Ekofiskfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ekofisk)
Gå til: navigasjon, søk
Ekofisk
Ekofisk
Beliggenhet Sørlige Nordsjø, Ekofiskområdet
Blokk 2/4
Operatør ConocoPhillips
Dato reserve 31. desember 2007
Produksjons-
periode
1971- 
Investering 131,5 milliarder NOK (pr. 31. desember 2007)
Olje
Opprinnelig 540,60 MSm³
Gjenværende 150,0 MSm³
Siste årsprod. 13,18 MSm³
Gass
Opprinnelig 160,2 GSm³
Gjenværende 26,6 GSm³
Siste årsprod. 2,28 GSm³
Eiere
Total
ConocoPhillips
Statoil
Petoro
39,896 %
35,112 %
7,604 %
5,0 %

Ekofiskfeltet er et olje- og gassfelt i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen og var det første feltet på norsk sokkel som kom i produksjon. Prøveproduksjonen startet fra den flyttbare riggen Gulftide i 1971. Feltet ble senere utbygd med en mengde faststående plattformer. Ekofiskfeltet ble oppdaget av Phillips Petroleum Company høsten 1969 og var på det tidspunktet det største oljefeltet noen sinne funnet til havs.

Feltet er et knutepunkt for petroleumsaktiviteten i sørlige Nordsjø ved at omkringliggende felter benytter seg av infrastrukturen som knytter Ekofisk til kontinentet og Storbritannia. Disse feltene utgjør til sammen det som kalles Ekofiskområdet. Havdybden i området er 70–75 meter.

Innsynkning[rediger | rediger kilde]

Produksjon av olje har ført til at havbunnen har sunket inn 10 meter slik at oljeplattformene måtte jekkes opp 6 meter. Oppjekkingen ble utført i 1987 i 2 operasjoner – uten at produksjonen stanset. Ekofisktanken (2/4 T) fikk montert en beskyttelsesvegg (barriere) rundt seg i 1989. Innsynkningen har vært på opptil 0,4 meter per år, men vanninjeksjon i reservoaret har nå redusert innsynkningen til 0,1 meter per år. De nyere plattformene på senteret (2/4 X, 2/4 J & 2/4 M) ligger betydelig høyere over sjøoverflaten enn den gamle delen av komplekset. Operatøren planlegger videre utbygging av komplekset for å erstatte eldre plattformer og sikre produksjonen ut lisensperioden (2028).

Ekofisktanken var et revolusjonerende design utviklet av norske ingeniører og bygget i Jåttåvågen i Stavanger. På grunn av påkjenningene av værforholdene i Nordsjøen, oppsto det problemer med å få oljen fra rigg til skip. Løsningen var en bunnfast tank med rom for svært mye olje under plattformen. Tanken ble også den første betongkonstruksjonen i offshore oljeindustri. Konstruksjonene til da var dominert av stål.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

I april 1977 var det en ukontrollert utblåsning fra Ekofisk 2/4 B. Bravo-utblåsningen pågikk i 8 døgn før det lyktes amerikanske brønndrepere å stoppe oljestrømmen. Bravo-utblåsningen er det største oljeutslippet på norsk sokkel.

I mars 1980 inntraff en større ulykke på nabofeltet Edda, da den flytende boligplattformen Alexander L. Kielland kantret under uvær. 123 av de 212 ombord omkom.

I høy fart og uten kontroll seilte «Big Orange» i sommeren 2009 inn i et område med flere plattformer. Skipet var bare få meter fra å kollidere med plattformer der hundrevis av oljearbeidere lå og sov. Whisky-plattformen måtte i etterkant rives pga. av dette sammenstøtet.

Plattformene[rediger | rediger kilde]

Stålrørunderstell 2-4R i Mekjarvik.

Ekofiskfeltet består av mange plattformer som er knyttet sammen med gangbroer (komplekset), og noen som er frittliggende. Med unntak av Ekofisk 2/4 T (tanken) står de på stålrørunderstell. Tabellen under viser en oversikt over de forskjellige plattformene. Kolonnen «Operatør» refererer til operatørselskapet ved driftstart.

Plattform Funksjon Driftstart Nedstengt Operatør Beliggenhet Annet
Ekofisk 2/4 A Boring, produksjon og bolig 1974 1/9 2013 Phillips Frittliggende. Boretårnet er fjernet og boligkvarteret er ikke i bruk.
Ekofisk 2/4 B Boring, produksjon og bolig 1974 Phillips Gangbro til Ekofisk 2/4 K. Boligkvarter og boretårn er nå fjernet.
Ekofisk 2/4 C Boring, produksjon og kompressor 1974 Phillips Komplekset. Boretårn og kompressormodul er fjernet.
Vest Ekofisk 2/4 D Boring, produksjon og bolig 1977 1998 Phillips Frittliggende Fjernes innen 2013
Tor 2/4 E Boring, produksjon og bolig 1977 Phillips Frittliggende. Boretårnet er fjernet.
Ekofisk 2/4 FTP Produksjon (Field Terminal Platform) 1974 Phillips Komplekset. Alle funksjonene til 2/4 FTP er overtatt av 2/4 J og 2/4 M
Ekofisk 2/4 G Stigerør 1981 1998 Amoco Komplekset[1]
Ekofisk 2/4 H Bolig 1978 Phillips Komplekset Planlagt fjernet innen 2013
Ekofisk 2/4 J Prosess og transport 1998 Phillips Komplekset
Ekofisk 2/4 K Boring, vanninjeksjon og bolig 1987 Phillips Gangbro til Ekofisk 2/4 B
Ekofisk 2/4 L Boligplattform (verdens største offshore) 2013 ConocoPhillips Gangbro til Ekofisk 2/4 M
Ekofisk 2/4 M Brønnhode og prosess 2005 ConocoPhillips Komplekset
Ekofisk 2/4 P Pumpe 1975 1998 Phillips Komplekset Overbygg fjernet i 2009
Ekofisk 2/4 Q Bolig 1973 Phillips Komplekset
Ekofisk 2/4 R Stigerør 1977 1998 Phillips Komplekset Overbygg fjernet i 2009
Ekofisk 2/4 S Stigerør 1985 1998 Statoil Komplekset Overbygg fjernet i 2001
Ekofisk 2/4 T Lagringstank og prosess 1974 1998 Phillips Komplekset[1] Overbygg fjernet i 2008
Ekofisk 2/4 W Vanninjeksjon 1991 2009 Phillips Komplekset Opprinnelig brostøtte. Bru til resten av komplekset ble fjernet etter kollisjonen med 'Big Orange' sommeren 2009
Ekofisk 2/4 X Boring og brønnhode 1996 Phillips Komplekset
Haven Bolig og kontor 2011 ConocoPhillips Gangbro over til Ekofisk 2/4 M Eies av Master Marine og leies ut til ConocoPhillips frem til den nye boligplattformen er ferdigstilt i 2013.

I tillegg var det to separate fakkeltårn forbundet med komplekset via gangbroer. Det ene (Ekofisk SF) lå sør for Ekofisk 2/4 W, og det andre (Ekofisk 2/4 NF) lå nord for Ekofisk 2/4 R. Etter at plattformen Ekofisk 2/4 J med integrert fakkeltårn ble satt i drift i 1998, ble disse fakkeltårnene etterhvert tatt ut av bruk. Begge er nå fjernet. Sørfakkelen ble fjernet som en del av sikringen av den sørlige delen av komplekset etter kollisjonen mellom med forsyningsfartøyet Big Orange og 2/4 W i 2009.

Kulturminne Ekofisk[rediger | rediger kilde]

I 2001 tok Riksantikvaren initiativet til å dokumentere Ekofiskområdet som et teknisk industrielt kulturminne. Arbeidet har foregått som et samarbeidsprosjekt mellom ConocoPhillips, Norsk oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger og Nasjonalbiblioteket. Utstillingen er tilgjengelig ved besøk i Norsk oljemuseum og på et eget nettsted.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gangbroen Eko C - Eko P - Eko T ble fjernet sammen med overbygget til Eko P sommeren 2009. Plattformene Eko T og Eko G har derfor ikke lenger gangbroforbindelse til resten av Ekofiskkomplekset.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]