Økologisk landbruk

Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus

Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Per 31. januar 2012 eksisterer det om lag 45 000 gårdsbruk i Norge, hvorav 2590 er økologiske. Arealmessig utgjør det 503 611 daa ferdig omlagt jord (ca. 51 000 ligger per 2012 i karens). Av Norges ca. 10 000 000 da dyrka jord utgjør økologisk areal 5,6 %.^[1] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.^[2]

Idébakgrunn [rediger]

Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare resurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).^[3]

Økologisk landbruk bygger på føre var prinsippet med begrunnelse i at vi i dag ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmiddler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.^[4]

Godkjenning og merking [rediger]

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Hvorfor dyrke økologisk? [rediger]

Kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i den miljøvennlige produksjonsformen og sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmiddler.^[3] Ifølge Gerd Holmboe-Ottesen fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo er mengden antioksidanter 10 – 50 % høyere i økologiske varer, i tillegg til at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter har et langt høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon. Økomat inneholder også mindre rester av gift og plantevernmidler.^[5] Forbrukerene kan forvente produkter som er så rene som det er mulig å produsere dem.

Debio [rediger]

Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet «økologisk» er juridisk beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio.
Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.