Magma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan.

Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen. Magmaen er lett og befinner seg under høyt trykk, og kan derfor trenger opp til overflaten blant tyngre skorpebergarter og strømme ut som følge av jordskjelv og vulkanutbrudd (erupsjon) eller gjennom sprekker og ganger i jordskorpen (intrusjon). Når magma kommer opp til overflaten som flytende steinmasse av 800 - 1250 graders varme, kalles den lava.[1] Ordet "magma" er gresk og betyr grøt eller deig.

Magmaen er lettere enn de nedre, størknede bergartene i jordskorpen, og stiger derfor oppover. Grunnlaget for at jordskorpen åpner for magmaen er ofte enten at det finnes et varmepunkt (diapir) som magmaen stiger opp langs, eller at jordskorpen sprekker som følge av platetektonikk. Av magma dannes magmatiske bergarter som kan størkne allerede under overflaten (dypbergarter), på overflaten (dagbergarter), eller i sprekker som siden blottstilles (gangbergarter). Når magma størkner i sprekker og ganger stivner den sakte, slik at intrusive gangbergarter ofte er grovkornede. Når magmaen trenger helt opp til den kalde jordoverflaten som dagbergarter stivner den raskt og får en mer finkornet sammensetning. I begge tilfeller vil bestandige mineraler krystalliseres i smeltemassen.[2]

består av tidligere utkrystalliserte mineraler, vanndamp, og en rekke ufarlige eller farlige gasser som eksempelvis karbondioksid, metan, CH4, og klor. Vulkansk erupsjon av magma (lava) kan føre til gassutslipp som fører til død blant mennesker og dyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 31.
  2. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 31.
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.