Periodesystemet i stor utgave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Periodesystemet, som også kalles det periodiske systemet eller periodetabellen, er en tabell over de 118 første kjemiske grunnstoffene. I dette systemet organiserer man grunnstoffene etter atomnummer (antall protoner) slik at hydrogen, som har nummer 1, kommer først. Deretter blir grunnstoffene delt inn i perioder etter hvilke elektronskall de har og i grupper etter hvor mange frie elektroner de har. Grunnstoff med like mange frie elektroner har ofte svært like kjemiske egenskaper.

Hovedartikkel,
med forenklet versjon av tabellen
Se utfyllende versjon med elektronkonfigurasjon,
oksidasjonstall, elektronegativitet og atommasse


Tegnforklaring:
Selen
34
Se

78,96(3)
Grunnstoffnavn
Atomnummer
Kjemisk symbol

Atommasse
Rammestil: Naturlig forekomst av grunnstoffene
Grunnstoff med hele rammer har isotoper som er eldre enn jorda (grunnelement)
Grunnstoff med stiplede rammer er radioaktive og kommer naturlig fra nedbrytning av andre grunnstoff
Grunnstoff med prikkede rammer er også radioaktive men er kunstig fremstilt og finnes ikke naturlig
Grunnstoff uten rammer er ennå ikke oppdaget eller fremstilt
Tekstfarge: Tilstand ved STP
Rødt: gass
Grønt: væske
Svart: faststoff
Bakgrunnsfarge: Kjemisk serie i periodesystemet ††
Alkalimetaller Jordalkalimetaller Transisjonsmetaller Lantanoider Aktinoider
Metaller Halvmetaller Ikke-metaller Halogener Edelgasser


Gruppe → 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18
↓ Periode I II III IV V VI VII VIII
1 Hydrogen
1
H

1,00794(7)

Helium
2
He

4,002602(2)
2 Litium
3
Li

6,941(2)
Beryllium
4
Be

9,012182(3)

Bor
5
B

10,811(7)
Karbon
6
C

12,0107(8)
Nitrogen
7
N

14,0067(2)
Oksygen
8
O

15,9994(3)
Fluor
9
F

18,9984032(5)
Neon
10
Ne

20,1797(6)
3 Natrium
11
Na

22,989770(2)
Magnesium
12
Mg

24,3050(6)

Aluminium
13
Al

26,981538(2)
Silisium
14
Si

28,0855(3)
Fosfor
15
P

30,973761(2)
Svovel
16
S

32,065(5)
Klor
17
Cl

35,453(2)
Argon
18
Ar

39,948(1)
4 Kalium
19
K

39,0983(1)
Kalsium
20
Ca

40,078(4)
Scandium
21
Sc

44,955910(8)
Titan
22
Ti

47,867(1)
Vanadium
23
V

50,9415(1)
Krom
24
Cr

51,9961(6)
Mangan
25
Mn

54,938049(9)
Jern
26
Fe

55,845(2)
Kobolt
27
Co

58,933200(9)
Nikkel
28
Ni

58,6934(2)
Kobber
29
Cu

63,546(3)
Sink
30
Zn

65,409(4)
Gallium
31
Ga

69,723(1)
Germanium
32
Ge

72,64(1)
Arsen
33
As

74,92160(2)
Selen
34
Se

78,96(3)
Brom
35
Br

79,904(1)
Krypton
36
Kr

83,798(2)
5 Rubidium
37
Rb

85,4678(3)
Strontium
38
Sr

87,62(1)
Yttrium
39
Y

88,90585(2)
Zirkonium
40
Zr

91,224(2)
Niob
41
Nb

92,90638(2)
Molybden
42
Mo

95,94(2)
Technetium
43
Tc

[98]
Ruthenium
44
Ru

101,07(2)
Rhodium
45
Rh

102,90550(2)
Palladium
46
Pd

106,42(1)
Sølv
47
Ag

107,8682(2)
Kadmium
48
Cd

112,411(8)
Indium
49
In

114,818(3)
Tinn
50
Sn

118,710(7)
Antimon
51
Sb

121,760(1)
Tellur
52
Te

127,60(3)
Jod
53
I

126,90447(3)
Xenon
54
Xe

131,293(6)
6 Cesium
55
Cs

132,90545(2)
Barium
56
Ba

137,327(7)
57-71
*
Hafnium
72
Hf

178,49(2)
Tantal
73
Ta

180,9479(1)
Wolfram
74
W

183,84(1)
Rhenium
75
Re

186,207(1)
Osmium
76
Os

190,23(3)
Iridium
77
Ir

192,217(3)
Platina
78
Pt

195,078(2)
Gull
79
Au

196,96655(2)
Kvikksølv
80
Hg

200,59(2)
Thallium
81
Tl

204,3833(2)
Bly
82
Pb

207,2(1)
Vismut
83
Bi

208,98038(2)
Polonium
84
Po

[209]
Astat
85
At

[210]
Radon
86
Rn

[220]
7 Francium
87
Fr

[223]
Radium
88
Ra

[226]
89-103
**
Rutherfordium
104
Rf

[261]
Dubnium
105
Db

[262]
Seaborgium
106
Sg

[266]
Bohrium
107
Bh

[264]
Hassium
108
Hs

[277]
Meitnerium
109
Mt

[268]
Darmstadtium
110
Ds

[271]
Røntgenium
111
Rg

[272]
Copernicium
112
Cn

[285]
Ununtrium
113
Uut

[284]
Flerovium
114
Fl

[289]
Ununpentium
115
Uup

[288]
Livermorium
116
Lv

[292]
Ununseptium
117
Uus

[291]
Ununoctium
118
Uuo

[294]

Lantanoider   Lantan
57
La

138,9055(2)
Cerium
58
Ce

140,116(1)
Praseodym
59
Pr

140,90765(2)
Neodym
60
Nd

144,24(3)
Promethium
61
Pm

[145]
Samarium
62
Sm

150,36(3)
Europium
63
Eu

151,964(1)
Gadolinium
64
Gd

157,25(3)
Terbium
65
Tb

158,92534(2)
Dysprosium
66
Dy

162,500(1)
Holmium
67
Ho

164,93032(2)
Erbium
68
Er

167,259(3)
Thulium
69
Tm

168,93421(2)
Ytterbium
70
Yb

173,04(3)
Lutetium
71
Lu

174,967(1)
** Aktinoider   Actinium
89
Ac

[227]
Thorium
90
Th

232,0381(1)
Protactinium
91
Pa

231,03588(2)
Uran
92
U

238,02891(3)
Neptunium
93
Np

[237]
Plutonium
94
Pu

[244]
Americium
95
Am

[243]
Curium
96
Cm

[247]
Berkelium
97
Bk

[247]
Californium
98
Cf

[251]
Einsteinium
99
Es

[252]
Fermium
100
Fm

[257]
Mendelevium
101
Md

[258]
Nobelium
102
No

[259]
Lawrencium
103
Lr

[262]


Gjennomsnitt av atommassene til grunnstoffets isotoper i naturlig materiale på jorda, ifølge kilde 1. Tall i (parentes) er usikkerheten i sifferet foran, f.eks. 78,96(3) betyr at den gjennomsnittlige atommassen er 78,96 u med standardavvik 0,03. Tall i [klammer] er massetallet (antall kjernepartikler) for lengstlevende isotoper av grunnstoff som ikke har stabile isotoper. NB! Thorium, uran og protactinium har ingen stabile isotoper, men de har karakteristiske isotopsammensetninger med målbare atommasser.

Kilder: 1. Atomic Weights of the Elements 2001, Pure Appl Chem 75(8), 1107-1122, 2003 (tall for grunnstoff 1-109). 2. WebElements per 30. juni 2005 (tall for grunnstoff 110-118).

†† Halogener og edelgasser er også ikke-metaller. Lantanoider og aktinoider kalles for sjeldne jordmetaller. Alkalimetaller, jordalkalimetaller, transisjonsmetaller og sjeldne jordmetaller, sammen med metallene i gruppe 13-16, kalles alle for metaller.

Se også[rediger | rediger kilde]

På verdensveven[rediger | rediger kilde]