Camphill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Camphill-bevegelsen ble startet i 1940 i Camphill, en liten landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Det var en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, som her grunnla en skole for barn med spesielle behov. Da disse barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet. Nå var det ikke lenger undervisning og oppdragelse som var siktemålet, men en livsform tilpasset den voksne alderen.

Menneskesyn[rediger | rediger kilde]

Arbeidet i Camphill-landsbyene er inspirert av antroposofien som i stor grad er basert på Rudolf Steiners (18611925) verk. Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. Menneskets innerste vesen forstås i forhold til en større utviklingsprosess, overordnet livets ytre forhold og begrensninger. I en Camphill-landsby har derfor alle den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv.

Det finnes ca. 100 Camphill-landsbyer og -skoler fordelt på alle kontinenter. De fleste ligger i Europa og Nord-Amerika, men det er også landsbyer i drift i Afrika, Israel, samt noen små spirer i Asia. De norske Camphill-landsbyene har gitt praktisk og økonomisk støtte ved etableringen av landsbyer i Russland, Estland, Latvia og Tsjekkia

6 Camphill landsbyer i Norge[rediger | rediger kilde]

Flowforms biologiske rensedammer ved Vidaråsen Landsby.

Camphill-landsbyene i Norge tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er grunnet på ideen om et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere, eventuelt med sine familier, bor sammen i store og små husfellesskap. I arbeidstiden er alle sysselsatt med landsbyens mange arbeidsoppgaver; med håndverksvirksomhet i ulike verksteder, jordbruk, matlaging og hushold. Det legges vekt på nærhet til natur og mennesker.

Pleien av husdyrene, dyrkingen av jorda, arbeidet med tekstil, tre og leire gir livsnære erfaringer og har en positiv og styrkende virkning. I Camphill-landsbyene pleies et variert kulturliv med teateroppførelser, sang og musikk, høytidsfeiringer og utflukter. For medarbeiderne tilbys egen utdanning samt foredrag og fagseminarer.

Camphill-landsbyene er et landsdekkende tilbud og eies av en stiftelse, Camphill Landsbystiftelse i Norge, som idag driver 6 landsbyer i Norge. Disse er Vidaråsen, Vallersund, Hogganvik, Jøssåsen, Solborg og Kristoffertunet og dessuten Det Økologiske Hus som er en Camphill virksomhet. Landsbystiftelsen utgir bladet Landsbyliv' fire ganger i året.

Helsepedagogiske hjem og skoler[rediger | rediger kilde]

I tillegg finnes det seks helsepedagogiske hjem i Norge, som er bofellesskap for mennesker med utviklingshemming og bygger på det antroposofiske menneskesynet. Dette er Granly, Grobunn, Helgeseter, Rostadsheimen og Verdandi. Det er tre Helsepedagogiske skoler: I Oslo, på Hedmarken og Skjold i Bergen. De Helsepedagogiske hjem, skoler og Camphill-stedene er alle samlet under Norsk Forbund for Helsepedagogikk og Sosialterapi.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Det er skrevet flere bøker om Camphillandsbyene og bakgrunnen for disse, blant annet:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Camphillbevegelselsens landsbyer i Norge

Vidaråsen | Solborg | Hogganvik | Jøssåsen | Vallersund | Kristoffertunet