Det palestinske folk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Palestinere
Palestinere
To jenter fra Bethlehem, 1918.
Antall
10 574 521 (anslått)
Områder med stor befolkning
Palestina  Vestbredden og Gaza-stripen ca. 3 760 000 [1]
Jordan Jordan 2 700 000
Israel Israel 1 318 000
Syria Syria 434 896
Libanon Libanon 405 425
Chile Chile 400 000
USA USA 200 000
Egypt Egypt 70 245
Honduras Honduras 54 000 [2]
Kuwait Kuwait 50 000
Brasil Brasilia 50 000 [3]
Jemen Jemen 24 000 [2]
Australia Australia 15 000
Colombia Colombia 12 000 [2]
Guatemala Guatemala 1 400 [2]
Språk
Moderne språk
Palestinsk-arabisk
Tidligere traditisjonell
Kanaitisk, etterfulgt av Arameisk
I Israel
Palestinsk-arabisk og hebraisk
Diaspora
Hovedsakelig arabisk(Den arabiske verden), Engelsk (anglosfæren) og spansk (hispanosfæren)
Religion
Hovedsakelig Sunni-islam, betydelig kristen minoritet, andre
Relaterte etniske grupper
Andre arabiske og semitiske folkeslag

Det palestinske folk (Arabisk: الشعب الفلسطيني, ash-sha`b al-filasTīni), palestinerne (Arabisk: الفلسطينيون, al-filasTīnīyyūn), eller palestinske arabere (Arabisk: العرب الفلسطينيون, al-`arab al-filasTīnīyyūn) refererer til arabisk-talende folk med opphav i Palestina.

Den samlede palestinske befolkningen i verden anslås å være mellom 10 og 11 millioner, hvorav over halvparten er statsløse, dvs. ikke har statsborgerskap i noen land.[4] Palestinerne er fortrinnsvis sunni-muslimer, selv om det også finnes et kristent mindretall, samt andre mindre trosretninger.

Den første gangen betegnelsen palestinere ble brukt i større utstrekning, som et endonym for å referere til en tenkt nasjon, var før utbruddet av første verdenskrig[5], og det første kravet om nasjonal uavhengighet ble framsatt av den syrisk-palestinske kongress den 21. september 1921.[6] Etter den palestinske fordrivningen i 1948, og i enda større grad etter den palestinske fordrivningen i 1967, ble uttrykket utvidet fra å bare vise til opprinnelsesstedet, men også til en følelse av felles fortid og fremtid, i form av en palestinsk nasjonalstat.[5]

Andel av palestinere som lever utenfor Vestbredden og Gaza-stripen

Rundt halvparten av alle palestinere lever fortsatt i Israel, Vestbredden,Gaza-stripen og Øst-Jerusalem.[3] Den andre halvparten, hvorav mange er flyktninger, bor andre steder, i forskjellige deler av verden. (Se den palestinske diaspora)

Det palestinske folket under ett er representert i det internasjonale samfunnet ved Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO)[7] Den palestinske selvstyremyndigheten, offisielt etablert som resultat av Oslo-avtalen, er en midlertidig administrativ enhet som er nominelt ansvarlig for regjeringsutøvelsen i de palestinske befolkningssentrene på Vestbredden og i Gaza-stripen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Se også: Palestina
Et kart over Palestina, med navn satt av arabiske geografer i middelalderen, med Jund Filastin[2] fremhevet i grått

Det greske toponymet Palaistinê (Παλαιστίνη), som det arabiske Filastin (فلسطين) er beslektet med, forekommer første gang i den ioniske dikteren Herodots verker fra midten av det 5. århundre før Kristus, hvor det refererer til[8] kystlandet fra Fønikia ned til Egypt.[9][10][11]

Herodotus beskriver omfanget i Fifth Satrapy of the Perthians som følgende: «Fra Posidiums by, [...] på grensen mellom Kilikia og Syria, så langt som Egypt, utenom de arabiske områdene, som var fritatt for skatt, kom 350 talenter. Denne provinsen består av hele Fønikia og den delen av Syria som blir kalt Palestina, og Kypros. Dette er den femte satrapi.»

Herodot bruker også uttrykket for hele folkeslaget, som når han taler om «syrerne fra Palestina» eller «palestinsk-syrere»,[12] en etnisk amorf gruppe han skjelner fra fønikerne.[11] Ordet kan sammenlignes med et veld av navn på folkeslaget som brukes i semittiske språk, old-egyptisk Prst, Assyrisk Palastu, og det gammelhebraiske Plishtim, hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive filisterne.[13]

Romerne populariserte ordet Palestina etter den tredje jødisk-romerske krig, da majoriteten av den jødiske overklassen ble tvangsflyttet fra landet efter den romerske seiren.[trenger referanse] Provinsen ble deretter omdøpt fra Iudaea til Syria Palaestina og Jerusalem til Aelia Capitolina. Dette var et forsøk på å fjerne den jødiske forbindelsen til landet, både av navn og av gavn.[14]

Det arabiske ordet Filastin har for det meste blitt brukt for å referere til områdene, helt siden arabiske geografer i middelalderen adopterte dette navnet. Filastini (فلسطيني), avledet av den latiniserte greske betegnelsen Palaestina (Παλαιστίνη), ser ut til å ha blitt brukt som et adjektivisk navneord i regionen så tidlig som i det 7. århundre.[15]

Nablus by på 1800-tallet

Under den britiske mandatperioden, ble ordet «palestinerne» brukt til å referere til alle folk som bodde i området, uavhengig av deres religion og etniske opprinnelse, og de som fikk statsborgerskap av mandat-myndighetene, ble tildelt «palestinsk statsborgerskap».[16]

Etter etableringen i 1948 av et nasjonalt hjemland for det jødiske folk, er ordene «Palestina» og «palestiner» om palestinske jøder stort sett gått ut av bruk. For eksempel endret den engelskspråklige avisen The Palestine Post navnet til The Jerusalem Post i 1950. Jøder i Israel og på Vestbredden identifiserer seg i dag generelt som israelere. Arabiske innbyggere i Israel identifiserer seg som israelere og/eller palestinere og/eller arabere.[17]

Palestinsk språk[rediger | rediger kilde]

Palestinsk-arabisk er en arabisk dialekt som er spesiell for palestinerne, og det er en undergruppe av den bredere levantinske arabiske dialekten. Den har tre primære sub-variasjoner, og for å skjelne mellom dem, brukes uttalen av qāf som en shibboleth. I de fleste byene er det et guteralt stopp; i mindre landsbygder og på landet er det et pharyngealiseret k (en karakteristikk unik for palestinsk-arabisk); og i de aller sørligste områdene er det en g, som f.eks. hos beduinene. I flere landsbyer i Galilea (f.eks. Maghār), og spesielt, men ikke bare, hos drusere uttales qāf faktisk som i klassisk arabisk.

I følge Barbara McKean Parmenter har araberne i Palestina bevart de opprinnelige semittiske stedsnavnene som er nevnt i Bibelen for de stedene som ble dokumentert av den amerikanske arkeologien Edward Robinson i begynnelsen av det 20. århundre.[18]

Palestinske organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Saladin's Falk: Våpenskjold og emblem for Palestina og Den palestinske selvstyremyndigheten

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Palestinians grow by a million in decade». Jerusalem Post. 9. februar 2008. ««208,000 Palestinians were counted in east Jerusalem ... 2.345 million in the West Bank and East Jerusalem, and 1.416 million in Gaza»» 
  2. ^ a b c d «Arab, Palestinian» (engelsk). Joshua Porject. Besøkt 21. september 2008. 
  3. ^ «Memorial do Imigrante» (portugisisk). Governo do Estado de São Paulo. Besøkt 21. september 2008. 
  4. ^ Abbas Shiblak (2005). «Reflections on the Palestinian Diaspora in Europe». The Palestinian Diaspora in Europe: Challenges of Dual Identity and Adaptation (engelsk). Institute of Jerusalem Studies. ISBN 9950315042. 
  5. ^ a b «Palestine» (engelsk). Encyclopædia Britannica. 2007. Besøkt 29. august 2007. 
  6. ^ Porath, 1974, s. 117.
  7. ^ «Who Represents the Palestinians Officially Before the World Community?» (engelsk). Institute for Middle East Understanding. 2006–2007. Besøkt 27. juli 2007. 
  8. ^ With the exception of Bks. 1, 105; 3.91.1, and 4.39, 2.
  9. ^ Herodotus describes its scope in the Fifth Satrapy of the Perthians as follows: "From the town of Posidium, [...] on the border between Cilicia and Syria, as far as Egypt - omitting Arabian territory, which was free of tax, came 350 talents. This province contains the whole of Phoenicia and that part of Syria which is called Palestine, and Cyprus. This is the fifth Satrapy." (from Herodotus Book 3, 8th logos).[1]
  10. ^ Cohen, 2006, s. 36.
  11. ^ a b Kasher, 1990, s. 15.
  12. ^ Herodotus, The Histories, Bks. 2, 104: 3.5.
  13. ^ Plesheth, (fra roten palash eller falash) var et generelt uttrykk blant semittiske språk som betydde «velting og spredning» («rolling and spreading») eller «migrasjon». Det refererte til filisternes invasjon og erobringen av kysten fra sjøen.
  14. ^ «Palestine: History: 135–337: Syria Palaestina and the Tetrarchy». The On-line Encyclopedia of the Roman Provinces (engelsk). University of South Dakota. may–september 1998. Besøkt 19. juli 2006. 
  15. ^ Michael Lecker. «On the burial of martyrs». Tokyo University. ««for eksempel var «Abdallah b. Muhayriz al-Jumahi al-Filastini» navnet på en asket, som levde i Jerusalem og døde tidlig på 700-tallet»»  Se også Palestine Under the Arab Caliphs.
  16. ^ Government of the United Kingdom (31. desember 1930). «REPORT by His Majesty's Government in the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland to the Council of the League of Nations on the Administration of PALESTINE AND TRANS-JORDAN FOR THE YEAR 1930» (engelsk). League of Nations. Besøkt 29. mai 2007. 
  17. ^ Isabel Kershner (8. februar 2007). «Noted Arab citizens call on Israel to shed Jewish identity» (engelsk). International Herald Tribune. Besøkt 8. januar 2007. 
  18. ^ Parmenter, 1994, s. 11.