Flyger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En flyger er en person som fører et luftfartøy. Flygeren sitter typisk i en cockpit. Luftfartøy kan ha en eller flere flygere som del av flygebesetningen ombord. Der det er flere flygere, er en oppnevnt som fartøysjef den andre styrmann. I uformelle sammenhenger benyttes ofte pilot i stedet for flyger, kaptein i stedet for fartøysjef og av og til 2p (2nd pilot), i stedet for styrmann.

Typer[rediger | rediger kilde]

Flygere kan blant annet kategoriseres som:

  • Sivil flyger
Privatflyger
Trafikkflyger
  • Militær flyger
Kampflyger (Noen av disse har spesialiteter (eller tjeneste) som gjør at de kalles enten jagerflyger eller bombeflyger.)
Militær transportflyger

Utdanning[rediger | rediger kilde]

En flygerutdannelse kan enten tas sivilt eller militært.

Majoriteten av privatpiloter tar sertifikatet ved siden av jobb/skole, igjennom den lokale flyklubben. Kostnadene varierer, men ligger et sted mellom 60 – 80.000 kr og kan ta fra et par måneder til over et år å gjennomføre, avhengig av hvor raskt eleven ønsker å gjøre det.

For en sivil trafikkflygerutdannelse er det vanligste private flyskoler. Kostnadene ender da opp på et sted mellom 500.000 kr til 1.000.000 kr og er ofte finansiert igjennom banklån og stipender.

I 2008 startet Universitetet i Tromsø studiet Bachelor i Luftfartsfag. Dette fører fram til trafikkflygersertifikat for fly, men det finnes ikke et tilsvarende tilbud for helikopter. De første kullene startet sin utdannelse ved Trafikflyghögskolan ved universitetet i Lund. Fra opptaket våren 2010 skal selve flygingen skje med utgangspunkt på Bardufoss som opprinnelig planlagt. Selve studiet er dekket av universitetet og tar studenten helt frem til de nødvendige sertifikatene uten å koste noe som helst. I tillegg har studentene muligheten til å søke studielån fra Statens lånekasse for utdanning for å dekke kost og losji. Det er et treårig studie som resulterer i både en bachelorgrad og trafikkflygersertifikat.

Dersom man utdanner seg i Forsvaret er utdanningen gratis, men dette medfører lang plikttjeneste og muligheten for å bli utkalt til krigstjeneste.

Sertifikater[rediger | rediger kilde]

Sivil flygerutdannelse fører fram til ulike typer sertifikater. Sertifikater utstedes av luftfartsmyndigheten i det landet der flygeskolen ligger. I Norge utstedes sertifikater av Luftfartstilsynet. For mikroflygere og seilflygere utstedes sertifikatene av Norsk Luftsportsforbund.

Typer sertifikater[rediger | rediger kilde]

PPL (Private Pilot Licence) Privatflygersertifikat – Dette er det enkleste sertifikatet man kan ha (om en ser bort fra microfly) og gir deg retten til å fly med privatfly uten betalende passasjerer, som et Cessna 172 eller en Piper Archer 3. Du får bare lov til å fly i dagslys og i definerte avstander fra skyer. Du kan ta med passasjerer, selv om du ikke får lov til å ta betalt for å fly, men du kan dele reiseutgiftene med passasjerene dine. For å få PPL må en minst være fylt 17 år, minst ha opparbeidet 45 flytimer og bestått teoretisk og praktisk prøve.

CPL (Commercial Pilot License) Trafikkflygersertifikat – Dette sertifikatet gjelder for ervervsmessig flygning og er det man trenger for å kunne være flyger i ervervsmessig luftfart og motta lønn for det. Du har også lært mer om operasjonell flyging, dvs. flying på større flyplasser, flyging etter instrumentflygeregler (IFR) og under ATC (Air Traffic Control/Flygeleder). For å få CPL må en minst være fylt 18 år, minst ha opparbeidet 200 flytimer (185 for helikopter) og bestått teoretisk og praktisk prøve. Dersom en gjennomfører direkte utdanning til CPL holder det med 150 flytimer (135 for helikopter).

ATPL (Airline Transport Pilot Licence) Trafikkflygersertifikat – Dette er det høyeste sertifikatet, og er et krav før en kan tjenestegjøre som fartøysjef / kaptein i ervervsmessig flyging i et luftfartøy med mer enn en flyger. For å få ATPL må en minst være fylt 21 år, minst ha opparbeidet 1500 flytimer (1000 for helikopter) og bestått teoretisk og praktisk prøve. Hvis man består teorieksamen til sertifikatet før man har logget 1500 timer med flyerfaring, vil sertifikatet være "fryst" til du har oppnådd minstekravene. De fleste større flyselskapene krever at man har ATPL eller "Frozen ATPL" før man kan bli ansatt.

MPL (Multi-Crew Pilot License) Trafikkflygersertifikat – Dette er det nyeste trafikkflygersertifikatet utviklet av ICAO og er et forsøk på å modernisere treningen og sertifiseringen av nye trafikkflygere. Her følger studentene en utdannelsesplan, godtkjent av luftfartsmyndighetene, som har som mål å trene studenten til et nivå som lar han tjenestegjøre som styrmann i kommersielle luftfart som opererer med to piloter. MPL sertifikatet tillater ikke at piloten utfører såkalt singel-pilot operasjoner, men han er selvfølgelig fullstendig trent til å kunne fly og lande alene hvis det skulle bli nødvendig, f.eks. hvis den andre kapteinen/styrmanen skulle få et illebefinnende.

Kategorier av luftfartøy[rediger | rediger kilde]

Sertifikat utstedes for en spesifisert kategori luftfartøy. Det vil si at det er separate sertifikater for:

  • fly
  • helikopter
  • seilfly
  • friballong

Dette framkommer ved at en henger på kategorien luftfartøy som sertifikatet gjelder for på type sertifikat, for eksempel blir da privatflygersertifikat for fly PPL-A (Private Pilots Licence – Aeroplanes) og trafikkflygersertifikat for helikopter blir ATPL-H (Air Traffic Pilot Licence – Helicopter).

Typerettigheter[rediger | rediger kilde]

For at sertifikatet skal kunne benyttes, må det være tilknyttet en typerettighet på en eller flere typer eller klasser luftfartøy. Vanligvis må det tas ut rettighet for hver type luftfartøy, men når det gjelder sertifikat for fly som er slik at det kun er krav til en flyger, gis det rettighet for hele klasser med fly, inndelt i gruppene:

  • Alle enmotors stempelmotorfly (land)
  • Alle enmotors stempelmotorfly (sjø)
  • Alle motorseilfly
  • Hver produsent av enmotors turbo-propfly (land)
  • Hver produsent av enmotors turbo-propfly (sjø)
  • Alle flermotors stempelmotorfly (land)
  • Alle flermotors stempelmotorfly (sjø)

Ettersom hver enkelt luftfartøytype er forskjellig, kreves det at en skaffer seg 'utsjekk' for hver enkelt type/klasse. Dette kalles type-/klasserettighet (type/class rating). For å oppnå type-/klasserettighet på et luftfartøy må man ha et teoretisk kurs, et viss antall timer sammen med en instruktør i henhold til et godkjent program og gjennomføre en avsluttende ferdighetsprøve for en av Luftfartstilsynets kontrollanter. Større fly krever flere timer og simulatortrening i tillegg, ved f.eks. situasjoner som ikke trygt kan gjennomføres i virkeligheten.

Andre rettigheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg finnes ulike bevis som gir rettigheter til å fly under bestemte vær og lysforhold eller å lande med fly på sjø eller snø.

  • IR (Instrumente Rating) Instrumentbevis – gir rettighet til å fly i henhold til instrumentflygereglene (IFR). Dette gir deg lov til å fly i dårligere vær. Du har lært å bare navigere ved å se på instrumentene og du kan trygt få flyet ned på bakken igjen med hjelp av instrumentinnflygingssystemer, uten å se terrenget rundt deg.
  • Mørkeflyging Dette gir deg anledning til å fly mellom solnedgang og soloppgang, forutsatt at værfoholdene er gode nok.
  • Skiflyging gir anledning til å føre fly med skiunderstell som kan lande på snødekte flater.
  • Sjøflyging gir anledning til å føre fly med flottører som kan starte og lande på åpent vann.
  • Acroflyging gir anledning til å utføre kunstflyging og oppvisingsflyging med fly , noe som ofte innebærer uvanlig manøvre med flyet.
  • Instructor Ratings Instruktøbevis – Disse gir anledning til å lære opp elever fram til de ulike typer sertifikater, kategorier, rettigheter etc.

Gyldighetstid for sertifikater, rettigheter og bevis[rediger | rediger kilde]

Sertifikater utstedes vanligvis for 10 år, men de fleste rettighetene må fornyes årlig. Det skjer ved at en må gjennomføre en teoretisk prøve og en praktisk ferdighetsprøve for en kontrollant oppnevnt av Luftfartstilsynet.

Begrensninger[rediger | rediger kilde]

Et sertifikat/bevis er i utgangspunktet begrenset til luftfartøyer registrert i det samme landet som sertifikatet er utstedt. Innen Europa er det stor grad av samordning slik at det utstedes Europeiske sertifikater, rettigheter og bevis. Sertifikater utstedt utenfor dette området kan ikke uten videre benyttes på Europeiske luftfartøy, men det kan være mulig å konvertere til Europeisk sertifikat. Det er særlig flygere som har tatt utdanning i USA som møter denne problemstillingen.

Militære sertifikater[rediger | rediger kilde]

Militært utdannede flygere må gjennomgå en del av den sivile utdanningen og avlegge prøve for å kunne få sivilt sertifikat.

Ansettelse[rediger | rediger kilde]

Fly- og helikopterselskaper ansetter flygere når det er behov, og minstekravet for å få jobb er som regel at flygeren har det riktige sertifikatet og ofte de nødvendige rettighetene. I tillegg stiller selskapene egne krav utover regelverkets minstekrav. Spesielt ligger kravet til flygerens erfaring, vanligvis målt i flytimer, ofte langt over det som er minstekravet for å få få utstedt de riktige sertifikat og rettigheter.

Arbeidsmarkedet for piloter har erfaringsmessig beveget seg i sykluser. Når arbeidsmarkedet er på sitt dårligste er det ofte preget av dårlig økonomiske tider og flyselskap som går konkurs. Ofte mister selv piloter med høy ansiennitet jobben på grunn av nedbemanning og dette bidrar til at de få jobbene som blir utlyst ofte har høye krav til erfaring i form av rettigheter og flytimer. Det er ikke uvanlig at en enkel stillingsannonse kan motta over tusen søknader.

Oppgangstider er ofte et resultat av en bedring i den generelle tilstanden på økonomien, noe som resulterer i en høyere etterspørsel av flyreiser. Flyselskapene utvider ofte, både flyparken og antall ruter, noe som resulterer i et behov på flere piloter i selskapet. Som regel er det de tidligere ansatte, som ble sagt opp i nedgangsperioden, som er de første som blir tilbudt å få tilbake stillingene sine. De første årene i en oppgangsperiode er ofte preget av en relativ høy, men synkende andel arbeidsløse piloter. I takt med at arbeidsmarkedet blir tømt for piloter synker ofte kravet til erfaring fra flyselskapene, og lønns- og arbeidsvilkårene tilbudt blir bedre etterhvert som flyselskapene må konkurrere med hverandre om pilotene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]