Hugo Bergmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bergman, 1939

Samuel (Schmuel) Hugo Bergman(n), også Samuel Bergman (hebraisk: שמואל הוגו ברגמן; født 25. desember 1883 i Praha, død 18. juni 1975 i Jerusalem) var en tysk og israelsk jødisk filosof. Han emigrerte til Palestina i 1920, og grunnla sammen med Martin Buber en bevegelse som arbeidet for et «tonasjonalt» område hvor jøder og arabere levde under likeverdige forhold.

Bergmann oversatte en rekke av Rudolf Steiners bøker om tregrening til hebraisk. I 1928 begynte han å undervise ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, og i 1935 ble han professor og rektor ved universitetet. Som rektor ved Det hebraiske universitetet søkte han å realisere Steiners politiske ideer i mandatområdet Palestina, ettersom han anså en overvinnelse av nasjonalstatsprinsippet som eneste mulige løsning på «det arabiske spørsmål».[1][2][3][4]

Hugo Bergmann fikk Israelprisen to ganger, i 1954 for sine bidrag til humaniora og i 1974 for sine bidrag til den israelske staten og samfunnet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Miriam Sambursky: Zionist und Philosoph. Das Habilitierungsproblem des jungen Hugo Bergmann. Bulletin des Leo Baeck Instituts 58
  • Miriam Sambursky (Hrsg.): Schmuel Hugo Bergmann: Tagebücher und Briefe. Band 1: 1901-1948.
  • Dietmar Wiechmann: Der Traum vom Frieden: das bi-nationale Konzept des Brith-Schalom zur Lösung des jüdisch-arabischen Konfliktes in der Zeit von 1925-1933, 1998, ISBN 3-87920-416-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steiner motstander av antisemittisme hos antroposofi.no
  2. ^ Peter Normann Waage, "Schmuel Hugo Bergman og Rudolf Steiner – I", i Libra 2004/1-2
  3. ^ Peter Normann Waage, "Schmuel Hugo Bergman og Rudolf Steiner – II", i Libra 2004/4
  4. ^ Peter Normann Waage, Eine herausfordernde Begegnung. Schmuel Hugo Bergman und Rudolf Steiner, Pforte Verlag 2006

Lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bergman hos Jewish Virtual Library