Økologisk landbruk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.
Per 31. januar 2008 eksisterer det om lag 50 000 gårdsbruk i Norge, hvorav 2 702 er økologiske. Arealmessig utgjør det 403 762,9 daa ferdig omlagt jord (ca 118.000 ligger pr 2008 i karens). Av Norges ca 10.000.000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 3,9 %[1]. Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2015.[2] Med dagens takt i omlegging skal det vært mye til for å nå dette målet.
Innhold |
[rediger] Idébakgrunn
Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.
Målet er å skape et selvbærende og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare resurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).[3]
Skadedyr og plantesykdommer er i mange tilfeller et mindre problem i økologisk landbruk. Det er fordi plantene i mange tilfeller er mindre attraktive for skadegjørerene på grunn av svakere gjødsling og at et naturlig mangfold av insekter og mikroorganismer sørger for å holde skadegjørerene på et akseptabelt nivå (naturlig biologisk kontroll). Økologisk landbruk bygger på et føre var prinsippet med begrunnelse i at vi i dag ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmiddler, hverken på miljøet eller på vår egen helse.
Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.
[rediger] Godkjenning og merking
Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldene i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen Økologisk og tilhørende merking.
Debios Ø-merke skal gi forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.
Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.
[rediger] Hvorfor dyrke økologisk?
Man har ikke kunnet påvise at økologiske produkter har spesielle helsefordeler framfor produkter produsert på tradisjonelt vis. Kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i den miljøvennlige produksjonsformen og sikkerheten i at det ikke er brukt kjemiske og syntetiske plantevernmiddler. Ifølge Gerd Holmboe-Ottesen fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo er mengden antioksidanter 10 – 50 % høyere i økologiske varer, i tillegg til at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter har et langt høyere innhold av Omega 3 enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon. Økomat inneholder også mindre rester av gift og plantevernmidler. Forbrukerene kan forvente produkter som er så rene som det er mulig å produsere dem.
[rediger] Debio
- Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet «økologisk» er beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio.
- Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.
[rediger] Økologisk landbruk i Norden
Sverige er det landet i Norden som har mest omlagt jordbruksareal i prosent med 7,1 prosent av arealet økologisk. 5,2 prosent av melkeproduksjonen er økologisk.
På andre plass ligger Finland som har 6,4 prosent økologisk jordbruksareal.
I Danmark er 5,3 prosent av jordbruksrealet økologisk, mens ni prosent av all melkeproduksjon er økologisk.
I Norge er 4,3 prosent av jordbruksarealet samt 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk. Stoltenberg II-regjeringen har som målsetting at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015.
[rediger] Økologisk landbruk i Europa
Sveits, Danmark samt Østerrike har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land (om lag fem prosent).
Størst økologisk omsetning i 2006 hadde Tyskland samt Storbritannia.
Samtlige land i Europa sliter med at den økologiske produksjonen er lavere enn etterspørselen.
[rediger] Eksterne lenker
- Debio.no Kontrollorgan for økologisk produksjon
- Oikos.no Forbruker- og produsentorganisasjon.
- Bioforsk økologisk Forskning og utvikling
- Agropub Faginformasjon om økologisk landbruk
