges (1961–1979)[2]
Adil Najam (juli 2023)[4]
VirkeområdeInternasjonal
MedlemskapEuropean Environmental Bureau
FormålMiljøvern, bevaring
UtmerkelserReklame for Alvor (1990)
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1988)
Peabody Award (1978) (for verk: Mysterious Castles of Clay, vinner: NBC)
Grunnlegger(e)Edward Max Nicholson, Bernhard av Nederland, Philip, hertug av Edinburgh, Luc Hoffmann, Guy Mountfort, Julian Huxley, Peter Markham Scott
Adm.dir.Kirsten Schuijt (2023)[5]
Antall ansatte 12 000[6] (2023)
Antall frivillige200 000 (2023)[7]
Nettstedwwf.org (en)
wwf.panda.org (en)
Kart
World Wide Fund for Nature
46°24′57″N 6°16′41″Ø

WWF Verdens naturfond, eller World Wide Fund for Nature (WWF) som er det engelske navnet, er en internasjonal miljøorganisasjon med nettverk i mer enn 100 land.[8] Organisasjonen ble grunnlagt 29. april 1961, av blant andre biologen Julian Huxley (1887–1975) og ornitologen Peter Scott (1909–1989).[9] Det første kontoret åpnet samme høst i Morges i Sveits.

I dag[når?] har WWF ca. 6 000 ansatte[10] fordelt på drøyt 100 land, og nærmere 5 millioner støttespillere globalt.[11]

Organisasjonens varemerke er en panda, inspirert av pandaen «Chi Chi» som flyttet fra Beijing til London Zoo samme år som WWF ble grunnlagt. Logoen ble tegnet av Peter Scott etter skisser av den skotske naturalisten Gerald Watterson.[12] Dagens logo ble innført i 2000.[13]

Organisasjonens hovedmål var opprinnelig å beskytte truede arter og deres leveområder, men WWF har med årene utvidet virksomheten sin til et bredere natur- og miljøvernarbeid hvor et overordnet mål også er å bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. I dag regnes WWF for å være blant verdens største og mest innflytelsesrike miljøorganisasjoner.

Globalt mål

[rediger | rediger kilde]
Tigerens utbredelse har krympet drastisk de siste tiårene, og det er nå bare 3 200 individer igjen[14]

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av jordas natur og miljø – for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Det gjør organisasjonen gjennom å jobbe for

  • Vern av verdens naturmangfold
  • Bærekraftig bruk av fornybare naturressurser
  • Mindre forurensing og overforbruk av ressurser.

WWF International

[rediger | rediger kilde]

WWFs hovedkontor, som fungerer som et sekretariat for hele nettverket, ligger i Gland i Sveits. WWF-nettverket har organisert sitt globale arbeid rundt seks tematiske områder: Skog, hav, ville dyr og natur, mat, klima og energi, og vann. I tillegg kommer tre tverrgående satsingsområder, hvor organisasjonen ser at det er viktig med påvirkningsarbeid for å skape bærekraftig endring: Finans, markeder og offentlig forvaltning. 

WWF Verdensnaturfonden

[rediger | rediger kilde]

Den danske avdelingen, WWF Verdensnaturfonden, ble opprettet den 15. mai 1972. Dette skjedde da prins Henrik innkalte 35 innflytelsesrike personer til Fredensborg slott til et konstituerende møte om WWF Verdensnaturfonden. Organisasjonen startet som ren fundraising-organisasjon. Målet var å skaffe penger til Verdens naturvernunion, som arbeidet for å redde truede dyrearter. I dag[15] driver WWF en meget aktiv innsats på mange områder - bak skrivebordene, i laboratorier, i maktens korridorer og ved de internasjonale forhandlingsbord.[16]

President for Verdensnaturfonden er Kronprinsesse Mary.[17]

WWF Verdens naturfond

[rediger | rediger kilde]

WWF Verdens naturfond (Stiftelsen WWF – Verdens naturfond[18]) er en norsk natur- og miljøorganisasjon,[19] stiftet i Norge 14. desember 1970 med kronprins Harald som president. Det norske hovedkontoret ligger i Oslo og ble til 2017 ledet av generalsekretær Nina Jensen. Fra mars 2018 overtok Bård Vegar Solhjell som generalsekretær.[20] Solhjell ledet WWF frem til 31. desember 2019, da han startet som direktør i Norad. Den 2. april ble Karoline Andaur utnevnt til generalsekretær etter å ha vært konstituert siden oktober 2019. Hun kom fra stillingen som nestleder i WWF Verdens naturfond[21]. WWF har rundt 70 heltidsansatte[22].

WWF i Norge jobber for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har organisasjonen utviklingsprosjekter i Afrika og Asia,[23]og jobber for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. WWF jobber også for nye klimastrategier for Norge, fornybar energi og global energitilgang og globale strategier for en bærekraftig og trygg klimafremtid.[15] For å nå sine mål, samarbeider WWF blant annet med myndigheter, forvaltning, næringsliv, organisasjoner og lokalbefolkning nasjonalt og internasjonalt.[20]

WWF har i overkant av 20 000 givere i begynnelsen av 2020.[24] Tilskudd fra det offentlige (Norad og Utenriksdepartementet) utgjorde 55 prosent dette året, mens resten var bidrag fra medlemmer/faddere og støttespillere innen norsk næringsliv.[25]

I Norge var organisasjonen tidligere kjent som Verdens Villmarksfond, men navnet ble endret i forbindelse med det internasjonale navnebyttet i 1989.

WWFs medlemsmagasin Verdens Natur ble utgitt fire ganger årlig fram til det ble nedlagt i 2017. Det inneholdt nyheter, reportasjer og unike bilder fra WWFs arbeidsområder i hele verden. Bladet ble distribuert til alle medlemmer og samarbeidspartnere. Opplaget var 13 000 eksemplarer.[26] Fra 2017 ble magasinet kun tilgjengelig digitalt.

Pandaklubben er WWFs medlemskap for barn under tolv år.[27]

Kong Harald er stiftelsens høye beskytter for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025.[28]

Generalsekretærer

[rediger | rediger kilde]
Periode Navn
1970–1979 Knut Rom Styrets sekretær og generalsekretær
1980–1981 Arne Dalfelt
1981–1982 Einar Johannesen
1982–1987 Svein Oppegaard
1987–1989 Bjørn Iuell
1989–1995 Vera Selnes
1995–1999 Stig Hvoslef
2000–2012 Rasmus Hansson
2012–2018 Nina Jensen
2018–2019 Bård Vegar Solhjell
2020– Karoline Andaur

Arbeidsområder

[rediger | rediger kilde]

WWF jobber med å sikre det biologiske mangfoldet, herunder vern av arter og deres livsmiljø. Organisasjonen driver holdningsskapende arbeid for å øke kunnskap om og forståelse for verdien av naturvern og en bærekraftig naturforvaltning. For å nå sine mål samarbeider WWF i Norge blant annet med myndigheter, forvaltning, næringsliv, organisasjoner og lokalbefolkning nasjonalt og internasjonalt.[29]

Norsk natur
[rediger | rediger kilde]

WWF jobber med å ta vare på mangfoldet i norsk natur, både på land og til havs. I Norge er så mange som 2 752 arter klassifisert som truet[30]. Organisasjonen fremmer bærekraftig bruk av naturressursene og at den mest verdifulle og sårbare naturen skal sikres gjennom vern.

Hav og kyst
[rediger | rediger kilde]

WWF jobber med de største truslene mot havmiljøet både i Norge og globalt, og er engasjert i prosjekter som spenner fra isfylte farvann i Arktis, via de dypeste havområder i Atlanteren til korallrev i Australia og mangroveskoger i Asia.

Klima og energi
[rediger | rediger kilde]

For å unngå katastrofale klimaendringer, må globale utslipp av klimagasser ikke stige etter 2015 – samtidig som vi fram mot 2050 får til en storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft, ny teknologi og fornybar energi. WWFs klima- og energiteam jobber for å bidra til dette. Hovedarbeidsområdene er:

  • Nye klimastrategier for Norge, inkl. en egen norsk klimalov
  • Fornybar energi og global energitilgang
  • Globale strategier for en bærekraftig og trygg klimafremtid
Internasjonalt arbeid
[rediger | rediger kilde]

WWF mener at natur- og miljøvern er en effektiv måte å bekjempe og forebygge fattigdom i utviklingsland. WWF jobber for å forbedre kvaliteten i norsk bistand generelt, og for å forbedre og øke norsk miljøbistand gjennom politisk arbeid med norske miljøstrategier, miljøhandlingsplaner, stortingsmeldinger og statsbudsjett som angår norsk bistand. WWF i Norge jobber med:

  • Feltprosjekter i Afrika
  • Miljø i bistandspolitikken
  • Tropisk skog
Miljøpolitikk og lovverk
[rediger | rediger kilde]

WWF driver også naturvern i møterom og korridorer, ikke bare i felt. Politikk og lovverk legger føringer for hvordan det går med naturen, så påvirkningsarbeid er viktig.[31] WWF er tilstede i de aller fleste nasjonale og internasjonale fora der miljøsaker diskuteres.

WWF og mennesker
[rediger | rediger kilde]

Lokalbefolkning er nøkkelen til å ta vare på naturen og alt som lever der. Om vann, skog, planter, fisk og ville dyr skal forvaltes på bærekraftig vis, må menneskene som er avhengige av disse ressursene kunne dra nytte av dem på en konkret og rettferdig måte. Både på kort og lang sikt. WWF støtter lokalsamfunn, slik at de selv kan forvalte sine egne naturressurser. WWF jobber for at de lokale sivilsamfunnenes stemme skal bli hørt i naturvernspørsmål, og for at miljøhensyn og gode levekår kan gå hånd i hånd.

TV-aksjonen 2020

Den 6. juni annonserte NRK at WWF ble tildelt TV-aksjonen 2020[32]. Aksjonen samlet totalt inn over 239 millioner kroner.[33] Inntektene går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet, gjennom å blant annet etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. Midlene blir øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.[34].

Världsnaturfonden WWF

[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble Stiftelsen Världsnaturfonden WWF stiftet i 1971, og i Sverige hadde organisasjonen i 2012 sitt sete i Ulriksdals slott i Solna. Formålet var dels å bidra til finansiering av den internasjonelle virksomheten og dels å samle midler til svensk forskning, utdannelse og praktisk naturforvaltning.

I dag bedriver WWF naturforvaltning til stor del i egen regi der hovedoppgaven er å beskytte det biologiske mangfoldet og fremme naturressursenes langvarige bruk, både i Sverige og globalt.

Virksomheten er organisert i tre programmer: Landmiljö, Vattenmiljö og Ekologiska fotavtryck, der også klimaendring inngår.

I 2013 etablerte Världsnaturfonden en ungdomsdrevet virksomhet, WWF Sweden Youth, med ungdommer fra hele Sverige.

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Earth Hour, årlig kampanje som arrangeres av WWF.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ wwf.panda.org, besøkt 27. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b wwf.panda.org, besøkt 17. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ wwf.panda.org, besøkt 17. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://wwf.panda.org/discover/about_wwf/how_were_run/presidents/; besøksdato: 6. desember 2023.
  5. ^ https://updates.panda.org/dr-kirsten-schuijt-named-director-general-of-wwf-international; besøksdato: 6. desember 2023.
  6. ^ https://www.rts.ch/info/economie/12155919-soixante-ans-dambiguite-entre-le-wwf-et-les-multinationales.html.
  7. ^ https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2016-010-v1.1.pdf.
  8. ^ WWF.org: Kontorer og samarbeidspartner [1]
  9. ^ WWF.no: WWF fyller 50 år «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2012. Besøkt 23. desember 2011. 
  10. ^ WWF.org: Kontorer og samarbeidspartnere [2]
  11. ^ WWF.no: Årsmelding 2010 [3] Arkivert 7. januar 2018 hos Wayback Machine.
  12. ^ WWF.org: WWF på 60-tallet [4]
  13. ^ «50 years of environmental conservation». wwf.panda.org. Besøkt 24. mai 2016. 
  14. ^ The IUCN Red List of Threatened Species: Panthera tigris [5]
  15. ^ https://www.wwf.dk/om_wwf/historien_bag_wwf/ Arkivert 4. januar 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 6. februar 2019
  16. ^ https://www.wwf.dk/om_wwf/ Arkivert 23. september 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 6. februar 2019
  17. ^ Mette Stender Pedersen (29. juni 2020). «Kronprinsesse Mary følger i svigerfars fodspor som præsident». TV 2 Nyhederne. Besøkt 17. september 2020. 
  18. ^ Brønnøysundregistrene: Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret [6]
  19. ^ WWF.no: WWF-Norges vedtekter [7] Arkivert 16. februar 2012 hos Wayback Machine.
  20. ^ «Bård Vegar Solhjell blir ny leder i WWF» (på norsk). Besøkt 12. desember 2017. 
  21. ^ «Karoline Andaur ny leder i WWF Verdens naturfond». WWF. Besøkt 3. april 2020. 
  22. ^ «Dette er WWF». WWF. Besøkt 3. april 2020. 
  23. ^ «Årsmeldinger». www.wwf.no. Arkivert fra originalen 22. mai 2016. Besøkt 24. mai 2016. 
  24. ^ «Organisasjon». www.wwf.no. Besøkt 24. mai 2016. 
  25. ^ WWF Årsmelding 2012 Arkivert 26. oktober 2015 hos Wayback Machine. s.25
  26. ^ WWF.no: Verdens NaturVerdens natur Arkivert 26. april 2011 hos Wayback Machine.
  27. ^ «Velkommen til Pandaklubben». www.wwf.no. Besøkt 24. mai 2016. 
  28. ^ [8]
  29. ^ WWF.no: WWF-Norges vedtekter [9] Arkivert 16. februar 2012 hos Wayback Machine.
  30. ^ «Norsk rødliste for arter 2021». Arkivert fra originalen 28. desember 2022. Besøkt 11. januar 2023. 
  31. ^ WWF.no: Miljøpolitikk og lovverk [10] Arkivert 25. januar 2012 hos Wayback Machine.
  32. ^ Fordal, Jon Annar (6. juni 2019). «WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen i NRK i 2020». NRK. Besøkt 3. april 2020. 
  33. ^ «Over 239 millioner kroner til årets digitale TV-aksjon for WWF | WWF Verdens naturfond». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  34. ^ «TV-aksjonen 2020». WWF. Arkivert fra originalen 11. januar 2023. Besøkt 11. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=World_Wide_Fund_for_Nature&oldid=24844371#WWF_Verdens_naturfond»