Marie Hamsun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie og Knut Hamsun ca. 1909

Marie Hamsun (født Andersen 1881 i Elverum, død 1969Nørholm) var en norsk skuespiller og forfatter, gift med forfatteren Knut Hamsun.

Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker. Bygdebarn-serien i fem bind (1924–57) følger en søskenflokk på fire, to gutter og to jenter fra et miljø som kan minne om forfatterens oppvekst i Strandbygda, Elverum. De to første er episodiske skildringer av liv og lek på gård og seter gjennom årstidene. Bøkene er oversatt til svensk, tysk, tsjekkisk, engelsk, dansk, latvisk og finsk, og hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den siste av bøkene. Fra sitt liv med Knut Hamsun skrev hun to erindringsbøker: Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959). Jan Troells film Hamsun (1996) bygger dels på Regnbuen, dels på Thorkild Hansens Hamsunbiografi. I denne filmen spilles Marie Hamsun av Ghita Nørby.

Marie og Knut hadde barna Tore, Arild, Ellinor og Cecilia.

Før hun ble gift med Hamsun, hadde hun vært samboer med skuespilleren Dore Lavik.[1]

Knut Hamsun dro fra Marie kort tid før eldstebarnet Tore ble født, for å få ro til å skrive, noe han mislyktes med. Etter å ha mottatt hennes telegram om at hun hadde fått en sønn dagen i forveien, foreslo han selv i brev: «Skal vi kalle ham Tore etter vikinghøvdingen Tore Hund[2]

9.april 1940 var Marie Hamsun på vei til Oslo med hurtigruten da invasjonen kom. Hun skulle se en utstilling av Tores malerier. Båten satte folk av utenfor Drøbak, derfra tok de seg til fots til en gård på Nesodden som også tok imot overlevende fra «Blücher». En buss fraktet flokken til Oslo, og Marie Hamsun tilbrakte dagen hos familien Fearnley i Kirkeveien, som Arild bodde hos. Sønn i huset, Arild Fearnley, mintes at Marie Hamsun etter en lang tenkepause sa: «I grunnen burde vi alle her i Norge bli nazister, for nå etter invasjonen er tyskerne så sterke at vi har ingen sjanser.» Familien Fearnley ble svært rystet over dette.[3]

22.februar 1952 ble Knut Hamsun bisatt fra kapellet ved krematoriet i utkanten av Arendal. Familien var nærmest ribbet etter rettsoppgjøret, og hadde ikke penger nok til å la Cecilia komme fra København.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Dikt
  • 1922: Smaadikte
  • 1934: Vintergrønt
Barnebøker
  • 1924: Bygdebørn: hjemme og paa Sæteren
  • 1925: Barnebilleder, vers, tegninger av Bernt Grønvold
  • Barnebilleder, vers, tonesatt av Ludvig Irgens Jensen, to hefter (Norsk musikforlag)
  • 1926: Bygdebarn: om vinteren
  • 1928: Bygdebarn: Ola i byen
  • 1932: Bygdebarn: Ola og hans søsken
  • 1932: Tripp og Trapp og Trulle, barnevers, tegninger av Ivar Mauritz-Hansen
  • 1955: Tina Toppen
  • 1956: Reisen til Sørlandet
  • 1957: Bygdebarn: folk og fe på Langerud
Erindringer
  • 1953: Regnbuen
  • 1959: Under gullregnen
Om Marie Hamsun

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article579585.ece
  2. ^ Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 76), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5
  3. ^ Gerd Høst: Så mange slags kjærlighet (s. 114-5) forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18886-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]