Wilhelm Dilthey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Dilthey
FødtWilhelm Christian Ludwig Dilthey
19. nov. 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wiesbaden-Biebrich (Det tyske forbund, Storhertugdømmet Hessen)[5]
Død1. okt. 1911[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (77 år)
Seis am Schlern (Østerrike-Ungarn, Gefürstete Grafschaft Tirol)[5]
BeskjeftigelseFilosof, historiker, psykolog, teolog, pedagog, sosiolog, universitetslærer, litteraturkritiker, lærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
EktefelleKatharina Dilthey
SøskenKarl Dilthey
Lilly Usener
Marie Dilthey
BarnClara Misch[7]
NasjonalitetKongeriket Preussen[8][9]
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst

Wilhelm Dilthey (født 19. november 1833 i Biebrich i Tyskland, død 1. oktober 1911 i Seis am Schlern i Südtirol) var en tysk filosof, historiker, psykolog, og sosiolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dilthey studerte for Kuno Fischer ved universitetet i Heidelberg, og for blant andre Leopold von Ranke ved universitetet i Berlin der han promovertes 1864. Dilthey var professor i filosofi i Basel (1866), Kiel (1868), Breslau (1871) og 1882-1905 i Berlin. I Friedrich Schleiermachers ånd var han en talsmann for hermeneutikken, men gjorde ved siden av teorien også bidrag til metafysikken, etikken, filosofiens historie, idéhistorien og epistemologien. Dilthey ble gift 1874 med Katharina (født Püttmann), og sammen med broren Karl Dilthey oppholdt han seg sommeren 1889 i Gossensass, hvor de ble kjent med Henrik Ibsen.

Vitenskapelig gjerning[rediger | rediger kilde]

Hans hovedverk er Leben Scheiermachers (1870) og Einleitung in die Geisteswissenschaften (1883). Til sitt studium av Schleiermacher myntet han termen "den hermeneutiske sirkel". Han utgikk fra historiske studier, og gjorde det til sin hovedoppgave å innen den filosofiske tankebygningen skaffe de humanistiske vitenskapene deres rett i forhold til den samtidige ensidig naturvitenskaplige bygningsretningen. Dilthey regnes ofte som opphavsmannen bak den moderne sondring mellom de naturvitenskapelige og humanistiske vitenskaper. Mens naturvitenskap beskjeftiger seg med forklaring av materielle objekters opptreden i verden, søker menneskevitenskapene å forstå menneskets erfaring av verden.

Filosofiens grundvalg er, mener Dilthey, "selvbevisstheten", hvorigjennom mennesket kommer til bevissthet om sitt enhetlige vesen. Dette kommer til uttrykk i de ulike livssfærene og historiens hendelser. Psykologien blir dermed filosofiens grunndisiplin. Humanioras kunnskapsart skiller seg fra naturvitenskapenes gjennom at det primært gitte innen dets område, er enheten og sammenhengen, ikke det mekaniske mangfoldet. Han har et ambivalent forhold til Descartes, vars bevissthetsfilosofi han deler, men blander dette med teorier som bygger på historisme, det språklig begrepslige, kulturelle og sosiale, hvorigjennom han legger fram en egenartet "livsfilosofi" som kom til å få innflytelse for dannelsen av fenomenologien, gjennom Martin Heidegger, og den senere eksistensfilosofien. Blant øvrige tenkere som er inspirert av ham finner vi blant annetMax Weber, Karl Jaspers, Otto Friedrich Bollnow, Jürgen Habermas; den siste kjempet såsom hans efterfølger i den såkalte "Positivismeusstreit" som utspilte seg i Tyskland på 1960-tallet.

Dilthey ledet utgivningen av den første fullstendige utgaven av Immanuel Kants skrifter, som ble bestilt av vitenskapsakademiet i Berlin.

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Einleitung in die Geisteswissenschaften, 1883 (Digitalisad utgåva på tyska, 1922)
  • Die Entstehung der Hermeneutik, 1900
  • Das Erlebnis und die Dichtung, 1906
  • Der Aufbau der geschichtlichen Welt in den Geisteswissenschaften, 1910
  • Die Typen der Weltanschauung und ihre Ausbildung in den Metaphysischen Systemen, 1919
  • Die geistige Welt (Digitalisad)
  • Jugendgeschichte Hegels und andere Abhandlungen zur Geschichte des deutschen Idealismus (Digitalisad)
  • Pädagogik. Geschichte und Grundlinie des Systems (Digitalisad)
  • Studien zur Geschichte des deutschen Geistes. Leibniz und sein Zeitalter, Friedrich der Grosse und die deutsche Aufklärung, das achtzehnte Jahrhundert und die geschichtliche Welt (Digitalisad)
  • Vom Anfang des geschichtlichen Bewusstseins. Jugendaufsätze und Erinnerungen (Digitalisad)
  • Zur preussischen Geschichte. Schleiermachers politische Gesinnung und Wirksamkeit (Digitalisad)
  • Kants Werke
  • Briefwechsel zwischen Wilhelm Dilthey und dem Grafen Paul Yorck von Wartenburg 1877 – 1897, nyutgåva 1995
  • Gesammelte Schriften, Bände I bis XXVI. Ab Band XV besorgt von Karlfried Gründer, ab Band XVIII zus. mit Frithjof Rodi, 2006, ISBN 978-3-525-30330-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Dilthey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15754, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17778[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dilthey-wilhelm, besøkt 19. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/163592/Wilhelm-Dilthey[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/267416/historicism[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • P.Lübcke (red.): Filosofilexikonet. Stockholm: Forum, 1988.