Motorsag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stihl bensindrevet motorsag

En motorsag er en motordrevet sag for å felle og kviste trær.

Motorsager drives vanligvis av en bensinmotor som driver et sagkjede som går langs kanten på et bredt, langt blad. Motorsager har ofte totaktsmotor, da dette gir et best mulig forhold mellom vekt og motoreffekt; en stadig ingeniørmessig ufordring ved produktutviklingen er å utvikle mer effektiv redskap mens vekten holdes nede. Ulempen ved totakt- sammenliknet med firetaktsmotor er bl.a. en betydelig grad av støy.

Mindre motorsager, ofte drevet med elektrisitet, finnes for hobbybruk og mindre skjærearbeid.

Da motorsagene kom gjorde de hogstarbeidet lettere og raskere, men blant profesjonelle tømmerhoggere har motorsagene etter hvert blitt erstattet av hogstmaskiner, som gjør hogstarbeidet langt mer effektivt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sagkjedet på en motorsag

De første brukbare motorsagene kom som tomannssager i 1917. Enmannsmotorsagene kom i bruk like etter den annen verdenskrig. De første sagene ble brukt til felling og kapping. Rundt 1970 ble sagene så lette at de var brukbare til å kviste med. I 1925 kom Fezer & tool eller i dag Festool med verdens første transportable motorsag som kunne brukes av to eller en personer.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Motorsager kan benyttes til:

-trefelling, kvisting og kapping av trær til sagtømmer (skurdtømmer), eller til ved,
-fjerning av problematiske trær som står i fare for å falle ned over veier, bygninger eller mennesker. Her blir gjerne den mer hendige topphåndsaga foretrukket,
-skulptur, produksjon av stoler eller mer raffinerte kunstverk,
-å sage skurdtømmer til firkantet plank direkte ved hjelp av et såkalt "minisagbruk", dette er tidkrevende og kun en løsning for mindre mengder materialer; en typisk kunde vil være skogeieren som ønsker å lage tømmer til egen bruk uten å være avhengig av å leie inn tjenestene til et profesjonelt sagbruk. Til dette benyttes spesielle typer kjeder og stålsverd med mindre fleksibilitet, noe som resulterer i et rettere skjær.
-å sage gjennom metall (f.eks. bilkarosseri) som en del av redningsarbeidet etter ulykker, her kreves det igjen spesialutstyr i form av spesielle kjeder.

Verneutstyr[rediger | rediger kilde]

Hjelm med hørselvern

Motorsag er et kraftig og potensielt farlig redskap om den ikke brukes riktig, derfor bør man alltid bruke verneutstyr når man arbeider med motorsag.

Typer verneutstyr:

  • Vernebukse – på grunn av redskapets utforming og at arbeidet bør foregå i lav høyde ut fra ergonomiske hensyn, er beina sterkt utsatt for kuttskader.
  • Vernestøvler, kan ha ståltupp som gir noe beskyttelse mot fallende kubber eller stokker.
  • Hjelm med hørselvern og visir, beskytter mot hørselsskader, fallende greiner og spruten av sagflis fra maskinen.

I tillegg er det sikkerhetsutstyr montert på selve motorsagen, for å beskytte brukeren ytterligere dersom ett uhell skulle skje. Dette sikkerhetsutstyret inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Kjedebrems - En bøyle montert fremme ved håndtaket like over kjedet på motorsagen. Bøylen er koblet til en kraftig brems som er koblet til drivhjulet som drar kjedet på sagen. Ved tilbakeslag eller andre uhell som medfører fare for at motorsagen spretter opp, vil kjedebremsen stanse motorsagen effektivt før motorsagen treffer brukeren. Denne anordningen er avhengig av at brukeren holder sagen riktig og ikke slipper taket i sagen. På nyere motorsager er det også en lignende bøyle på høyrehåndshåndtaket for at bremsen skal gripe inn tidligere og mer effektivt, men denne kan føre til problemer for uvante brukere.
  • Høyrehåndsvern - Ekstra bredt håndtak på undersiden av gassknappen som beskytter høyrehånden mot slag nedenfra.
  • Kjedefanger/stopper - Stopper kjedet på motorsagen fra å sprette opp og treffe brukeren hvis kjedet skulle briste, noe som kan skje når kjedet begynner å bli gammelt.

Andre verneutfordringer[rediger | rediger kilde]

Brukeren vil puste inn eksos (fra sagmotoren under bruken), samt sagkjedeolje som spruter ut på kjedet for å smøre dette, og spres som en tåke i luften på grunn av kjedets aksjon. Begge deler kan medvirke til alvorlige helseproblemer. For å redusere eksosproblemet finnes det såkalt miljøbensin hvor enkelte skadelige stoffer er fjernet. Denne selges ferdig blandet med totaktsolje på kanner. (finnes også uten for firetaktsmotorer i gressklippere m.m.). Det finnes også biologisk sagkjedeolje som alternativ til den mer tradisjonelle, mineralske oljen.

Se også[rediger | rediger kilde]