Samurai
Samuraier (侍) var kriger-aristokrater i det føydale Japan. De tilhørte den høyeste krigeradelen, buke. Ordet «samurai» direkte oversatt til norsk betyr å tjene, og samuraiene tjente som regel en høyerestående aristokrat, en daimyo. En herreløs samurai kaltes en ronin.
Samuraiene fulgte en æreskodeks, bushidō (krigerens vei), som beskrev hvordan en samurai skulle leve og dø. Oppriktighet, tapperhet, selvbeherskelse, ærbødighet overfor foreldre og en høflig opptreden var viktige dyder i denne kodeksen. Det samme var trofasthet og usvikelig lydighet overfor overordnede. Disse tradisjonene varte lenge etter samuraiene, og var viktig i den japanske hæren helt til etter andre verdenskrig. Samuraiene mistet de fleste av sine privilegier under Meijirestaurasjonen i 1868.
Samuraiens ære var tett knyttet sammen med de nevnte dydene. En plett på æren kunne bare fjernes ved seppuku, det vil si selvmord ved å kutte opp egen buk.
Selv om det ikke finnes samuraier mer så lever de videre som et symbol for det historiske Japan og for klassisk krigermoral. De avbildes ofte i filmer, tv-serier, bøker og tegneserier både i Japan og i resten av verden. Varianter av deres stridsteknikker lever videre i dag som moderne budo-kampsporter som iaido, kendo, judo, aikido og jiujitsu
Utrustning[rediger | rediger kilde]
Den klassiske bevæpningen for en samurai var to sverd, det lange katana og det kortere wakizashi, sammen kalt daisho. Daisho ble båret i obi, på venstre side av kroppen. Katana var forbudt å bære for ikke-samuraier.
En tradisjonell rustning var ni lag med lær, det tilsvarte omtrent like sterkt som stål.