Christian Morgenstern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For skihopperen, se Thomas Morgenstern
Christian Morgenstern

Christian Morgenstern (født 6. mai 1871, død 31. mars 1914) var en tysk forfatter. Han var sønn av malere på både mors- og farssiden. Han ble født like etter at den fransk-tyske krig var over, og døde i 1914, like før den første verdenskrig. På mange måter ble dermed Morgenstern et fredens barn; han hadde da også en uvanlig helhetlig og harmonisk natur. Tidlig vaktes hans fascinasjon for Friedrich Nietzsche (og sjakk); hans tidligste diktsamlinger viser et sterkt romantisk preg. Begge disse sidene av seg levde han ut som dikter og som privatperson. Vi ser dette både i hans Galgenlieder, som gjorde ham berømt, og i hans aforismer og mer alvorlige dikt. Typisk er hans lekende omgang med spøk og alvor; for å omformulere Piet Hein: Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har skjønt Morgenstern meget dårlig.

Morgenstern hadde også nær tilknytning til Norge og oversatte Ibsen, Hamsun og Bjørnson til tysk. Da han var i Kristiania, som Oslo het den gang, møtte han også Ibsen og brevvekslet senere med ham. Ibsen takket ham hjertelig og roste hans oversettelser av skuespillene (Brand, Peer Gynt, Når vi døde våkner, Festen på Solhaug og Catilina).

I sine senere år møtte Morgenstern Rudolf Steiner, og fant seg meget vel til rette i hans antroposofi: Han fulgte ham på flere forretningsreiser, og tilegnet også sin siste diktsamling Wir fanden einen Pfad til ham.

Noe som fulgte Morgenstern helt fra ungdomsårene, var tuberkulose. Den ble han heller aldri kvitt, og mot slutten av livet var han stadig oftere på ulike sanatorier og i sydligere strøk sammen med sin kone. Det var også dette han døde av da han, dødssyk, reiste rundt i Sveits 1914 for å finne et sanatorium, men ingen ville ta imot ham. Han døde hos en privatperson, og urnen med hans aske ble satt i det første Goetheanum. Først for noen få år siden ble den gravlagt samtidig med bl.a. Steiners urne. Morgenstern insisterte på ikke å bli kalt syk; sykdommen var for ham i en viss forstand nyttig og ønskelig den også.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Christian Morgenstern» av Martin Beheim-Schwarzbach. Rowohlt Taschenbuch, Hamburg 1964.
  • Christian Morgenstern, ausgewählte Werke» bind 2/2. Gustav Kiepenhauer Verlag, Leipzig og Weimar 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]