Apple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apple
Offisielt navnApple Inc.
Org.formCorporation
BransjeProgramvareindustri, forbrukerelektronikk, digital distribusjon, elektronikk, informasjonsteknologi, mobilbransjen, programvareutvikling
Etablert1. april 1976[1]
Eier(e)The Vanguard Group (2023)[2]
Berkshire Hathaway
BlackRock
State Street Global Advisors
Datterselskap
16 oppføringer
FileMaker, Inc. (1998–)
Anobit
Beats Electronics (2014–)[3]
Braeburn Capital (2005–)
AuthenTec
FingerWorks
Prismo Graphics
Raycer
SchemaSoft
Apple Germany
Apple Israel
Claris
Apple Store
Apple Sales International[4]
Siri Inc.
Apple Czech
Eierandel iImagination Technologies
Apple corporate shuttle
HovedkontorCupertino (19932018) (Apple Campus, USA)[5]
Cupertino (2018–) (Apple Park, USA)
LandUSA
Produkt(er)
Grunnlegger(e)Steve Wozniak, Ronald Wayne, Steve Jobs
Adm.dir.Tim Cook (24. august 2011)[8]
Antall ansatte 154 000[9][10] (2021)
Salgsinntekter114 301 000 000 USD (2023)[11]
Omsetning383 285 000 000 USD (2023)[11]
Resultat96 995 000 000 USD (2023)[11]
Markedsverdi2 470 000 000 000 USD (24. august 2021)[12]
Nettsted
108 oppføringer
apple.com (de)
apple.com (de)
apple.com (it)
apple.com (no)
apple.com (ja)
apple.com.cn (zh)
apple.com (hu)
apple.com (en)
apple.com (gresk)
apple.com (de)
apple.com (fr)
apple.com (de)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (nl)
apple.com (fr)
apple.com (nl)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (fr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (ar)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (zh)
apple.com (id)
apple.com (ko)
apple.com (tradisjonell kinesisk)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (zh)
apple.com (th)
apple.com (vi)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (bg)
apple.com (cs)
apple.com (da)
apple.com (et)
apple.com (es)
apple.com (en)
apple.com (hr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (lv)
apple.com (lt)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (pl)
apple.com (pt)
apple.com (ro)
apple.com (ru)
apple.com (sk)
apple.com (en)
apple.com (sv)
apple.com (en)
apple.com (tr)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (uk)
apple.com (en)
apple.com (en)
apple.com (es)
apple.com (pt)
apple.com (es)
apple.com (es)
apple.com (es)
www.apple.com (en)
Kart
Apple
37°20′05″N 122°00′32″V

Apple Inc. (NASDAQAAPL (tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt teknologiselskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone, iPad og Apple Watch. Programvaren består blant annet av operativsystemene macOS, iOS, iPadOS, watchOS og tvOS, multimedieavspilleren iTunes, produktivtetsprogramvare som Pages, Numbers og Keynote, bildebehandlingsprogrammet Photos, Final Cut Pro, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari.

Tidsskriftet Fortune kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011.[13][14][15][16] Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis.[17][18]

Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977,[19] selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007,[20] siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk.[21]

Historie[rediger | rediger kilde]

1976–1980: De første årene[rediger | rediger kilde]

Apple Computers ble grunnlagt 1. april 1976 av Steve Jobs, Steve Wozniak, og Ronald Wayne,[22] for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen Apple I. De ble håndbygd av Wozniak[23][24] og først vist fram offentlig i foreningen Homebrew Computer Club.[25] Apple I ble solgt som et hovedkort (med CPU, RAM, og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin.[26] Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon.[27][28][29][30][31]

Apple I, Apples første produkt, ble solgt som et ferdig hovedkort, men manglet tastatur, skjerm og kabinett. Eieren av denne maskinen har satt på et tastatur og et trekabinett.

Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977[19] uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren Mike Markkula bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US$250 000 da Apple ble omgjort til aksjeselskap.[32][33]

Apple II ble lansert 16. april 1977 på den første West Coast Computer Faire. Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, TRS-80 og Commodore PET, fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kassettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5 1/4 toms diskettstasjon og grensesnitt, kalt Disk II.[34]

Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, regnearket VisiCalc.[35] VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret.[35] Ifølge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet.[36][37]

På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede Apple III i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med IBM og Microsoft i forretningsmarkedet.[38]

Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant Jef Raskin besøkte Xerox PARC i desember 1979 for å se på Xerox Alto. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe 100 000 aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 per aksje.[39] Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et grafisk brukergrensesnitt, og utviklingen av et grafisk grensesnitt for Apple Lisa ble påbegynt.[40]

Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden Ford Motor Company i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da.[41]

1981–1985: Lisa og Macintosh[rediger | rediger kilde]

Steve Jobs begynte utviklingen av Apple Lisa i 1978, men i 1982 ble han skjøvet ut fra avdelingen grunnet stridigheter og tok over Jef Raskins lavkost-datamaskinprosjekt Macintosh. Det oppstod en intern konkurranse mellom «hvitsnippene» på Lisa-prosjektet og «piratene» på Jobs' Macintosh-prosjekt om hvilket produkt som ville bli ferdig først og redde Apple. Lisa vant kappløpet i 1983, og ble den første personlige datamaskinen i vanlig salg med et grafisk brukergrensesnitt, men ble allikevel en kommersiell fiasko på grunn av den høye prisen og begrenset tilgang på programvare.[42]

Den første Macintosh-modellen lansert i 1984

I 1984 lanserte Apple Macintosh. Lanseringen ble gjort med den i ettertid berømte US$1,5 millioners reklamefilmen «1984». Regien var ved Ridley Scott og den ble sendt under Super Bowl XVIII 22. januar 1984,[43] og er nå ansett som et vannskille for Apples suksess[44] og et «mesterverk».[45][46]

Macintosh-maskinen solgte bra i starten, men senere gikk salgstallene ned[47] på grunn av den høye prisen og mangelen på tilgjengelig programvare. Maskinens videre skjebne endret seg ved introduksjonen av LaserWriter, som var den første PostScript laserskriver tilgjengelig til en akseptabel pris, og PageMaker, som var en tidlig programpakke for desktop publishing. Macen gjorde det spesielt godt i dette markedet på grunn av de avanserte grafikkegenskapene som var innebygd for å kunne få til det intuitive grafiske grensesnittet på Macintosh. Det har blitt sagt at kombinasjonen av disse tre produktene la grunnlaget for hele desktop publishing-markedet.[48]

I 1985 utviklet det seg en maktkamp mellom Jobs og CEO John Sculley, som ble ansatt to år tidligere.[49] Apples styre ba Sculley om «passe på» Jobs og begrense hans muligheter til å starte kostbare prosjekter med nye utestede produkter. I stedet for å følge Sculleys ordre, prøvde Jobs å få ham fjernet fra ledelsen i Apple. Sculley fikk rede på at Jobs hadde prøvd seg på et kupp og innkalte til et styremøte hvor Apples styre stilte seg på Sculleys side og tok fra Jobs hans lederverv.[47] Jobs trakk seg fra Apple og startet NeXT Inc. samme år.[50]

1986–1993: Vekst og fall[rediger | rediger kilde]

Macintosh Portable var Apples første «bærbare» Macintosh, og ble lansert i 1989.

Etter å ha gjort en del dyrekjøpte erfaringer ved introduksjonen av den klumpete Macintosh Portable i 1989, kom Apple med PowerBook i 1991. Macintosh Portable ble utviklet med tanke på at den skulle være like kraftig som bordmodellene, men med 12-timers batterlevetid ble vekten hele 7,5 kg. Samme år lanserte Apple System 7, som var en stor oppgradering av operativsystemet, og som blant annet innførte farger i brukergrensesnittet, samt nye nettverksegenskaper. Det skulle vise seg å bli basis for Mac OS helt til 2001.

Suksessen med PowerBook-modellene og andre produkter førte til at omsetningen økte.[49] I en periode virket det som Apple ikke kunne gjøre noe feil, med stadig nye produktintroduksjoner som igjen økte det økonomiske overskuddet. Tidsskriftet MacAddict kalte perioden mellom 1989 og 1991 den første «golden age» for Macintoshen.

Etter suksessen med Macintosh LC, introduserte Apple Centris-serien, som var en billigversjon av Macintosh Quadra, og den lite vellykkede Performa-serien som ble solgt i mange uoversiktlige konfigurasjoner, sammen med forskjellige programvarepakker gjennom forskjellige forbrukerkjeder som Sears, Price Club og Wal-Mart, som var hovedforhandlerne for disse modellene. Resultatet var katastrofalt for Apple siden forbrukerne ikke forstod forskjellen mellom de forskjellige modellene.[51]

I denne perioden eksperimenterte Apple med en rekke forskjellige mislykkede produkter rettet mot forbrukermarkedet, som blant annet digitalkameraer, bærbare CD-spillere, høyttalere, spillmaskiner, og TV-tilbehør. Enorme ressurser ble også investert i den problembefengte Newton-divisjonen på grunnlag av John Sculleys lite realistiske forventninger til markedet.[trenger referanse] Alt dette viste seg å være for lite og for sent for Apple etter hvert som markedsandelene og aksjekursen fortsatte å falle.[trenger referanse]

Apple anså Apple II-serien som for dyr å fortsette å produsere, samtidig som den tok markedsandeler fra billigmodellene av Macintosh.[52] I 1990 lanserte Apple Macintosh LC med en kortplass for Apple IIe-kortet for å lede Apple II-brukerne over til Macintosh-plattformen.[52] Apple sluttet å selge Apple IIe i 1993.

Microsoft fortsatte å øke sine markedsandeler for Windows, hvor de fokuserte på å levere programvare til rimelige PC-er, mens Apple tilbød en avansert, men dyrere løsning.[53] Apple satset hele tiden på sine høye marginer og utviklet aldri noe klart alternativ. De saksøkte i stedet Microsoft for bruken av det grafiske brukergrensesnittet lik det som ble brukt i Apple Lisa i saken Apple Computer, Inc. v. Microsoft Corporation.[54] Rettssaken trakk ut i årevis, og ble til slutt forkastet. Samtidig ødela en rekke mislykkede produkter og utsettelser Apples rykte, og Sculley ble erstattet av Michael Spindler.[55]

1994–1997:[rediger | rediger kilde]

Newton var Apples første framstøt i markedet for personlige digitale assistenter (PDA), og også en av de første som ble lansert overhodet. Selv om den ble en økonomisk fiasko da den ble lansert, hjalp den til med å bane veien for Palm Pilot og Apples egen iPhone og iPad som skulle komme senere.

På begynnelsen av 1990-årene utviklet Apple alternative plattformer til Macintosh, som blant annet A/UX. Apple hadde også begynt å teste ut en Mac-basert nettjeneste som ble kalt eWorld, som ble utviklet i samarbeid med America Online og var et Mac-vennlig alternativ til andre nettbaserte tjenester som CompuServe. Macintosh-plattformen begynte selv å bli utdatert siden den ikke var bygd for fleroppgavekjøring, og flere viktige deler av programvaren var programmert direkte i maskinvaren. I tillegg møtte Apple konkurranse fra OS/2 og UNIX-leverandører som Sun Microsystems. Macintosh trengte å bli erstattet med en ny plattform, eller omarbeides til å kunne kjøre på kraftigere maskinvare.[56]

I 1994 inngikk Apple en allianse med IBM og Motorola i AIM-alliansen. Målet var å skape en ny dataplattform kalt PowerPC Reference Platform, som skulle bruke IBM og Motorola maskinvare sammen Apples programvare. AIM-alliansen håpet at PRePs ytelse og Apples programvare sammen skulle gi et stort forsprang i PC-markedet, og således utfordre Microsoft. Samme år introduserte Apple Power Macintosh, som var de første av mange Apple-maskiner som skulle komme til å bruke IBMs PowerPC-prosessor.[57]

I 1996 ble Michael Spindler erstattet av Gil Amelio som CEO. Gil Amelio gjorde mange endringer hos Apple, inkludert bemanningsreduksjoner.[58] Etter flere mislykkede forsøk på å forbedre Mac OS, først med Taligent-prosjektet, så senere med Copland og Gershwin, valgte Amelio å kjøpe NeXT og dets operativsystem NeXTSTEP, noe som samtidig brakte Steve Jobs tilbake til Apple som rådgiver.[59] 9. juli 1997 ble Gil Amelio sparket av styret etter å ha hatt ansvaret i en periode med rekordlave aksjekurser og smertelige økonomiske tap. Jobs ble konstituert som CEO og begynte arbeidet med å restrukturere selskapets produktportefølje.

Under Macworld Expo i 1997 annonserte Steve Jobs at Apple ville samarbeide med Microsoft for å utvikle nye versjoner av Microsoft Office for Macintosh, og at Microsoft investerte US$150 millioner i Apple-aksjer uten stemmerett.[60]

10. november 1997 åpnet Apple sin nettbutikk, Apple Store, knyttet til en ny strategi med å produsere produkter etter ordre.[61][62]

1998–2005: Mot overskudd[rediger | rediger kilde]

15. august 1998 lanserte Apple en ny alt-i-ett maskin som kunne minne om Macintosh 128K, kalt iMac. Designgruppen som utviklet iMac ble ledet av Jonathan Ive, som senere skulle komme til å utforme iPod og iPhone.[63][64] iMac hadde både moderne design og et unikt design, og solgte nesten 800 000 eksemplarer de første fem månedene.[65]

I denne perioden kjøpte Apple opp flere selskaper for å skaffe seg en programportefølje for digital produksjon, både rettet mot forbrukere og profesjonelle. I 1998 annonserte Apple kjøpet av Macromedias programvare Final Cut, som signaliserte Apples inntreden i markedet for redigering av digital video.[66] Året etter lansert Apple to produkter for videoredigering, iMovie rettet mot forbrukermarkedet, og for profesjonelle, Final Cut Pro, som har utviklet seg til å bli et viktig produkt for videoredigering med 800 000 registrerte brukere tidlig i 2007.[67] I 2002 kjøpte Apple Nothing Real på grunn av deres avanserte program for etterbehandling av video, Shake,[68] i tillegg til Emagic for å få tilgang til Logic for musikkproduksjon, noe som førte til utviklingen av det forbrukerorienterte programmet GarageBand.[69][70] Lanseringen av iPhoto samme år kompletterte iLife-pakken.[71]

Apples butikker gir potensielle kunder mulighet til å prøve demomaskiner uten å kjøpe noe.

Mac OS X basert på NeXT sitt OPENSTEP og BSD Unix ble lansert 24. mars 2001, etter flere års utviklingsarbeid. Det var rettet både mot forbrukere og mer profesjonelle brukere, og ambisjonen var at Mac OS X skulle kombinere stabiliteten, påliteligheten og sikkerheten til Unix med brukervennligheten et oppusset brukergrenssnitt kunne tilby. For å hjelpe brukerne med overgangen fra Mac OS 9, ga det nye operativsystemet anledning til å bruke OS 9 programvare via Mac OS X sitt Classic Environment.[72]

19. mai 2001 åpnet Apple sine første offisielle Apple Retail Stores i Virginia og California.[73] Senere, den 9. juli kjøpte de Spruce Technologies, som lagde programvare for å lage DVD-er. 23. oktober samme år, annonsert Apple den bærbare digitale musikkspilleren iPod, som kom i salg den 10. november. Produktet viste seg å bli en stor suksess, som solgte over 100 millioner enheter innen seks år.[74][75] I 2003 ble Apples iTunes Store, som tilbød nedlasting av musikk for US$0,99 per låt og integrasjon med iPod, introdusert for første gang. Tjenesten ble raskt markedsledende på musikktjenester på internett med over 5 milliarder låter nedlastet den 19. juni 2008.[76]

Etter 2001 har Apples designgruppe etter hvert gått bort fra den halvgjennomsiktige fargede plasten som først ble brukt i iMac G3. Dette begynte med den titanfargede PowerBook og ble etterfulgt av den hvite iBook i polykarbonat og iMacen med flatskjerm.[77][78]

2005–2007: Overgangen til Intel[rediger | rediger kilde]

MacBook Pro (15.4" widescreen) var Apples første bærbare maskin med Intel mikroprosessor. Den ble annonsert i januar 2006 og målgruppen var det profesjonelle markedet.

I forbindelse med sin tale på Worldwide Developers Conference 6. juni 2005, annonserte Steve Jobs at Apple ville begynne å produsere maskiner med Intel-prosessorer i 2006.[79] 10. januar 2006 ble den nye MacBook Pro og iMac de første datamaskinene fra Apple som brukte Intels Core Duo-prosessor. Innen 7. august 2006 hadde Apple konvertert hele Mac-produktlinjen over på Intel-brikker, over ett år før det som tidligere hadde blitt annonsert.[79] Produktnavnene Power Mac, iBook, og PowerBook ble utfaset i forbinelse med overgangen, de respektive etterfølgerne ble Mac Pro, MacBook, og MacBook Pro.[80][81] 29. april 2009 meldte The Wall Street Journal at Apple bygde opp sin egen gruppe med ingeniører for å utvikle mikrobrikker.[82]

Apple introduserte også Boot Camp for å hjelpe kundene å installere Windows XP eller Windows Vista på sine Intel-baserte Macer sammen med Mac OS X.[83]

Apples suksess i denne perioden kom klart fram på akskjekursen. Fra tidlig i 2003 til 2006 økte prisen på Apple-aksjen med mer enn 10 ganger, fra ca. US$6 per aksje til over US$80 (justert for splitt). I januar 2006 oversteg Apples børsverdi verdien på Dell.[84] Ni år før hadde Dells CEO Michael Dell sagt at dersom han hadde styrt Apple ville han: «shut it down and give the money back to the shareholders.»[85]

Selv om Apples markedsandel på datamaskiner hadde økt, lå den fremdeles langt under konkurrentene som brukte Microsoft Windows, med bare rundt 8 % på bordmaskiner og bærbare i USA.[86]

2007–2011: iPhone, iPod Touch og iPad[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med sin tale på Macworld Expo 9. januar 2007, annonserte Jobs at Apple Computer, Inc. fra da av skulle hete bare Apple Inc., siden datamaskiner ikke lenger var hovedfokus for selskapet, som hadde skiftet tyngdepunktet over på mobile elektroniske enheter. Både iPhone og Apple TV ble annonsert ved denne anledningen.[87] Dagen etter steg Apples aksjekurs til US$97,80, som var den høyeste kursen noensinne. I mai passerte Apple-kursen US$100-grensen.[88]

I en artikkel publisert på Apples nettsider 6. februar 2007, skrev Steve Jobs at Apple ville være villig til å selge musikk på iTunes Store uten DRM (noe som ville tillate at sangene kunne spilles på andre produsenters enheter) hvis plateselskapene ville gå med på å sløyfe denne kopibeskyttelsesteknologien.[89] On April 2, 2007, Apple og EMI sa i en felles kunngjøring at DRM-teknologien skulle fjernes fra EMIs katalog på iTunes Store med virkning fra mai.[90] Andre plateselskaper fulgte etter senere samme år.

I juli året etter åpnet Apple App Store for å selge tredjeparts-programvare til iPhone og iPod Touch.[91] Innen en måned hadde den nye markedsplassen omsatt 60 millioner programmer, og hadde en gjennomsnittlig omsetning på 1 million dollar om dagen i snitt, noe som gjorde at Jobs mente at App Store kunne bli en milliardbutikk (i dollar) for Apple.[92] Tre måneder senere ble det klart at Apple hadde blitt den tredje største mobilleverandøren i verden på grunn av populariteten til iPhone.[93]

16. desember 2008 kunngjorde Apple at etter over 20 års deltagelse på Macworld, ville 2009 bli det siste året Apple ville delta på Macworld Expo, og at Phil Schiller ville holde hovedforedraget i stedet for Jobs.[94] Nesten nøyaktig en måned senere, 14. januar 2009, ble det sendt ut en intern melding til alle Apple-ansatte fra Jobs om at han ville ta seks måneders permisjon til slutten av juni 2009, slik at han kunne fokusere på egen helse, og at selskapet kunne fokusere på produktene i stedet for at pressen hele tiden skulle spekulere i hans helsetilstand.[95] På tross av Jobs' fravær, og finanskrisen, kunne Apple notere sitt beste kvartal utenom julesalget noensinne (første kvartal i regnskapsåret 2009) med en omsetning på US$8,16 milliarder og et overskudd på US$1,21 milliarder.[96]

Etter flere år med spekulasjoner rykter annonsert Apple sitt nettbrett som ble hetende iPad 27. januar 2010. iPad kjører det samme bevegelsesstyrte operativsystemet som iPhone og mange av programmene for iPhone er kompatible med iPad. Dette gjorde at det eksisterte en lang rekke applikasjoner som kunne kjøre på iPad, selv om det var lite tid fram til lanseringen. Senere samme år, den 3. april 2010 startet salget av iPad i USA, og solgte over 300 000 enheter samme dag, og nådde 500 000 ved slutten av uka.[97] I mai samme år, oversteg Apple børsverdi Microsoft sin for første gang siden 1989.[98]

Apple lanserte iPhone 4, som hadde mulighet for videosamtaler, fleroppgavekjøring og et nytt design med en ramme av rustfritt stål som fungerte som antenne. På grunn av måten antenna var implementert, rapporterte noen brukere av iPhone 4 om redusert signalstyrke når telefonen ble holdt på en spesiell måte. Etter mye medieomtale, inkludert store riksdekkende medier, holdt Apple en pressekonferanse hvor de tilbød kundene et gratis etui i gummi, som hadde vist seg å eliminere problemet med redusert signalstyrke. Senere samme år oppdaterte Apple MP3-spillerne iPod-serien med introduksjonen av en iPod Nano med multitouch, iPod Touch med FaceTime og iPod Shuffle med de samme knappene som de tidligere modellene av iPod hadde.[99][100][101]

I oktober 2010 nådde Apple-aksjen et nytt høydepunkt, da den gikk over US$ 300.[102] Samtidig, 20. oktober, oppdaterte Apple den ultratynne bærbare MacBook Air, programpakken iLife og viste Mac OS X Lion, den nyeste versjonen av operativsystemet Mac OS X.[103] 6. januar 2011 åpnet selskapet Mac App Store, en digital nettbasert butikk for distribusjon av programvare for Mac, lik den allerede eksisterende iOS App Store.[104] Apple ble omtalt i dokumentaren Something Ventured, som hadde premiere i 2011.

2011–nå: Tiden etter Steve Jobs[rediger | rediger kilde]

17. januar 2011 annonserte Jobs i en intern Apple-memo at han ville ta en ny sykepermisjon på ubestemt tid for å kunne fokusere på egen helse. Chief operating officer Tim Cook tok over Jobs daglige oppgaver hos Apple, selv om Jobs fremdeles ville være «involvert i større strategiske beslutninger i selskapet.»[105] Apple ble verdens mest verdifulle varemerke.[106] I juni 2011 stilte Steve Jobs overraskende opp på scenen og introduserte iCloud. iCloud er en nettbasert tjeneste for lagring og synkronisering av musikk, fotografier, dokumenter og programmer som erstatter MobileMe, som var Apples tidligere forsøk på innholdssynkronisering.[107] Dette skulle bli den siste produkintroduksjonen Jobs kom til å delta på før han døde. Det har blitt hevdet at

Apple har oppnådd en så stor effekivitet i sin distribusjonskjede[108] at selskapet opererer som et monopsoni (en kjøper, mange selgere), ved at de kan diktere betingelsene til sine leverandører.[109][110] På grunn av debatten om USAs gjeldstak, hadde Apple en kort periode i juli 2011 større finansielle reserver enn USAs føderale regjering.[111] 24. august 2011 trakk Jobs seg fra stillingen som CEO i Apple.[112] Han ble erstattet av Tim Cook og Jobs ble styreformann i Apple. Før dette hadde ikke Apple noen styreleder, men to som delte ledelsen, Andrea Jung og Arthur D. Levinson, som fortsatte i sine posisjoner til Levinson ble styreleder i november.[113]

4. oktober 2011 introduserte Apple iPhone 4S, som hadde forbedret kamera med 1080p HD-videoopptak, dobbelkjerne A5-brikke som ga 7 ganger raskere grafikk enn A4-brikken, en «intelligent programvareassistent» kalt Siri, og lagring og synkronisering av data i nettskyen med iCloud.[114][115] En dag senere, den 5. oktober 2011, meddelte Apple at Jobs var død, noe som markerte slutten på en æra for Apple Inc.[116][117] iPhone 4S ble offisielt lansert 14. oktober 2011. 29. oktober 2011 kjøpte Apple selskapet C3 Technologies, et selskap i kartbransjen, for US$240 millioner. C3 er det tredje selskapet i kartbransjen som Apple har kjøpt så langt.[118] Den 10. januar 2012 kjøpte Apple Anobit, som er et israelsk selskap som utvikler en egen teknologi for prosessering av signaler i hukommelsesbrikker som forbedrer ytelsen på flash-minnet som brukes i iPhone og iPad, for US$390 millioner.[119]

Apples Phil Schiller introduserte iBooks Textbooks for iOS og iBook Author for Mac OS X i New York 19. januar 2012.[120] Dette var den første store lanseringen fra Apple etter at Steve Jobs døde. Jobs hadde i sin biografi uttalt at han ønsket å gjenoppfinne læreboka og utdannelse.

I mars 2016 hadde Apple rundt 480 egne utsalgssteder med 60 000 ansatte. Totalt hadde de i juli 2015 115 000 heltidsansatte.[121] Selskapet er verdens mest verdifulle,[122][123] etter at det gikk forbi Exxon Mobil med omkring US$60 milliarder, og er også det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd, verdt nesten like mye som Google og Microsoft til sammen.[124][125] Apples årlige omsetning utgjorde 229 milliarder dollar for regnskapsåret 2017.[126]

Produkter[rediger | rediger kilde]

Mac og tilbehør[rediger | rediger kilde]

Det har vært flere ulike Mac-produkter på markedet, men følgende produkter er tilgjengelig og til salgs i dag:

  • Mac mini, mini bordmaskin og server for forbrukere introdusert i 2005.
  • iMac, alt-i-ett bordmaskin for forbrukere introdusert i 1998.
  • Mac Pro, bordmaskin i arbeidsstasjonsklassen introdusert i 2006, erstatter Power Macintosh.
  • MacBook, ultratynn og ultrabærbar laptop introdusert i 2015.
  • MacBook Pro, profesjonell bærbar introdusert i 2006, erstatter PowerBook.
  • MacBook Air, tynn, bærbar laptop introdusert i 2008.

Apple selger også et utvalg av datatilbehør for Mac-maskiner, som Magic Mouse, Magic Trackpad, Magic Keyboard.

iPad[rediger | rediger kilde]

27. januar 2010 introduserte Apple sitt nettbrett iPad, som kjører en modifisert versjon av iOS. Den tilbyr et multitouch grensesnitt mot multimediainnhold inkludert aviser, tidsskrifter, ebøker, lærebøker, fotografier, filmer, TV-serier, musikk, tekstbehandlingsdokumenter, regneark, videospill og de fleste eksisterende iPhone-apper.[127] Den inkluderer også en mobil versjon av Safari for nettsurfing, så vel som tilgang til App Store, iTunes-biblioteket, iBooks Store, kontakter, og en notatblokk. Innhold kan lastes ned via Wi-Fi og 3G-nett (tilleggsutstyr) eller synkroniseres mot brukerens datamaskin.[128] AT&T var i starten den eneste leverandøren av tilgang til 3G-nett for iPad i USA.[129]

Apple lanserte 2. mars 2011 en oppdatert iPad-modell som hadde raskere prosessor og to kameraer, et i front og et bak på enheten. I USA hadde iPad 1 også støtte for 3G-nett fra Verizon i tillegg til det opprinnelige tilbudet fra AT&T.[130] Tilgangen på iPad 2 var en periode begrenset på grunn av jordskjelvet og den påfølgende tsuniamien i Japan i mars 2011.[131]

Tredje-generasjons iPad ble lansert 7. mars 2012 under navnet «The New iPad» og fikk blant annet LTE-støtte, en oppgradert A5X-prosessor og en høyoppløselig Retina-skjerm. Selve iPaden ble hakket tykkere og tyngre enn forrige generasjon, men skjermstørrelsen var den samme.

Men det varte ikke lenge, for allerede 23. oktober samme år kom fjerde-generasjons iPad ut på markedet, nå med navnet «iPad med Retina-skjerm». Den hadde en A6X-prosessor og gikk også over til den nye Lightning-standarden som introdusert på iPhone 5 samme år. iPad Mini ble også lansert med en 7,9 tommer skjerm, ellers hadde den mye av den samme innmaten som iPad 2.

Tynnere rammer rundt skjer kom på alle påfølgengde air-modeller med 9,7 tommer eller mer, sammenliknet med selskapets fire første nettbrett. Et år etterpå, 22. oktober 2013 lanserte Apple iPad Air og iPad Mini med Retinaskjerm, begge med en ny 64-bit A7-prosesor.

iPad Air 2 ble lansert 16. oktober 2014, og fikk et bedre grafikkort og bedre prosessor. iPad Mini 3 ble introdusert samme dag.

iPod[rediger | rediger kilde]

iPod-familien med iPod Shuffle, iPod Nano, iPod Classic, og iPod Touch

23. oktober 2001 introduserte Apple den digitale musikkspilleren iPod. Den har senere blitt utviklet til å inkludere forskjellige modeller tilpasset ulike brukeres behov. iPod er markedsleder for MP3-spillere med god margin, og i 2012 var flere enn 390 millioner enheter solgt.[132] Apple har inngått partnerskap med Nike for å kunne tilby Nike+iPod Sports Kit som gjør joggere i stand til å synkronisere og dokumentere sine løpeturer med iTunes det tilhørende nettstedet. Apple har fire viarianter av iPod i salg.

  • iPod Shuffle, ultrabærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i en modell med 2 GB.
  • iPod Nano, bærbar digital musikkspiller først introdusert i 2005, nå tilgjengelig i 8 og 16 GB modeller. Den siste generasjonen har FM radio, skritteller, og et nytt multitouch brukergrensesnitt som erstatter det opprinnelige iPod-hjulet.
  • iPod Classic (tidligere kalt iPod fra 2001 til 2007), MP3-spiller som først ble introdusert i 2001, nå tilgjengelig i en modell med 160 GB.[133]
  • iPod Touch, bærbar musikkspiller som kjører iOS, først introdusert i september 2007 etter at iPhone kom i salg. Tilgjengelig i 8, 32, og 64 GB modeller. Den nyeste versjonen har Apple A4-prosessor, Retina-skjerm, og kamera både i front og bak. Kameraet på baksiden kan ta opp HD-video i 720p.[134]

iPhone[rediger | rediger kilde]

iPhone er Apples smarttelefon. Den ble lansert første gang i 2007 og siden hyppig oppdatert. iPhone har størst markedsandel av smarttelefoner i USA; 43,6 % foran Samsung (27, 6 %) og flere. Den kjennetegnes ved den store, berøringsfølsomme skjermen den betjenes med, og den har kun én fysisk knapp på forsiden. Telefonen betjenes ved å berøre korresponderende ikon(er) på skjermen med en eller flere fingre. Per 2016 leveres ikke lenger telefonen med en tradisjonell jackplugg, all lyd overføres via telefonens oppgraderte bluetooth-sender som blant annet støtter høyoppløselig lyd og bruker mindre strøm enn tidligere teknologier.[135]

I 2017 ble Aipower og iPhone X lansert på den årlige keynoten ved Steve Jobs theatre, Cupertino, USA. IPhone X kom med et nytt design som skilte seg fra de andre i iPhone-genrsjonen, 90% av framsiden (skjermen) var LED skjerm laget av Samsung. IPhone X var den som startet notch-trenden etter essential phone. Det var også en av de første av iPhonene som kunne lade trådløs også kalt wireless. Airpower er en ladestsjon hvor man kunne lade forskjellige trådløse produkter fra apple, for eksempel iPhone 8, 8 plus og X, airpods serie 2 og apple watch serie 3.

Apple Watch[rediger | rediger kilde]

Apple brukte markedsføring for å gjøre klokken kjent i et marked dominert av konkurrenter som Garmin og Suunto. Apple Watch er en smartklokke som kom i 2015 i modellene Watch, Edition og Sport. Senere har det kommet spesialmodeller som Series 2, Nike+ og Hermès.[136] Elegant design, og klokkens mange treningsapper, kan forklare dens tiltalende potensiale

Apple TV[rediger | rediger kilde]

Apple TV 2. og 3. generasjon

Underholdning og tilgang til iTunes Store for å leie film og TV-serier (mulighet for kjøp var fjernet), strømming fra videokilder på Internett, inkludert YouTube og NetFlix, er kjernen i hvorfor personer skaffer seg en Apple TV.

På Macworld-konferansen i 2007 demonstrerte Jobs Apple TV (tidligere kjent som iTV), for første gang.[137] Det var en set-top-boks som skulle gjøre det mulig å vise medieinnhold kjøpt på iTunes på en HD-TV. Enheten kobles opp til brukerens TV og synkroniserer, enten via Wi-Fi eller kabelbasert nett, iTunes-biblioteket fra en datamaskin. Apple TV hadde opprinnelig en 40 GB harddisk for lagring, porter for HDMI og component video, og spilte video med en maksimal oppløsning på 720p.[138] 31. mai 2007 ble en 160 GB-versjon lansert i tillegg til den opprinnelige modellen[139] og 15. januar 2008 kom en programvareoppdatering, som gjorde at innhold kunne kjøpes direkte fra Apple TV-enheten.[140]

Apple sluttet å selge den opprinnelige 40 GB-modellen i september 2009, mens produksjon og salg av 160 GB-modellen fortsatte som før. Lanseringen av den nye iPod-linjen, ble vist til det offentlige publikum 1. september 2010 en helt nyutviklet modell av Apple TV. Den nye enheten er bare 1/4 så stor, mer stillegående, og kom med funksjonalitet til å vise iTunes-bibliotek fra nettet, sammen med 8 GB flash memory for å bufre innholdet. Med Apple TV føyde Apple til enda en enhet som kjører A4-prosessoren, og senere modeller som fulgte gjorde nytte av tilsvare prosessorer brukt i iPad og iPhone. Apple TV hadde 256 MB internminne, som var halvparten av det iPhone 4 hadde, men det samme som iPad, iPhone 3GS, iPod touch 3G, og iPod touch 4G.[141] Den hadde kun HDMI som video-ut kilde. Andre egenskaper, kom som følge av skjermteknologi var underholdning i 4K og HDR, en annen fargegjengivelse enn hva som lå i 3 og 4. generasjon. Prisen ble også redusert til US$99.

Programvare[rediger | rediger kilde]

Apple utvikler sitt eget operativsystem som kjører på Mac-er, Mac OS X, (Nå senere bare kalt OSX). Apple utvikler også egen programvare som kjører på Mac OS X-operativsystemet. Mye av programvaren som Apple utvikler blir levert sammen med datamaskinene. Eksempler på dette er iLife-pakken beregnet på forbrukere som inkluderer iDVD, iMovie, iPhoto, iTunes, GarageBand og iWeb. Den siste utgaven av iLife pakken heter iLife 11. For presentasjoner, publisering og tekstbehandling er iWork tilgjengelig, og den inkluderer Keynote, Pages og Numbers. iTunes, QuickTime-mediespiller, nettleseren Safari og Programvareoppdatering kom i utgivelse til både Mac OS X og Windows.

Apple tilbyr også en rekke programvaretitler for profesjonelle. Serverprogramvare inkluderer operativsystemet Mac OS X Server, Apple Remote Desktop, for fjernstyring av maskiner på nett; WebObjects, og Xsan, som er et Storage Area Network filsystem. For det profesjonelle kreative markedet finnes Aperture for profesjonell prosessering av RAW-filer i forbindelse med digitalfoto; Final Cut Studio, en videoproduksjonspakke og Logic, en omfattende pakke for musikkproduksjon.

I tillegg tilbyr Apple diverse nettjenester, sist med iCloud, tidligere MobileMe, og før det .Mac) som innbefatter tjenester som nettsider, e-post, iDisk, sikkerhetskopi, iSync. MobileMe var en abonnementstjeneste på internett som gjorde det mulig å lagre egne data på Apples servere og holde alle enheter tilknyttet nettet synkronisert til enhver tid.[142]

Kult og kultur[rediger | rediger kilde]

Bedriftskultur[rediger | rediger kilde]

Apple var ett av flere svært suksessfulle selskaper grunnlagt i 1970-årene, som brøt med den tradisjonelle oppfatningen av hvordan bedriftskulturen skulle være i organisasjonshierarkiet (flat mot vertikal, avslappet mot formell osv.). Andre svært suksessfulle selskaper med tilsvarende kultur i samme periode var blant annet Southwest Airlines og Microsoft. Opprinnelig var selskapet i opposisjon til trauste konkurrenter som IBM.

Apple i Norge[rediger | rediger kilde]

Apples norgessjef Arne Odden

Apple etablerte seg med eget datterselskap i Norge i 1986.[143] I 2012 ledes selskapet fra Sverige og har kontorer i Oslo sentrum.[144]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ money.cnn.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.beatsbydre.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ec.europa.eu, besøkt 7. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ files.shareholder.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.apple.com, besøkt 26. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ National Software Reference Library[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://www.apple.com/leadership/tim-cook/.
  9. ^ https://d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net/CIK-0000320193/42ede86f-6518-450f-bc88-60211bf39c6d.pdf.
  10. ^ "Apple Annual Report 10-K 2021".
  11. ^ a b c https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/0000320193/000032019323000106/aapl-20230930.htm; Form 10-K; utgivelsesdato: 3. november 2023.
  12. ^ «Apple (AAPL) Stock Key Data». 
  13. ^ Fisher, Anne (17. mars 2008). «America's Most Admired Companies» (Tidsskrift) (engelsk). Fortune. s. 65–67. Besøkt 9. mars 2012. 
  14. ^ Colvin, Geoff (16. mars 2009). «The World's Most Admired Companies 2009» (Tidsskrift) (engelsk). Fortune. s. 76. Besøkt 9. mars 2012. 
  15. ^ «World's Most Admired Companies» (Tidsskrift) (engelsk). Fortune. 3. juli 2010. Besøkt 3. september 2012. 
  16. ^ «World's Most Admired Companies» (Tidsskrift) (engelsk). Fortune. 10. november 2011. Besøkt 3. september 2012. 
  17. ^ Musgrove, Mike (16. juni 2006). «Sweatshop Conditions at IPod Factory Reported» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 9. mars 2012. 
  18. ^ Gonsalves, Antone (9. mai 2008). «Environmental Group Hits Apple» (engelsk). InformationWeek. Besøkt 9. mars 2012. 
  19. ^ a b «Investor Relations: Frequently Asked Questions» (engelsk). Apple. Besøkt 9. mars 2012. 
  20. ^ «Form 8-K SEC Filing» (PDF) (engelsk). 1. oktober 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 17. mai 2016. Besøkt 3. september 2012. 
  21. ^ Markoff, John (1. september 2007). «New Mobile Phone Signals Apple's Ambition» (engelsk). The New York Times. Besøkt 3. september 2012. 
  22. ^ Ronald W. Linzmayer (1999). Apple Confidential: The Real Story of Apple Computer, Inc. (engelsk). No Starch Press. 
  23. ^ «Apple co-founder tells his side of the story». Sydney Morning Herald. 28. september 2006. Besøkt 7. oktober 2011. 
  24. ^ A Chat with Computing Pioneer Steve Wozniak NPR. September 29, 2006.
  25. ^ Wozniak, Stephen. Homebrew and How the Apple Came to Be, Digital Deli. Retrieved on March 2, 2007.
  26. ^ Kahney, Leander. Rebuilding an Apple From the Past, Wired, November 19, 2002.
  27. ^ «BBC News: History of Technology». 15. november 2007. Besøkt 19. januar 2008. 
  28. ^ «Computer History Museum (ComputerHistory.org)». Arkivert fra originalen 26. mars 2007. Besøkt 19. januar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2007. Besøkt 9. mars 2012. 
  29. ^ Game Makers (TV Show): Apple II. Originally aired January 6, 2005.
  30. ^ «Picture of original ad featuring US666.66 price». 
  31. ^ Wozniak, Steven: «iWoz», page 180. W. W. Norton, 2006. ISBN 978-0-393-06143-7
  32. ^ «Apple Chronology». Fortune. CNN. 6. januar 1998. Besøkt 11. september 2008. 
  33. ^ «Apple Inc.». MSN Encarta. Arkivert fra originalen 31. oktober 2009. Besøkt 2. mars 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. november 2012. Besøkt 9. mars 2012. 
  34. ^ Steven Weyhrich (21. april 2002). «Apple II History Chapter 4». Besøkt 18. august 2008. 
  35. ^ a b Hormby, Thomas. VisiCalc and the rise of the Apple II, Low End Mac, September 22, 2006. Besøkt 10. mars 2012.
  36. ^ Bagnall, Brian (2005). On the Edge: The Spectacular Rise and Fall of Commodore. Variant Press. s. 109–112. ISBN 978-0-9738649-0-8. 
  37. ^ Personal Computer Market Share: 1975–2004 Arkivert 6. juni 2012 hos Wayback Machine. The figures show Mac higher, but that is not a single model.
  38. ^ Coventry, Joshua. Apple III Chaos: What Happened When Apple Tried to Enter the Business Market, Low End Mac, September 1, 2006. Besøkt 10. mars 2012.
  39. ^ Landley, Rob (18. september 2000). «Fool.com: How Xerox Forfeited the PC War». The Motley Fool. Arkivert fra originalen 23. juli 2008. Besøkt 12. august 2008. 
  40. ^ «Apple at 30 – 1976 to 1986». World of Apple. Arkivert fra originalen 20. oktober 2008. Besøkt 12. august 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2012. Besøkt 9. mars 2012. 
  41. ^ Infinite Loop Michale S. Malone ISBN 9781854106384
  42. ^ Hormby, Thomas. A history of Apple's Lisa, 1979–1986, Low End Mac, October 6, 2005. Besøkt 10. mars 2012.
  43. ^ «Apple's 1984: The Introduction of the Macintosh in the Cultural History of Personal Computers». Arkivert fra originalen 5. oktober 1999.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. oktober 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  44. ^ «Apple's '1984' Super Bowl commercial still stands as watershed event». USA Today. 28. januar 2004. 
  45. ^ Leopold, Todd (3. februar 2006). «Why 2006 is not like '1984'». CNN. Besøkt 10. mai 2008. 
  46. ^ Cellini, Adelia (2004). «The Story Behind Apple's '1984' TV commercial: Big Brother at 20». Macworld 21.1, page 18. Arkivert fra originalen 26. juni 2008. Besøkt 9. mai 2008. 
  47. ^ a b Hormby, Thomas. Good-bye Woz and Jobs: How the first Apple era ended in 1985, Low End Mac, October 2, 2006. Besøkt 10. mars 2012.
  48. ^ «When was desktop publishing invented?». Arkivert fra originalen 20. april 2007. Besøkt 10. mars 2012. 
  49. ^ a b Hormby, Thomas. Growing Apple with the Macintosh: The Sculley years, Low End Mac, February 22, 2006. Besøkt 10. mars 2012.
  50. ^ G. Spector (24. september 1985). «Apple's Jobs Starts New Firm, Targets Education Market». PC Week (engelsk): 109. 
  51. ^ «Macintosh Performa». Vectronics Apple World. Arkivert fra originalen 19. april 2013. Besøkt 10. mars 2012. 
  52. ^ a b «Apple II History Chap 11». Arkivert fra originalen 12. september 2008. Besøkt 10. mars 2012. 
  53. ^ «1990–1995: Why the World Went Windows». Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 10. mars 2012. 
  54. ^ Hormby, Thomas. The Apple vs. Microsoft GUI lawsuit, Low End Mac, August 25, 2006. besøksdato =10. mars 2012.
  55. ^ «Michael Spindler: The Peter Principle at Apple». Besøkt 10. mars 2012. 
  56. ^ «1990–1995: Hitting the Wall». Besøkt 11. mars 2012. 
  57. ^ «Power Macintosh 6100». Besøkt 11. mars 2012. 
  58. ^ Chaffin, Bryan. «Former Apple CEO Gil Amelio Lands A New CEO Job | The Mac Observer», The Mac Observer, February 6, 2001. Retrieved August 15, 2008.
  59. ^ «Apple Computer, Inc. Finalizes Acquisition of NeXT Software Inc.». Apple Inc. 7. februar 1997. Arkivert fra originalen 24. juli 2001. Besøkt 25. juni 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. juli 2001. Besøkt 11. mars 2012. 
  60. ^ Microsoft and Apple Affirm Commitment to Build Next Generation Software for Macintosh, Apple Inc., August 6, 1997.
  61. ^ Harreld, Heather. «Apple gains tech, agency customers in Next deal» Arkivert 6. desember 2008 hos Wayback Machine., Federal Computer Week, January 5, 1997. Retrieved August 15, 2008.
  62. ^ «Apple unveils new marketing strategy». Knight Ridder/Tribune News Service. 10. november 1997. Arkivert fra originalen 13. november 2008. Besøkt 15. august 2008. 
  63. ^ Grossman, Lev. The Apple Of Your Ear Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine., Time, January 12, 2007. Retrieved on February 1, 2007.
  64. ^ Wilson, Greg. Private iCreator is genius behind Apple's polish, New York Daily News, January 14, 2007. Retrieved on February 1, 2007.
  65. ^ «800,000 iMacs Sold in First 139 Days». Apple Inc. Arkivert fra originalen 26. januar 2008. Besøkt 15. august 2008. 
  66. ^ Sarkar, Pia. «Friends and Foes/ Despite squabbles, Apple and Adobe have benefited from one another», SFGate, February 25, 2002. Retrieved August 15, 2008.
  67. ^ Sandoval, Greg (15. april 2007). «Apple exhibits Final Cut Studio 2». CNET. Besøkt 4. desember 2007. 
  68. ^ Chaffin, Bryan. «Apple Shake: Apple Buys Nothing Real, A High End Compositing Software Maker | The Mac Observer», The Mac Observer, February 7, 2002. Retrieved August 15, 2008.
  69. ^ Apple Acquires Emagic, Apple, July 1, 2002. Retrieved August 15, 2008.
  70. ^ Deitrich, Andy. Garage Band: Part 1, ars technica, February 2, 2004. Retrieved August 15, 2008.
  71. ^ Apple Introduces iPhoto, Apple Inc., January 7, 2002. Retrieved August 15, 2008.
  72. ^ Mac OS X v10.4 Tiger Classic Environment Apple Inc.
  73. ^ «ifo Apple Store – Apple Stores 2001–2003». Ifoapplestore.com. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  74. ^ Apple enjoys ongoing iPod demand, BBC News, January 18, 2006. Retrieved on April 27, 2007.
  75. ^ Cantrell, Amanda. Apple's remarkable comeback story, CNN, March 29, 2006. Retrieved on March 2, 2007.
  76. ^ iTunes Store Tops Five Billion Songs, Apple Inc., June 19, 2008. Retrieved on September 3, 2008.
  77. ^ «Apple revamps iBook. Network World (May, 2001)», Network World, May 2, 2001. Retrieved August 19, 2008.
  78. ^ Magee, Mike. «iMac «All-in-One» is a trinity – The INQUIRER» Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine., The Inquirer, January 26, 2002. Retrieved August 19, 2008.
  79. ^ a b Apple to Use Intel Microprocessors Beginning in 2006 Arkivert 22. juli 2010 hos Wayback Machine., Apple Inc., June 6, 2005. Retrieved on March 2, 2007.
  80. ^ Bobbie Johnson (10. august 2006). «Power Mac to Mac Pro». The Guardian. London. Besøkt 7. oktober 2011. 
  81. ^ «Apple Unveils New MacBook Featuring Intel Core Duo Processors». 
  82. ^ «In Major Shift, Apple Builds Its Own Team to Design Chips – WSJ.com». The Wall Street Journal. 30. april 2009. 
  83. ^ Hesseldahl, Arik (5. april 2006). «News Flash: Apple Introduces «Boot Camp» To Run Windows XP on Macs». BusinessWeek. Besøkt 18. august 2008. 
  84. ^ Gamet, Jeff. Apple Passes Dell's Market Cap, MacObserver, January 16, 2006. Retrieved on March 2, 2007.
  85. ^ Singh, Jal. Dell: Apple should close shop, CNET News, October 6, 1997. Retrieved on March 2, 2007.
  86. ^ Leonard, Devin (30. august 2009). «Hey, PC, Who Taught You to Fight Back?». The New York Times. Besøkt 30. mars 2010. 
  87. ^ «Apple – Hot News – Macworld 2007». Apple.com. Arkivert fra originalen 11. oktober 2010. Besøkt 7. oktober 2011. 
  88. ^ AAPL surges past $100, target at $140, MacNN, April 26, 2007. Retrieved on July 10, 2007.
  89. ^ Jobs, Steve. Thoughts on Music, Apple Inc., February 6, 2007. Retrieved on March 2, 2007.
  90. ^ Dalrymple, Jim (2. april 2007). «Apple, EMI offer higher-quality DRM free downloads». Playlist Magazine. Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 29. november 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 12. mars 2012. 
  91. ^ Flandez, Raymund. «Programmers Jockey for iPhone Users at Apple Site», The The Wall Street Journal. Retrieved August 16, 2008.
  92. ^ McLaughlin, Kevin. «Apple's Jobs Gushes Over App Store Success – The Channel Wire – IT Channel News And Views by CRN and VARBusiness» Arkivert 1. mars 2010 hos Wayback Machine., ChannelWeb, August 11, 2008. Retrieved August 16, 2008.
  93. ^ Chen, Brian (26. februar 2009). «Jobs: Apple Is Third Largest Handset Supplier». Mac Life. Besøkt 1. mars 2009. 
  94. ^ «Chunkier sidekick to replace Jobs at Macworld» Arkivert 28. november 2017 hos Wayback Machine., DoesWhat. Retrieved December 16, 2008.
  95. ^ «Apple Media Advisory». Apple. 14. januar 2009. Besøkt 14. januar 2009. 
  96. ^ «Apple reports the best non-holiday quarter in its history». Betanews. 22. april 2009. Besøkt 22. november 2010. 
  97. ^ «Apple Sells Over 300,000 iPads First Day» (pressemelding). Apple Inc. Besøkt 10. april 2010. 
  98. ^ «Apple passes Microsoft to be biggest tech company». BBC News. BBC. 27. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. 
  99. ^ «CNET review of iPod Touch». 
  100. ^ «Apple unveils new TV box for renting movies, shows – Yahoo! News». News.yahoo.com. Arkivert fra originalen 2. september 2010. Besøkt 2. september 2010. 
  101. ^ Apple Computer, Inc. (1. september 2010). «Apple Reinvents iPod nano With Multi-Touch Interface». Apple.com. Besøkt 11. november 2010. 
  102. ^ «Apple Shares Hit $300». Mashable. 13. oktober 2010. Besøkt 13. oktober 2010. 
  103. ^ Albanesius, Chloe (20. oktober 2010). «Apple Unveils iLife 11 with New iPhoto, iMovie, GarageBand». PC Magazine. PC Magazine. Besøkt 20. oktober 2010. 
  104. ^ Muchmore, Michael (6. januar 2011). «Apple's Mac App Store: Hands On». PC Magazine. PC Magazine. Besøkt 6. januar 2011. 
  105. ^ «Apple boss Steve Jobs takes 'medical leave'». BBC News. 17. januar 2011. Besøkt 17. januar 2011. 
  106. ^ May 9, 2011 by Lauren Indvik 49 (9. mai 2011). «Apple Now World's Most Valuable Brand [STUDY]». Mashable.com. Besøkt 7. oktober 2011. 
  107. ^ Miguel Helft, The New York Times. «Apple Unveils ‘Cloud’ Music and Storage Service.» June 6, 2011. Retrieved June 7, 2011.
  108. ^ Pascal-Emmanuel Gobry (4. juli 2011). «Apple's… Exclusive Supply Chain Of Advanced Technology [Is] Literally Years Ahead Of Anyone Else On The Planet». Businessinsider.com. Besøkt 7. oktober 2011. 
  109. ^ Elmer, Philip (5. juli 2011). «How Apple became a monopsonist – Apple 2.0 – Fortune Tech». Tech.fortune.cnn.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. februar 2014. Besøkt 14. mars 2012. 
  110. ^ «Apple's Supply-Chain Secret? Hoard Lasers». Bloomberg Businessweek. Arkivert fra originalen 4. november 2011. Besøkt 4. november 2011. «The iPhone maker spends lavishly on all stages of the manufacturing process, giving it a huge operations advantage» 
  111. ^ «BBC News – Apple holding more cash than USA». BBC. 29. juli 2011. Besøkt 7. oktober 2011. 
  112. ^ Primack, Doug. «Fallen Apple: Steve Jobs resigns». CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. august 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. september 2011. Besøkt 14. mars 2012. 
  113. ^ «Meet Apple’s Board of Directors». Ethiopianreview.com. 25. august 2011. Arkivert fra originalen 28. september 2012. Besøkt 7. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2012. Besøkt 14. mars 2012. 
  114. ^ «iPhone 4S – Apple Store (U.S.)». Apple Inc. Arkivert fra originalen 26. juni 2012. Besøkt 7. oktober 2011. 
  115. ^ Ionescu, Daniel (7. oktober 2011). «iPhone 4S Pre-Orders Begin, by Daniel Ionescu, PC World, October 7, 2011». Pcworld.com. Besøkt 22. februar 2012. 
  116. ^ «Steve Jobs, Apple founder, dies». CNN. 5. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011. 
  117. ^ «Statement by Apple’s Board of Directors». Apple Inc. Besøkt 6. oktober 2011. 
  118. ^ Murphy, David (29. oktober 2011). «Apple Acquires C3 Technologies, One Step Closer to New Maps App». PC Magazine. Besøkt 30. oktober 2011. 
  119. ^ http://www.bloomberg.com/news/2012-01-11/apple-is-said-to-acquire-israeli-component-maker-anobit-for-390-million.html Apple is Said to Acquire Israeli Component Maker Anobit Technologies for About $390 Million (visited January 13, 2012)
  120. ^ «Apple Reinvents Textbooks with iBooks 2 for iPad – New iBooks Author Lets Anyone Create Stunning iBooks Textbooks». Apple.com. 19. januar 2012. Besøkt 22. februar 2012. 
  121. ^ Yu, Hui-yong. «Apple Said to Lease Office Space in Seattle Tower». Bloomberg.com. Besøkt 8. september 2016. 
  122. ^ Gupta, Poornima (9. august 2011). «Apple briefly passes Exxon as largest U.S. company» (engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 18. april 2012. Besøkt 9. mars 2012. 
  123. ^ Rooney, Ben (25. januar 2012). «Apple tops Exxon as most valuable company» (engelsk). CNN. Besøkt 9. mars 2012. 
  124. ^ «Apple's $46 billion sales set new tech record» (engelsk). CNN. 24. januar 2012. Besøkt 9. mars 2012. 
  125. ^ «Apple now worth more than Google and Microsoft combined» (engelsk). Appleinsider.com. 2. september 2012. Besøkt 9. mars 2012. 
  126. ^ Davies, Rob (2. august 2018). «Apple becomes world's first trillion dollar company». The Guardian. Besøkt 2. august 2018. 
  127. ^ «Apple Launches iPad». 27. januar 2010. Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 27. januar 2010. 
  128. ^ «Apple Tablet Media Event Today: «Come See Our Latest Creation»». MacRumors. 27. januar 2010. Besøkt 27. januar 2010. 
  129. ^ Tony Bradley (29. januar 2010). «AT&T Beefing Up Network for iPad and iPhone». PC World. Besøkt 29. januar 2010. 
  130. ^ Helft, Miguel (2. mars 2011). «Jobs Returns to Introduce a New iPad». The New York Times. Besøkt 23. mars 2011. 
  131. ^ Martin, Mel (18. mars 2011). «iPad 2 supply line affected by Japan disaster | TUAW – The Unofficial Apple Weblog». TUAW. Besøkt 7. oktober 2011. 
  132. ^ «This is the Number of iPods Sold All-Time». Arkivert fra originalen 17. april 2016. Besøkt 8. september 2016. 
  133. ^ «Hold everything». Apple Inc. 
  134. ^ «HD video recording». 
  135. ^ NRK. «Apple lanserer Iphone 7 uten minijack». Besøkt 13. september 2016. 
  136. ^ «Identify your Apple Watch» (engelsk). Besøkt 8. september 2016. 
  137. ^ «Apple Announces iTunes 7 with Amazing New Features». Apple.com. 12. september 2006. Besøkt 7. oktober 2011. 
  138. ^ «Apple TV Coming to Your Living Room». Apple.com. 9. januar 2007. Besøkt 7. oktober 2011. 
  139. ^ «YouTube Coming to Apple TV». Apple.com. Besøkt 7. oktober 2011. 
  140. ^ «Apple Introduces New Apple TV Software & Lowers Price to $229». Apple.com. 15. januar 2008. Besøkt 7. oktober 2011. 
  141. ^ «Apple TV teardown reveals 8GB flash storage, 256MB RAM, leftover iPad parts». Engadget. 29. september 2010. Besøkt 31. oktober 2010. 
  142. ^ «Apple.com — MobileMe — Features». Besøkt 31. august 2008. 
  143. ^ Apple to Establish Susidiary in Oslo http://books.google.no/books?id=XC8EAAAAMBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=stein+terje+skaar&source=bl&ots=uG6-qKIOeh&sig=kVbuccg0ltr5OzYy3l3IVDQUm90&hl=no&sa=X&ei=aLpcT92BE8LE4gTnzq3EDw&ved=0CF4Q6AEwCQ#v=onepage&q=stein%20terje%20skaar&f=false InfoWorld, 25. august 1986. Volume 8, Issue 34
  144. ^ http://www.purehelp.no/company/details/appleab/966058102 Firmainfo for Apple AB hos Purehelp.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]