Lofast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lofast er forkortelsen for Lofotens fastlandsforbindelse – veien som ga Lofoten fergefri forbindelse til fastlandet. Veien går fra Fiskebøl i Hadsel kommune i Nordland til Gullesfjordbotn i Kvæfjord kommune i Troms. Den samlede lengden på veien er 51 km.

Byggingen av Lofast ble vedtatt enstemmig i Stortinget 9. juni 1989. Byggingen startet høsten 1993, og den første stykket fra Fiskebøl til Myrland ble åpnet for trafikk 19. desember 1997. Fra Myrland til Raftsundets østside startet veibyggingen våren 1996, og denne parsellen ble åpnet 6. november 1998. Etter det ble det midlertidig stopp i arbeidet fram til 2003. Lofast ble åpnet av Dronning Sonja 1. desember 2007 og ble da en del av europavei 10.

Statens vegvesen har bestemt at det skal bygges flere rasteplasser og «fotolommer» langs veien enn det som opprinnelig var planlagt. Dette arbeidet skal gjøres i løpet av 2008.[1]

Strid om trasévalget[rediger | rediger kilde]

Det var mye strid om trasévalget da Lofast ble planlagt, og det ble utarbeidet flere mulige traséer. I Hadsel ønsket man sterkt å få bygget tunnel under Hadselfjorden, mellom Fiskebøl og Melbu. Men en slik tunnel ville bli både lang, dyp og dyr, og i tillegg fryktet noen at tunnelen kunne bli farlig og utsatt for jordskjelv, siden grunnforholdene under Hadselfjorden er kompliserte. Dessuten ville dette alternativet gitt den lengste veien, med eksisterende passeringer gjennom tettstedene Stokmarknes og Sortland.

Til store protester fra Hadsel ble Hadselfjordtunnelen skrinlagt på et relativt tidlig tidspunkt, og veien ble i første omgang bygd fra Fiskebøl til Raftsundet.

Veien videre østover bød på flere mulige traséalternativer. Ett alternativ var å bygge ny vei mellom Raftsundet og Kaljord, og oppruste den eksisterende riksvei 822 fra Kaljord til Langvassdalen i Kvæfjord til europaveistandard. Også dette alternativet ville blitt dyrt, fordi det ville koste mye å utvide den eksisterende veien til europaveistandard.

De andre alternativene gikk ut på å bygge vei inn Ingelsfjorden mot Øksfjorden, krysse Øksfjorden med bruer eller tunnel, og videre tunneler mot enten Sørdalen i Kvæfjord eller Kanstadfjorden i Lødingen. Flere av disse alternativene ville medføre minst en lang tunnel.

Alternativet som til slutt ble valgt var vei langs Ingelsfjordens sørside, over Ingelsfjordeidet til Øksfjorden, bruer over Øksfjorden, tunnel på 6,3 km til Sørdalen i Kvæfjord og vei videre til Gullesfjordbotn.

Striden om trasévalget førte med seg mye krangling mellom Vesterålen og Lofoten i avisene og på kommunenivå. I Vesterålen var ønsket at en større del av fastlandsforbindelsen skulle gå gjennom Vesterålen. Nærings- og samfunnsliv i Lofoten mente derimot at det ikke var deres ansvar å oppretholde handelsnæringen i Vesterålen med å kanalisere all turisme gjennom det.

Et paradoks ved Lofast er at veien faktisk ikke går i Lofoten i det hele tatt, men derimot i Vesterålen (Hadsel kommune), Ofoten (Lødingen kommune) og Troms (Kvæfjord kommune).

Protester fra naturvernere[rediger | rediger kilde]

Norges Naturvernforbund har vært skeptisk til Lofast. De og andre naturvernere har kalt Lofast for et alvorlig naturinngrep. Veien vil gå i et område som har vært relativt uberørt. Møysalen nasjonalpark er opprettet ikke langt fra området veien går gjennom, og deler av området er ubebygd og har hatt liten menneskelig aktivitet. Men tilhengerne av veien har argumentert med at området tross alt har hatt noe aktivitet, med blant annet ei kraftlinje gjennom området, og at veien vil gi flere mennesker mulighet til å nyte naturen i området. Dessuten mener de at samferdselen tross alt må komme foran verneinteressene.

Framover[rediger | rediger kilde]

Åpningen av Lofast vil få følger for fergestrekningene til og ved Lofoten. Fylkesråd for næring og samferdsel i Nordland, Sonja Steen, innstilte vinteren 2007 til Nordland fylkesting at fergeforbindelsen Melbu-Fiskebøl skal opprettholdes omtrent på dagens nivå, helst med ei hurtigere ferge, men med mindre fergemateriell enn i dag. Bognes-Lødingen skal få økt kapasitet på helårsbasis og Bodø-Moskenes skal få økt kapasitet i sommersesongen. For Skutvik-Svolvær mente fylkesrådet at fergeforbindelsen bør opprettholdes i full drift i en prøveperiode på to år.[2][3]

Regjeringen foreslo imidlertid i statsbudsjettet for 2008 at fergeforbindelsen mellom Skutvik og Svolvær skulle legges ned 1. januar 2008, mens forbindelsen mellom Skrova og Svolvær omgjøres til fylkesveiferge.[4] Men flertallet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité går inn for at fergeforbindelsen mellom Skutvik og Svolvær skal opprettholdes med én daglig avgang i 2008, som en prøveordning.[5][6]

I Gullesfjordbotn, hvor rundkjøringen der en kan velge Lofast ligger, er det satt av arealer til næringsutvikling og det forventes at dette vil vokse frem her i de nærmeste årene.

Trasé[rediger | rediger kilde]

Hele veien er del av Riksvei E 10.svgEuropavei 10.

Hadsel
Lødingen
  • bro Vesterstraumen bru (305 m) over Vesterstraumen (Øksfjorden)
  • Husjordøya
  • bro Austerstraumen bru (196 m) over Austerstraumen (Øksfjorden)
  • tunnel Sørdalstunnelen (6338 m) fra Øksfjorden til Sørdalen
Kvæfjord

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bladet Vesterålens papirutgave: Lofast gjennom storslått natur. (23. august 2007)
  2. ^ Nordland fylkeskommune: Samferdselsutredning for nordre Nordland /Sør-Troms
  3. ^ Avisa Nordland: Vil beholde lofotferga (1. februar 2007)
  4. ^ Statsbudsjettet – Samferdselsdepartementet (s. 47)
  5. ^ Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 (midlertidig versjon, 30. november 2007)
  6. ^ Avisa Nordland: Ett års prøvedrift Svolvær-Skutvik (28. november 2007)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]