Økologisk landbruk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus
Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Per 31. januar 2012 eksisterer det om lag 45 000 gårdsbruk i Norge, hvorav 2590 er økologiske. Arealmessig utgjør det 503 611 daa ferdig omlagt jord (ca. 51 000 ligger per 2012 i karens). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 5,6 %.[1] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.[2]

Idébakgrunn[rediger | rediger kilde]

Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).[3]

Økologisk landbruk bygger på føre var prinsippet med begrunnelse i at vi i dag ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.[4]

Godkjenning og merking[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Næringsstoffer[rediger | rediger kilde]

Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.[5] Kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i den miljøvennlige produksjonsformen og sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler[3]. Det er blitt hevdet at økologisk dyrket mat inneholder mer antioksidanter, som er plantenes immunforsvar er bygget opp av[6]. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon [7] . Andre studier har vist at økologisk mat inneholder mindre rester av gift og plantevernmidler[8].

Debio[rediger | rediger kilde]

  • Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet «økologisk» er juridisk beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio.
  • Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge.

Økologisk landbruk i Norden[rediger | rediger kilde]

Sverige er det landet i Norden som har mest omlagt jordbruksareal i prosent med 7,1 prosent av arealet økologisk. 5,2 prosent av melkeproduksjonen er økologisk.

På andre plass ligger Finland som har 6,4 prosent økologisk jordbruksareal.

I Danmark er 5,3 prosent av jordbruksrealet økologisk, mens ni prosent av all melkeproduksjon er økologisk.

I Norge er 4,3 prosent av jordbruksarealet samt 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk. Stoltenberg II-regjeringen har som målsetting at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015.

Økologisk landbruk i Europa[rediger | rediger kilde]

Sveits, Danmark samt Østerrike har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land (om lag fem prosent).

Størst økologisk omsetning i 2006 hadde Tyskland samt Storbritannia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistikk 2012, Debio
  2. ^ www.regjeringen.no
  3. ^ a b Veiledere og regelverk, Debio
  4. ^ http://debio.no/_upl/veileder_a.pdf Mattilsynets forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103
  5. ^ – Økologisk mat er ikke sunnere NRK
  6. ^ «Økologisk mat - bedre for helsa?». Helsenytt for alle. 04.06.2005. Besøkt 25. juli 2014. 
  7. ^ «Du blir ikke sunnere av økologisk mat». Klikk.no. 30.08.2012. Besøkt 25. juli 2014. 
  8. ^ «Effects of production methods». QualityLowInputFood. April 2009. Besøkt 25. juli 2014.