Strålingstrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Strålingstrykk er trykket som utøves på en overflate som utsettes for elektromagnetisk stråling. Om strålingen absorberes helt er trykket strålingsfluksen delt med lysets hastighet. Om strålingen reflekteres helt dobles trykket. Solens strålingsfluks på jorden er 1 370 W/, og dermed er strålingstrykket 4,6 µPa (absorbert).

Strålingstrykket ble teoretisk forutsett av James Clerk Maxwell i 1871, og eksperimentelt påvist av Lebedev i 1900 og av Nichols og Hull i 1901. Trykket er svært lavt men kan måles ved å la strålingen skinne på en svært tynn folie av reflekterende metall.

En måte å oppleve strålingstrykk på er å utløse en sterk blits nær en blankpolert stekepanne: den plutselige trykkbølgen fra blitsen får stekepannen til å ringe, som om den hadde blitt slått med et hardt verktøy.

fysikkDenne fysikk- og astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.